Rett og slett bare tur…

I dag tømte jeg hodet, koblet sammen magebeltet, bånd og tredde selen over hodet på Rex før jeg vandret av sted uten noe som helst annet mål enn naturnytelse! Og den planen gikk helt fullstendig perfekt i boks.

Tenk på det, kun 20 minutters gange fra sivilisasjonen føler man seg som midt i villmarka. Man følger en gjengrodd kjerrevei rundt vannet. Kjenner lukten av fuktig jord og våte høstblader. Kjenner hvordan høstlufta kjøler behagelig i pannen etter en bratt bakke. Fyller lungene med frisk luft og kjenner hvordan naturens kraft fyller en med ny energi. Fabelaktig. Intet annet å si.

Man setter seg på en stein og ser utover det blikkstille vannet der den høstflammende åsen speiler seg med all sin prakt. Ingenting bryter speilflaten. Ingen vak, ingen bølger. Ingenting. Man kan nesten tro at man sitter stille og ser på ett fotografi så stille som verden er. Stillhet ja. Tenk det, rett borti skogen finner vi bolighus, veier, mennesker og folkeliv. Men her inne i skogen, i naturen, ja her hører man ingenting. Ingenting annet enn lyden av ingenting. Stillheten som bare naturen kan gi. Langt i det fjerne hører jeg toget som varsler sin ankomst, så langt der borte. Men her er jeg, i naturen. Ved ett stille speilbilde av stillheten som jeg hører rundt meg.

Med ett brytes speilet av to ender som tar seg en høstlig svømmetur. Så stille og rolige svømmer de langs overflaten i lyset av høstsolen. Tankene er ikke der, hodet slapper helt av mens den studerer de to villdyrene. Så rolige, så alene. Høstluften er skarp og kulden kryper oppover ryggen. På tide å bryte opp. Gå videre. Men man skal ikke lengre enn 5 m før stillheten og roen brytes av en muskler i helspenn og en nese som jobber overtid. Der! Ut av buskaset flyr en bekkasin. Instinktene våkner og roen brytes av intensitet som ligger i luften. En sitrende fuglehund som lydig klasker rumpa i bakken, mens resten av kroppen dirrer etter å fortsette jakten. Å få tak i bekkasinen. Å få utløp for det aller mest grunnleggende som styrer hele han. Men denne gangen slapp byttet unna. Veien går videre opp mot åsryggen. Kanskje neste gang?

Jeg er priviligert og utrolig takknemlig. Tenk at jeg bor i ett land der jeg bare trenger å gå ett par minutter for å komme ut til slike opplevelser. For å kjenne den ekte følelsen av å være til. I naturen. I det elementet jeg så absolutt er ment for å være i? Så nærme, men alikevel så langt unna mennesker, skole, biler og larm. Blant stillhet, dyr og lukten av høst lader jeg krefter. Ingen kaffekopp, red bull eller sjokolade kan veie opp for det energipåfyllet jeg får av naturen. Hjernen har fått en pause fra teorier, grublinger, spørsmål, undring og idéer. Snart er man klar for å gjennoppta tankespinnet, men bare litt til skal jeg kjenne på den gode følelsen av naturens energi. Følelsen av å være midt i ingenting, men samtidig så midt i alt.

Reklame

«hiiit»

I dag har vi trent innkalling og avstandssitt, men mest innkalling.

Var litt treg med å komme meg ut, så ble til at det ble en litt kort tur før jeg måtte suse av sted til jobb. Derfor fikk han være løs så han fikk sprunget fra seg litt og jeg fikk en ypperlig anledning til å trene innkalling. Når han hører etter er han stort sett veldig flink. Har ett høyt tempo og setter seg forran meg nesten hver eneste gang nå. Men når han har noe spennende han skal snuse på/ tisse på/ smake på/ undersøke ytterligere tar det litt lengre tid å få han inn. Her har vi en utfordring å jobbe med. Han må lære seg å avbryte morsomme ting når jeg kaller han inn. Han slippes jo nesten alltid ut igjen uansett, så han kan lære seg å komme først- undersøke etterpå.

