Ensom jordtime…

image

Rex har dratt til fjells for å nyte påskeferien til det fulle, mens jeg må bli igjen noen dager i sivilisasjon i ett forsøk på å få tatt igjen litt skole. Leser og pugger om planer, planprosesser og planlover. Forhåpentligvis kan jeg planlegge noe når jeg er ferdig;-)

I dag har det vært, som kanskje mange har fått med seg, earth hour eller jord time som en vennine av meg skrev på fjesboka. Her i huset fyra vi i ovnen og slukket alle lys. Tale hadde stor glede av å få skru av utelyset før hun og Ymse dro ut på sykkeltur. Så da var jeg plutselig ensom igjen da…

Og i grunn var det ganske fint å sitte der forran ovnen i mørket. Høre på knitringen og sprakingen fra veden som brant. Kjenne varmen fra flammene og se hvordan det gule og oransje lyset fra flammene kastet lekende lys på tak og vegger. Mens jeg satt der og fant roen i hverdag fant jeg ogå ut en av grunnene til at jeg elsker hyttelivet. Den varme og beroliggende knitringen fra peisen. Kanskje er det ett eller annet innstinkt om viktigheten av varme fra fortiden som slår inn? Ikke vet jeg, men det ovnvarmen føles beroliggende, litt betryggende og i grunn riktig så koselig. Jeg liker denne roen man får når hverdagen skrus av litt. Sikker sunt for en halvstresset student.

Da Tale og Ymse kom inn igjen var det enda 20 min igjen av jordtimen så da ble vi jentene sittende å prate forran ovnen. Veldig trivelig, vi fant blant annet ut at vi er veldig glad for at vi setter pris på slike ting som lukten av varm vårskog, det glade ved en kvitrende morgenstund eller den gode roen og varmen fra flammene til ett bål. Kanskje har vi mennesker mer
liggende i oss enn vi velger å ta innover? Kanskje har vi instinkter og underbevisst hukommelse fra fortiden som gjør at vi liker dette så godt? Sliter moderne mennesker med stress og depresjoner fordi de prøver å undertrykke instinktene som gjør oss til en del av naturen?

Om ikke earth hour redder verden gir den oss iallefall en times avbrekk fra det moderne og muligheten til å finne roen med andre aktiviteter.

Reklame

På oppdagelsesferd i gammel skog…

I dag har vi vært på oppdagelsesferd i den samme skogen vi egentlig alltid har gått tur i, vi bare oppdaget ett nytt stinett. Og at skogen var minst dobbelt så stor som vi trodde.

Vi vandret innover mot pumpehuset før vi tok av inn i skogen på den stien Rex alltid prøver å dra inn på, så i dag burde han være fornøyd med veivalget 😉 Derfra var det fin sti i ca 100 meter før stien smalnet innunder en haug av greiner overalt og brått så var den borte og vi sto midt i skogen med kun svake antydninger til stier, en nese og en magefølelsen til å finne veien ut igjen. Litt hit og dit, under og mellom kvister på myk mosebunn mellom skarpe grantrær gikk det og plutselig var vi ute på en sti jeg mener vi har klart å surre oss inn på en gang før. Hvordan er jeg ærlig talt ikke helt sikker på, men det området vi nok kom inn i var virkelig fint. Stier i alle retninger med tørt og fint dekke. Varierende skog mellom lys og relativt åpen løvskog til tyngre og tettere granskog før vi havnet i blandingsskog med lyng, gran, løvtrær og busker. Fra barnåler og gjørme, til mose og gress. Grønt og velduftende urskogspreg til nyhogd granskog som også lukter fabelaktig. Fuktig jord, friske nåler, søt vårluft. For en fantastisk opplevelse for sansene. Varierende lys, duft og siktforhold, variert underlag og variert kuppering.

Dagen i dag var regelrett en fantastisk opplevelse av naturen og ett godt pusterom fra skolearbeidet og forsøkene på ett hverdagsliv. Vi gikk oss litt bort og havnet plutselig på noen stier igjen som vi ikke visste hvordan vi hadde kommet til i utgangspunktet. Men nese og mage fant veien og til slutt var vi tilbake ved pumpehuset etter en fin og opplevelsesrik tur gjennom gammel skog på nye stier. Håper vi finner veien tilbake igjen, for dette var turområder slik jeg liker dem 🙂

En søndag…

«uuuuweeuhh!» *klynk, kynk* «uuuweeh» hilsen Rex. Hekla har løpetid og Rex har så absolutt fått med seg det. Spurte han på spøk hva han ville at jeg skulle skrive om dagen; en sutrende klagesang og småklynking var det jeg fikk til svar. Han syntes visst ikke at det var helt kult at damene ble satt ut for natten… Hekla er enda i startfasen da, så han får seg noen karameller i løpet av en dag og klynker heldigvis ikke konstant. Bare litt ekstra klagesak når noe skjer og usedvanlig stor interesse for bakken utenfor her… he he, hannhunder er som mannfolk 😛

I dag har vi hatt en relativt avslappende søndag. Planen var egentlig at jeg skulle være flink pike å gjøre noe skolearbeid. Fant derimot ganske tidlig ut at det ikke kom til å skje så da holdt vi hviledagen hellig til fordel for sol, bok og tur. Gikk en times tur på nye stier i skogen med Hekla og Rex. Strikken i magebeltet mitt har røket så Rex luftes for hånd på slike vanlige turer, ingen gunstig løsning og jeg tror ny strikk begynner å nærme seg toppen av prioriteringslisten… Det var en fin tur med stort sett greie hunder. Rex dro litt i båndet, men ikke alt for ille. Med ny skog og løpsk tispe som turfølge kan man vel i grunn kanskje ikke vente annet enn at hannhunden sliter litt med fokus og lydighet?

