Skogstur før stormen…

Nå er det kanskje ikke helt storm utendørs, men det blåser godt i tretoppene og hviner rundt hushjørnene. Novembervinden som har tatt for seg av andre landsdeler har visst kommet på ett lite besøk til Ås også. Blir spennende å se hvordan det ser ut utendørs her i morgen.

I dag har vi gått oss en tur i skogen, dessverre glemte jeg å tenke på å ta med kamera. Ikke at det egentlig hadde hatt så mye å si for vi klarte å gå ut i det skumringen kom og innen vi var hjemme igjen var det mørkt. Dagens tur gikk til pumpehuset og så en runde i skogen før vi kom ut igjen på asfalten og vandret hjem. Deilig å få seg en tur ut i skogen igjen, selv om vi ikke så all verdens da. Men vi så nok til å finne veien gjennom tette trær og ikke minst ett flaksedyr. Litt usikker på hva slags fugl vi så, men det kan ha vært en ugle kanskje? Var iallefall relativt lydløs, lys brun i fjærene og ganske sto (så større ut enn due).  Den fløy dessverre litt for fort…

Rex var i himmelen og løp sikksakk med nesa i full aktivitet mellom alle trær og stier han kunne finne. Han trakk veldig ujevnt i typisk Rex stil: full gass, full stopp og like brå start igjen, inn til pumpehuset. Men i skogen var han så ivrig at han trakk mye jevnere og lå hardt i selen nesten hele veien (om vi ser bortifra den intense sikksakk gåingen).

En fin tur i skumringstimen med Eirik og Kaisa. Hundene ligger nå krøllet sammen forran ovnen og vi er vel alle glade for at vi har ett hus å være inne i som ly mot vinden 🙂

Og sist men ikke minst; første søndag i advent i dag. God adventstid!

Reklame

Joggetur…

Lenge siden sist nå, men i dag kom vi oss omsider ut på en aldri så liten løpetur.

Rex hadde definitivt behov for å strekke på beina etter litt for mange rolige dager og jeg kjente at flesket hadde godt av å få flytta litt på seg det også 😛 Løp/ jogget/ gikk i en 30 minutters tid. Formen var overraskende god med tanke på at det har vært sparsomt med trening i høst. Vanskeligste var i grunn pustingen, når jeg blir andpusten og anstrengt virker det nesten som om jeg får starten på ett astmaanfall (kalt dårlig kondis) og det fører med seg at hele kroppen blir ukonsentrert på det den driver med. I dag gikk det bra, men jeg har tidligere hatt noen flotte tryn på akkurat det der. Har vel litt kondis igjen å trene fram gitt… Men til mitt forsvar har jeg jo i grunn aldri drevet noe særlig med løping utover gymtimene på skolen! 🙂

Beina holdt derimot relativt bra, og hadde luftinntaket vært tilstrekkelig tror jeg ikke de egentlig hadde bydd meg på særlige problemer. Men kjenner jo at dem har fått strekt seg dem også 😉

Rex på sin side syntes 30 min jogging var alt for lite og løp så ivrig han fikk lov til hele veien. Siden det er lenge siden sist vi var ute hadde jeg Rex med i bare halsbåndet. Trengte liksom ikke full trekkraft. Fungerte greit, men han var litt i overkant ivrig og vi måtte minne han på hvor han egentlig skulle oppholde seg når han fikk beskjed om å «gå pent». Han har nemlig en lei tendens til å trekke over mot motsatt sidde av der han skal gå og havner med det lett inni beina mine. I fin fart og på ujevnt underlag er ikke en setter i beina det jeg har mest lyst på for å si det sånn… Heldigvis slapp vi unna ulykkene, løp bare på han en gang, og vi kan begge si oss fornøyd med en liten løpetur 🙂

Ny bok i posten: Opplevelse villmark

Nå har jeg fått en ny bok i posten fra bokklubben: Opplevelse villmark

Og jeg gleder meg som en liten unge til å lese den, da blir det ny bok på listen over bøker i bokkhylla. Boken har fått masser av god kritikk, så jeg er veldig spent.

Ellers skriver jeg om kartlegging av  opplevelsesverdier i skog og har vært på første møte med veilederen min på masteren.

Rex sløver og synes jeg er halvkjip for tiden, men vi trente litt apport i morges og Kaisa (med Eirik) kom på besøk i går. Så Rex er ganske lykkelig for akkurat det. 🙂

Rex er en fantastisk hund…

Som alltid denne høsten har timeplanen min vært overfylt noe som dessverre fører til en stillestående blogg. Jeg lærer ting, vi har gått etappe to av jotunheimstien og Rex bor litt her og der.

Dagens blogg blir en liten refleksjon om min firbeinte venn mens vi sitter og venter på toget. Sånn i det daglige er jo Rex på mange måter bare Rex. Han sitter pent ved sengekanten min med ett håpefullt blikk om tur når jeg våkner. Han logrer seg ut i gangen og svinser seg bortover veien mens han leser «morgenavisen» og innimellom legger igjen sine egne innlegg i dagens debatt om nabolagets riktige herre. Når jeg sier » ha det bra» for å gå på skolen ser han på meg med sine sorgtunge øyne fører han glemmer at jeg er på vei til å forlate han og han heller priorterer dagens dentastix. Når jeg omsider kommer hjem igjen(det være seg etter 5 minutter eller 5 timer) møter han meg med logrende hale og vakker (?) sang. Klar for tur, kos, trening, mat eller hva annet jeg måtte ta han med på.

Men, det jeg i denne daglige tralten ikke tenker over er hvor fantastisk han egentlig. Jeg er jo vant med at han er som han er: semi-lydig og stort sett alltid med et avslappet forhold til omgivelsene. Men det å  ta med seg en hund på tog, buss, bane, glassheis, svingdør, rulletrapp, fly eller på en togstasjon med masse folk er ikke bare bare. Med mindre man har en slik fantastisk hund som Rex. Han slapper av uansett han, tar alle transportmidler som den største selvfølge og ligger rolig og observerer verden rundt seg eller sover litt mens vi er underveis fra ett sted til ett annet.

For meg er det normalen, men på reisens vei møter man plutselig noen som ikke kjenner superRex fra før. Og gjennom øynene til alle disse menneskene som ser på den avslappede, sindige og harmoniske settergutten min innser hvilken fantastisk hund jeg har. Vel er han kanskje hverken utstillingsstjerne, lydighetskonge eller jaktchampion, men Rex rager ganske høyt på listen over hundeverdenens harmoniske representanter og gode samfunnsborgere. En så omgjengelig og enkel reisekamerat på livets landevei er jammen ikke enkelt å finne.

Hurra for Rex som er best i hele verden på å følge med på reisene og opplevelsene i vårt kollektive samfunn!:-)