Kommanderte bare ett par avstandssitt, litt sånn for å ha trent på det også, og alle minus en var så godt som klask i bakken og veldig flink. En av dem derimot krevde litt strengere stemme….

Vi møtte også en gammel, rund hund med en hyggelig eldre eier på 4-hjuling. Artig duo:)

Røde kors, regn, trening og Fame…

I går var jeg på nok en undervisningsdag i førstehjelp med Røde kors. I dag hadde vi om akutte sykdommer, HLR på barn og blødninger + den bevisste pasient. Nok en dag med spennende lærdom. «Eksamen» nærmer seg, blir spennende å se hvordan det går. Får dessverre ikke vært med på barmarkskurset ser det ut til, men forhåpentligvis blir jeg iallefall godkjent 1.hjelper

Skulle egentlig vært på kurs i dag også, men ulike ting førte til at det ikke ble noe av. I stedet ble det jogging med verdens tyngste ben. Jeg aner ikke hva som har skjedd med dem, men i dag føltes det som om vi var på slutten av ett intervall (du vet de metrene du tvinger deg igjennom for å presse deg maks) hele tiden. Tror rett og slett bare det var en av mine dårlige dager. Har noen av dem innimellom der kroppen bare ikke vil funke slik den bør:p Men vi satte «hunderekord» på turen i dag. Møtte hele 4 hunder mens vi var ute. Først de to harehundene som bor rett borti veien her, så en harehund til på veien hjem og mens jeg sto å pratet med eieren der kom det enda en hund. Moro! Rex er litt overgira på å skulle hilse så, da fikk han ikke lovtil det  i dag. Han må lære seg å roe ned med hunder i nærheten igjen. Litt for ivrig i det siste, sikkert fordi vi møter så få. Stakkaren savner vel kanskje en hundevenn. Kanskje på tide med en tur til Aiko og Kristine?

Jeg har nå fundert ganske mye på dette med apporten vår. Vi har jo jobbet mer eller mindre seriøst med den ganske lenge uten å komme over dette med at han plutselig bare ikke liker den lengre. Etter å ha fundert en del frem og tilbake har jeg nå kommet frem til det at vi tar minst en ukes pause fra alt som ligner på apporttrening, mens jeg frisker opp teorien min. Tenkte å lese «apport» boken min + apportdelen i «fuglehunden» fra perm- perm og så starter vi rett og slett bare helt fra scratch. Nå kan han jo holde ganske bra, men vi starter alikevel helt fra scratch og bygger videre derifra med litt jevn og aktiv trening fremover. Så om flaksen er på min side får vi ett gjennombrudd og har vi virkelig flaks, kanskje Rex kan apportere julegaven sin selv i år? Lov å drømme

I kveld var jeg og Kristoffer på kino. Vi så nyinnspillingen av fame, en morsom og underholdene film i samme gladsjanger som high school musical, men med litt mer seriøst preg. En oppdatert og god versjon av en gammel og brilliant klassiker. Manuset var en del endret, men konseptet var jo mer eller mindre det samme enda. Jeg var meget godt fornøyd, merker jeg savner tiden da jeg gikk i tensing og kunne leke på scenen selv… Kanskje jeg skulle prøvd meg som skuespiller igjen? :p he he

Og så lurer jeg bare på en ting: Hvorfor kan ikke livet mitt også være en musikal? Kongelig om jeg kunne danset og sunget meg nedover gaten og vips ble det fullt liv med dansende, spillende og syngende mennesker rundt meg *drømme*

Det regner og det regner og alt blir så fint og vått…

Kristiansand er under alvorlige angrep fra oven. Moder jord synes tydeligvis at Kristiandsand har ett stort behov for å vaske seg litt… Det har nå regnet sammenhengende i over ett døgn og ingenting tyder på at det har tenkt å gi seg med det første…

Dette fører til at min motivasjon for lange turer synker litt. Jeg er jo ett luksusdyr fra det tørre østland og er ikke vant med slikt vær over lengre tid. Høsten er og blir en vakker årstid. Trærenes nydelige rødlige og gulige flammende farger er helt nydelig. Sommerens spiring og blomstring er forbi og vinterdrakten er på vei frem. Nydelig. Men tross nydelig skogsskue og ett inspirerende terreng ble det i dag ingen lang tur. Var vel ute i ca en time, gikk for det meste langs med skogsbilveien.