Prøvde oss på litt bæring av apport, men det fungerte overhode ikke. Kan i grunn takke meg selv for det når jeg er så kortenkt og tror at Rex klarer å konsentrere seg om det på tur i solsteiken med Hekla på siden. Flink hundedressør ja… Ga oss rimelig fort for å si det slik da jeg innså mine egne feilberegninger.

Det var vel omtrent det fra friluftsdagen vår. Solen har skint på oss i hele dag og Rex har stort sett tilbrakt dagen ute med de andre hundene. Jeg har fikset litt ute og inne, deilig med vår og sol 🙂

Vi skal forresten ha stilt klokken nå, sånn om dere har glemt det.

Til slutt vil jeg anbefale en blogg som forhåpentligvis snart bli fylt med spennende innhold. Har to kamerater som sammen med to andre skal gå Spitsbergen på langs den neste måneden. Mens det er full vår med bar bakke og solsteik her nede begir de seg av sted i vinterlandet. Blir gøy å følge med. Bloggen finner dere her: http://4svalbard.blogspot.com/

Treningsdag…

Vi er tilbake på Ås for en ukes tid etter en fartende uke for min del. Opp og ned til Steinkjer for GiSkurs, men nå er siste samling over der og fremover blir det forhåpentligvis omsider tid til litt hverdagsliv og konsentrert skolearbeid (iallefall det første).

Rex trekkhund

Rex trekkhund

Solen har skint fra nesten skyfri himmel i hele dag og forsøkene på skolearbeid har vel i grunn gått i grus. Vi får trøste oss med at det er helg og byttet heller ut skolen med vandretur og litt hardt arbeid for Rex.

Rex har jo vært litt halt nå og da siden han gjorde ett eller annet dumt på første jaktuken i år. Røntgen viste begynnende forkalkninger og siden vi håper på en aktiv og fjellfylt sommer har vi fokus på å opprettholde den styrken og kondisjonen han har fått gjenom snørekjøringen i vinter, og om mulig gjøre han enda litt sterkere. Spesielt kløven blir jo en uvant belastning for han når vi skal ut på tur over lengre tid, noe vi fikk erfare på siste jotunheimstitur. Her ble han halt og rar siste dagen, men etter en halvtimes tid uten kløv begynte det å bedre seg. Der fikk jeg igjen for å ikke trene jevnt og trutt. Så det satser vi på å gjøre noe med så vi slipper problemer til sommerens tur gjennom skarvheimen.

Rex i fint driv

Rex i fint driv

Det varierer jo litt i debattene om hvor mye det sies at en veltrent hund kan bære i kløven. Det vanligste er enten 1/3 av egen kroppsvekt eller halvparten av egen kroppsvekt. Jeg tror det kommer ann på hunden, terreng man skal gå i og lengden på dagsetappene hvor mye en hund klarer å bære.
10 kg for en 20 kg hund i normal form går sikkert fint en time, men skal du på tur i dagevis bør hunden være trent til det og vant med å bære kløv før man i det hele tatt tenker å fylle den opp så tungt. For Rex vi anbefalingene tilsi at han kan bære en kløv på mellom  6 og 11 kg. 
Da vi var i finnmark sommeren 2009 veide vel kløven hans omtrentlig 6 kg da vi startet turen og det ba ikke på noen problemer. I år spiser han mindre hvilket gir lettere kløv, så med litt styrketrening og tilvenning satser jeg på at vi får en haltfri og fin uke til fjells selv med ryggsekk 😉

All god trening handler jo om forsiktig fremgang og variasjon, derfor prøver jeg å variere trimmemetodene på Rex. Denne uken har han båret kløv med ca 1200 gram i, satser på å øke denne vekten neste uke 1600 gram. Men siden vi ikek bare kan kløve skaper vi variasjon ved vanlige turer og trekking slik som vi gjorde i dag. Sist jeg oppdaterte bloggen hadde vi vært ute med scootermatta, i dag var det vogna som fikk lufta seg en bit.

Stagnasjon i ulendt terreng...