Jobbet mye med innkalling og avstandssitt i dag. Har funnet ut det at Rex begynner å bli litt voksen nå og med all skryten jeg har fått om han på ulike treninger så burde jeg kanskje prøve å få surret oss til en jaktprøve eller ti. Hadde jo vært morro å fått en premie på han Men, før vi kan tenke noe mer på jaktprøve har vi litt grunndressur som må skjerpes. Avstandssitten må terpes, likeså med innkallingen. Jeg må ha en følelse av at han er trygg på disse to før jeg kan tenke noe mer på jaktprøve i allefall. Søket er godt nok og fuglearbeidet hans er vel egentlig også ganske greit, utfordringen blir å komme opp til han i stand, få han til å sitte under flukten til rypa og at han kan kalles inn ved behov (f.eks avslutning av slipp). Kan ikke hyle og skrike på en jaktprøve, så da må man terpe hjemme.

I dag prøvde jeg meg på innkalling med provokasjon. Hadde Rex løs, kalte han inn for så å kaste en gjenstand ut i skogen (= spennende lyd som han vil sjekke ut). Provokasjonsidéen funket gull. Rex stoppet nesten hver gang for å se om han skulle sjekke ut hva det var for noe gøy der ute i skogen. Første gangen gikk han ut i skogen litt og jeg måtte ta i før han hørte. Men mot slutten var det bare å legge på en innkallingskommando i det han stoppet opp så kom han. Hurra! Vi er på rett vei og her skal det jobbes videre. Utfordringen er definitivt det å få Rex til å avbryte det han synes er morsomt for heller å komme til meg. Om han bare er passelig interessert i omgivelsene kommer han som en kule nesten alltid. Avstandsitten funket glimrende hver gang i dag. Midt mens han var ute på springmarsj ga jeg kommando, og det mer gira han var det fortere satte han seg. Her tror jeg det egentlig bare er repetisjon til det uendelige som behøves. I allefall om det forsetter som i dag så slipper vi noe særlig korreksjon, stress, mas eller læring her

Prøvde oss også på litt «grip og bær»- apporttrening. Det funket sinnsvakt dårlig. Han åpnet så vidt munnen, men så snudde han bare hodet vekk og overså meg (og apporten) slik han pleier. FRUSTRERENDE ! Men siden ting ikke har blitt bedre av å la han slippe unna før prøvde vi oss i dag på å legge den inn for så å få han til å være den. Det førte til at han bar den fint (hurra), men med utrolig lite motivasjon og glede. Prøvde å løpe og tulle litt for å øke motivasjonen. Det hjalp litt, men ikke nok. Skjønner virkelig ikke hvorfor det er sånn. Hjemmer er han superivrig hver gang jeg drar frem apporten og løper av sted og ut i søk som bare det. Men på tur så kobler han helt ut. Sliter generelt med kontakt på tur. hmm… kanskje vi må begynne å jobbe og kreve litt mer av han på tur? Slik at han venner seg til at tur også kan bety jobb? hmm.. begynner egentlig å gå tom for løsninger her, så har noen glupe idéer er det bare å dele dem

Bilder av den umotiverte apportør:

«teite, teite dame!»

Rex søker frelse fra apporten

Sigrid er sprek og Rex er flink

Tok tyfoidvaksinen i dag hvilket resulterte i en lettere støl arm. Føltes som om jeg hadde tatt 100 push- ups på en arm. Derfor utgikk det meste av dagens styrketrening, men jeg var alikevel sprek og flink. Jogget 20- 30 minutter med mye oppoverbakker. Blir så stolt av meg selv, må være første gang på snart 10 år at jeg klarer å gjennomføre 2 planlagte treningsplaner på rad Meget spent på om det blir en til i denne rekken. Rekorder hver gang

Ved siden av løpetur har Rex vært på litt vanlige turer og så har vi trent litt apport. Jobbet litt med søk innendørs i dag. Gjemte apporten og Rex måtte søke den opp. Jeg får stadige bevis på at Rex kanskje ikke er så glup, men jeg mistenker han også litt for å spille dummere enn han er. Som i dag. Jeg la apporten inni buret og selv om han løp rett forbi flere ganger plukket han den ikke opp. Sto heller og så på meg for å spørre om jeg kunne hjelpe. Kanskje jeg har vært for flink til det før? Føler kanskje at han til tider er litt vel avhengig av meg. Tror vi skal bli litt «slemmere» med han slik at han må løs litt flere problemer på egenhånd..

Men tilbake til apporten i buret. Jeg overså stirringen ga ny søk og apportkommando for så å snu meg halveis rundt og se på tv mens Rex jobbet. Først sto han bare der og logret slik han pleide, men så fant han plutselig ut at han kanksje skulle jobbe litt i stedet og plutselig hørte jeg det skranglet i buret og Rex kom med apporten. Applaus til flink hund! Tok en pause for så å ha ett søk til. Da ble han forstyrret av at gutta kom inn døra, men etter litt surr og hilsing på de hentet han den siste apporten og Sigrid ble meget fornøyd og stolt. HURRA! Håper vi kan fortsette slik:)

På tide å flytte på flesket…

Siden jeg har vært flink til å utsette Rex for diverse fysiske utfordringer som kløv, sykkel og trekk i det siste fant jeg ut at det i dag var på tide at jeg kanskje utsatte meg selv for litt fysiske utfordringer. Og det viste seg fort å ikke være en dag for sent…

Jeg har aldri vært noen storløper. Eller jeg hadde kanskje ett sognsvannrundt eller to som sprek når jeg var liten, men utover det har vel løpekondisen aldri vært spesielt aktivt utfordret. Jeg har alikevel nesten alltid klart å løpe ett godt stykke når jeg først har dratt meg ut på en joggetur fordi jeg ellers har vært aktiv. Men etter dagens økt kan jeg konkludere med at jeg har ett stykke igjen til jeg kan jogge langt på tur. Kondisen var bedre enn først fryktet, men langt fra noe å skryte av. Kjørte litt intervallbasert løpetur (jogge-spurte–jogge-gå- repetere) og var vel ute i ca 30 min. Ganske varm og god når jeg kom hjem, men heldigvis uten hodepine som jeg lett får av fysiske anstrengelser for tiden (tror rett og slett kroppen min lider av sjokk over fysisk krevende belastning).

Etter joggeturen ble det 20 min med tøy og bøy etterfult av litt styrketrening. Her var formen enda værre. Jeg har alltid vært sterk selv om jeg aldri har drevet aktivt med styrketrening og med det klart meg bra når vi har hatt styrketrening i gymmen og lignende. Men i dag var det langt frem til «sit-ups til man går lei» og 15 push- ups med strak kropp og nesa i bakken. Huff, er nesten ikke annet å gjøre enn å le og begynne å kreve noe av seg selv igjen:P

Jeg er kronisk lat, men skal prøve å sette meg som mål nå å repetere dagens treningsøkt annehver dag fremover. Så blir det nok straks bedre

Røde kors kurs og kløvtur:)

I dag har Rex drevet med styrketrening, nærmere bestem transport av 5kg tung kløv frem og tilbake til Joker. Den var kanskje litt i overkant tung fant jeg ut, så neste gang får vi ta ut litt vekt. Han er ikke i like god kløvform som han var i sommer gitt. Tipper at 3-4 kg hadde passet han litt bedre i dag. Men han jobbet jevnt og trutt og bar kløven fint av sted uten de store problemene, han ble bare litt daffere enn det han burde bli mot slutten av turen. Tar vel ca 20 min hver vei å gå til Joker. Vel fremme på Joker fikk Rex pause mens jeg skaffet meg fri i januar og februar + kjøpte melk og juice til Kristoffer. Rex fikk schmackos som kos for turen

I kveld har jeg vært på kurs med Røde Kors og siden Kristoffer hadde fri i dag ble han med også. Vi begynte i dag med litt mer inngående førstehjelp og hadde flere øvelser. Synes kurs er gøy og nå som vi har begynt med litt mer øvelser og dyperegende teori begynner ting å bli enda mer spennende. Til nå har jeg mer eller mindre kunnet det meste, mens jeg i går lærte litt nytt og fikk repetert en del av det jeg hadde glemt. Førstehjelpskurset på Øytun var faktisk veldig bra i forhold til hva jeg har tenkt til nå. Utrolig mye vi har vært igjennom der som jeg nå får reperetert, oppfriskhet og ytterligere forsterket inni hodet

Snakket også med dem om barmarkskurset, men dessverre ser det ut til at det ikke finnes noen annen mulighet enn å være med på hele kurset for å få det godkjent. Med flaks kan jeg kanskje slippe å sove ute den ene natta, men det blir alikevel alt for lenge for Rex å være alene hjemme tror jeg til at det går. I tillegg har jeg ikke fått fri fra jobb, så slik det ser ut nå er denne helgen umulig for meg å få vært med på. Skal jobbe litt mer for å få fri i morgen når jeg skal på jobb, men jeg begynner å miste håpet. Litt kjedelig, for uten kurset kan jeg jo heller ikke bli ordentlig med i hjelpekorpset. Neste kurs blir ikke før til høsten igjen

Jobbhelg…

Denne helgen har jeg stort sett bare jobbet. Ikke så veldig spennende for Rex med andre ord.

Men før jobb i går fikk familien seg en koselig liten tur ut i skogen. Vi gikk på leting etter en ny bålplass idag. Høstsolen skinte så fint at det var litt for dumt å sitte inni skyggen under trærene på den andre bålplassen vår. Så da gikk vi vekk fra veien, innover ett hogstfelt og før vi visste ordet hadde vi funnet oss en ny plass rett ved Sagvannet og midt i solsteiken. Herlig:) Ved ble samlet inn, denne gang uten sag og samekniv hvilket ble ett litt spennende prosjekt. Men vi fikk fyr i bålet og ettehvert fikk vi faktisk grillet oss noen pinnebrød også. Kristoffer hadde stått for miksingen så da ble det kanelpinnebrød. NAM! Smakte nesten som eplekake. Rex syntes også det var snadder, selv om han syntes det var litt vel varmt da.

Det var vel kort fortalt helgen, i morgen starter nok en uke. Røde Kors- kurs både i morgen og til helgen, men slik det ser ut nå får jeg ikke fri fra jobb og må derfor jobbe den helgen jeg egentlig skal ha barmarkskurs i november. Det var litt kjedelig, for får jeg ikke godkjent det kurset får jeg heller ikke blitt med på leteaksjoner og annet hjelpekorpsarbeid, blir bare sanitetsvakter. Men skal høre på kurset i morgen om vi kan finne en løsning

Fri(sk)het !

Endelig har kroppen min overvunnet de fremmede troppene av bakterier og virus og jeg kunne igjen bevege meg ut uten pustebesvær og utmattelses av ingen anstrengelse. Hurra!

Og for å nyte min nyvunnede frihet tok jeg med meg Rex på en real rundtur i dag. Rex har på omtrent hvert eneste tur vi har gått prøvd å trekke meg med inn på stien på Linvann, så i dag fikk han endelig ønsket sitt oppfylt. Ekspedisjon Linvann var i gang. Starten av turen gikk på en relativt tydelig sti etterfult av en mindre tydelig sti gjennom ett flott område med masse grønn lyng og furutrær. Så kom vi ut i ett gammelt hogstfelt, som var såpass gjengrodd at det bare så ut som ett fantastisk flott og åpent landskap. Nydelig! Må innrømme at det var ganske så deilig å være på tur igjen. Høstsolen var med oss hele veien. Den er på mange måter varmere enn annen sol. Når de første minusgradene bringer frem frostrøyken varmer høstsola utrolig godt

Etter en «nyte utsikten»- pause på i det gamle hogstfeltet begynte en spennende vandring videre inn i skogen. Vi beveget oss inn i nye områder og jeg var litt spent på om vi skulle finne veien. Vi krysset myrer, falne trær og flere skogbruksfelt før vi fant ett nytt skilt mot destinasjonen vår (og en ny vei tilbake til utgangspunktet, kjekt når vi skal finne veien hjem igjen). Herifra gikk det mer eller mindre strake vegen over stokk og stein på en tydelig og god sti, og plutselig Linvann der i all sin prakt. Blikkstille med den høstkleddeåsen som speilet seg. Bare noen få vak brøt overflaten (forøvrig de første jeg har sett noe sted til nå). Her ble det en liten pause for å nyte utsikten, men siden det begynte å bli kveld ble vi ikke så alt for lenge. Kjekt å finne veien hjem igjen før det blir mørkt

Vi fulgte en skogsbilvei videre rundt vannet og nordover ett godt stykke før veien delte seg og vi fulgte skiltene mot Sagvann. Problemet var bare det at stien vi skulle følge gikk gjennom det som nå var blitt ett hogstfelt (mye hogstfelt her)= ingen sti eller merker lenger. Så da var det bare å bruke det innebygde kompasset, solen, en dose fornuft toppet med magefølelsen og satse på rett vei gjennom hogstfeltet. Dette førte oss ut på en myr der vi måtte passere en bekk før vi snart fant stien videre (hurra for en fungerende magefølelse).

Rett borti svingen tok plutselig Rex helt av. Han begynte å dra som en gal mens han bjeffet og snuste. «Hva er det som skjer nå?» tenkte jeg, men i det vi rundet svingen fant jeg ut at Rex har alterntive talenter om rypa skulle bli utryddet. Innover i skogen spratt og hoppet det mang en hvit rumpe. Rådyr! Utrolig gøy å se litt ville dyr så nærme Måtte roe ned Rex litt da, så han ikke bjeffet dem over alle hauger, hvilket gikk veldig bra og vi kunne se på rådyrene i skogen. Morro, morro!

Herifra var det vel egentlig mer eller mindre strake veien hjem, ett stikryss som magefølelsen fikk testet seg igjen og en elvepassering før vi omsider var tilbake til utgangspunktet og kunne gå den lille stripen langs veien ned igjen til huset der te og kveldsmat ventet. En herlig tur!

Lenge leve fri(sk)het!

Photoshoot

Skiltet som førte oss inn på Rex sine ville drømmeveier

Høstkunst….

Åpent landskap

Linvann i høstprakt, rart vi synes høsten er en fin tid?

Sørlandets første vak

JA! vi er på rett vei hjemover

Vi kom oss ett stykke mot kveld før vi kom oss hjem, men da fikk vi jo med oss en vakker solnedgang

Kontakt og apport + Bildeblogg: Gutta på tur

I dag har jeg trent litt grunnleggende kontakt med Rex og han var overraskende flink. Tok greia med at han skulle sitte på min venstre side lynkjapt og holdt en intens og god kontakt (hva gjør man vel ikke for en liten godbit:P). Hurra! Vi må selvfølgelig terpe på akkurat hvor han skal sitte og sånn etterhvert, men siden jeg aldri egentlig har trent særlig konsentrert på kontakt sier jeg meg fornøyd med innsatsen i dag

Etter litt kontakttrening prøvde vi oss på apporten igjen. Forrige gang fikk han ett tulltak med at han ikke ville gripe, men i dag var han übergira og klar. Tok ett par søk ut i terrenget ved verandaen før vi prøvde oss på en dirigering. Her dreit jeg meg litt ut og korrigert Rex for å gå mot feil gjenstand litt for fort. Dette gjorde han usikker men han kom seg til rett gjenstand, plukket den opp og tok den med tilbake, men han slapp den før han hadde satt seg ned. Rex er egentlig ganske så var på kroppspråk og korreksjon, så her har jeg noe å jobbe med. Han responderer godt på korreksjon der det er ting han er sikker på, men slike tilfeller som i dag tror jeg at jeg skal være forsiktig med å korrigere før han kan det bedre. Dagens resultat ble nemlig at han (nok en gang) syntes apportdummien var ekkel. Fysj om han skulle ha noe slikt i munnen. Men jeg la den bestemt inn igjen, gikk en liten runde med han før han vi tullet litt løs ved å leke bajas i terrenget. Avsluttet hele økten med en «sitt og grip» situasjon og da det gikk uten problemer (hjalp å løsne opp litt) ga vi oss for i dag med at Rex fikk leke litt med Ludo mens jeg samlet opp gjenstander og så gikk vi inn.

Bildeblogg: Kristoffer og Rex var på tur i skogen tidligere i dag mens jeg var på skolen, og her er deres beretninger

Selvfølgelig måtte man ta sæ en liten tur opp i skogen, for det e jo tross alt der  vi like oss best nu som flåtthalsbanne e kommen på plass 😉 Tanken va en joggetur helt til knærne mine ikke klarte mer, og så ta turn hjem til matmor (vår begges matmor that is 😀 ) som kom hjem fra skolen i tide for en avslutta tur. Vi kom ut litt seinere enn beregna, for MÅTTE jo bare skryte til Kristine om hund æ skal skaffe mæ først (det e en Shiba Inu, for dem som ikke viste det. Også kalt en Aiko mini), men vi va nu ute ca. ti på tolv.

Det bar avgårde, me musikk i øran og me tursko på beinan. For dem som savne litt innlevelse i det æ skriv her, kan fære på http://www.youtube.com og bare søke på «kjempeform», da har du den type musikken som fikk mæ avgårde 😉

Vel, her starte bildan:

Første stopp blei ve grillplassn vi trean spiste pølse for ei stund sida, måtte bare dokumentere at æ fant frem :p

Rex fikk bestemme kor vi for derifra, og da ville han til vanne.

Fant oss en liten kænou også! Flink søkehund 😉

Rex fortsatte å bestemme vei, og kor bedre enn midt inn blant alt i hele verden? Rex e den svarte flekken ca, midt i bilde :p

Grillplass, kano, vann og hytta. Den hund her finn alt et ubrukelig friluftsmenneske som mæ treng for å overleve ;p

Mens han sprang avgårde og knaska i sæ godbita (det du finn i handa mi), fant æ ut at æ måtte bidra mitt til fellesskape:

Og Rex takka ja for alt han fikk. Godt fornøyd bar turn videre.
Æ tenkte: «vi tar til venstre nu siden vi tok til høyre iste og havna utafor veien. Ergo, vi må komme tilbake på veien snart!»

Så feil kunne man ta, men man fant andre flotte ting å se på 🙂

Dette bildet heter: «Hund på ville veier». Intern humor me mæ sjøl, så forstår det om du ikke synns den va arti :p

Følte han hadde fortjent en liten slurk, og så fort han blei vist kor bekken va, stupte han uti og tok sæ nån gode munnfulla 😀

E vel gjerne tydelig kem som e mest gla for å være ferdi me turn? :p Måtte gi sæ etter ca. 40 min jogging, og traska derifra rolig og beregna ned til en Sigrid som tok oss imot me åpne arma 🙂