Tok på selen med alle sine remmer og koblet Rexern til draget. Sist tur vi var ute med vogna gikk det litt over stokk og stein i en nedoverbakke, hvilket førte til at Rex var litt skeptisk i dag. Heldigvis kom han fort over skepsisen og med meg på siden som støtte jobbet han fint og flott. Vognen triller jo ganske greit og veier ikke all verdens, så i de svake nedoverbakkene var jeg med som ekstra vekt og da ble det plutselig hardtrim for Rex. Intervallbasert styrketrening? Siden han ikke er så vant med vogn og passivt dragobjekt (i motsetning til aktiv skiløper han har dratt på i vinter) satt jeg bare i vognen litte grann. Det meste av tiden gikk jeg på siden av Rex. I nedoverbakkene hjalp jeg han med å holde igjen vognen (Rex har ikke helt skjønt det med at han faktisk på bremse den ved  bruke sin egen kraft enda) og i motbakkene hjalp jeg til hvis han satte seg fast. Rex trakk jevnt og trutt med tidvis fin fart, men da han ble sluppet forran meg havnet det vel fort i grøft. Rex tror nemlig at vognen bare er en skygge som følger han dit han vil. Så feil kan han ta for det endte bare med at den satte seg fast eller havnet i ulendt terreng som ble for tungt for Rex å dra den løs fra. Samarbeid fikk den derimot løs og det ble en fin tur som jeg tror fjernet de dårlige minnene om drag og vogn fra forrige tur. Kjekt å få trent Rex litt med drag, kanskje vi skal prøve litt med pulk i påsken? Bare sånn for å se?

På kvelden ble det en tur til da det var min tur til å få trimma vinterflesket litt. Ble en 20 minutters intervalløkt der jeg fikk satt i gang blodpumpa. Og for første gang skjønte Rex opplegget. Rolig ned bakkene og full fart opp. Var passelig hardt, kjennes godt at jeg ikke har jogget på en stund for å si det slik…

Våren er her og flere treningsøkter det skal bli frem mot sommeren, vi må jo begge finne bikiniformen vår 😛

vårblomst

Vårblomster 🙂

Rex i fint driv

Rex har blitt 7 år og sommerforberedelsene er i gang…

Da er det en stund siden siste oppdatering fra oss, men det er ikke fordi det har vært stille i hverdagen.

9.mars feiret Rex bursdag med retur fra fagre fjellet (noe han sikkert ikke var helt fornøyd med) hjem til bursdagskake og bursdagsfeiring. Tjappo var eneste firbeinte gjest, men gutta hadde en trivelig feiring vil nå jeg si. Har prøvd meg på å lage en film, men det er min første på denne maskinen så dere får unnskylde tekniske kvaliteter med det… 😉

Untitled from Sigrid Rex on Vimeo.

KløvRexVåren har denne uken vært her for fullt og vi har begynt å innse at sommeren nærmer seg. Det betyr at også sommerturen(e) nærmer seg og skal man klare den uten for mye vondter og haltheter er det greit å starte treningen. Så, denne uken har vi begynt. Startet med kløvtur på torsdag. Ca 3kg som totalvekt. Kløven veier omtrent 1,5 kg (siden jeg er så dårlig på  å vaske den er sikkert en halv kilo av den møkk) og ca 1200 gram tørrfor i pakkposer oppi. Tørrfor er i grunn ganske genialt som kløvtynger, man har det alltid for hånden og står fritt til å regulere vekten. Superb!  Kløvingen gikk fint. Hadde Rex en del løs og han oppførte seg eksemplarisk det meste av turen. Har som mål at når han bærer kløv skal han holde seg innenfor en radius på ca 10- 15 m. Det er ikke så lett å få en fuglehund til å forstå det men synes det er ett greit mål for da er han innenfor relativ kontroll og kan gå løs slik at kløven ikke blir utsatt for trekkbelastning. Og som sagt var han flink på dette nesten hele turen…. Rex er alikevel seg selv lik og måtte jo selvfølgelig ta seg en liten runde i skogen på egenhånd mot slutten. Utrolig irriterende det der, og enda vanskeligere å få bukt med virker det som. Og da står jeg igjen med spørsmålet da: er det verdt risikoen å gi bikkja friheten når han tar den i mot ved å stikke av? Han veit jo utrolig godt at det ikke er lov, for da han kom tilbake etter en 10 minutters tid var han superlydig og gikk fot eller 1 m bak hele veien hjem…. Dumt av han, da vet jeg at han i det minste ikke kan skylde på at han ikke visste bedre…

Flink til å kløve er han iallefall og om vi er flinke til å trene gradvis mer fremover bør han kunne klare de 6-8 kg han antakelig trenger å bære i sommer.

I dag luftet vi scootermatten en tur og det var tydeligvis en uvant belastning for Rex. Etter bare 10 minutter begynte han å vimse, søke oppmerksomhet og ikke jobbe ordentlig, ett godt tegn på at Rex har vært under press lenge nok. Han fikk noen minutters pause i skogen før han fikk trekke scootermatten de 10 minuttene hjem igjen. Selv om han har vært aktiv som skitrekkhund i vinter var det tydeligvis noe nytt dette her, for han har ligget rolig og purket i hele kveld. Vi har også fått trent litt apport med godt resultat. Han har fortsatt en del igjen på «hold og ikke tygg», men absolutt en av hans bedre dager. Veldig flink til å hente apporten og komme på plass.

Vi gleder oss til sommertur.

litt kjapt ute med å ønske våren velkommen..?

I går skrev jeg om vårtegn og at vinteren definitivt var på vei bort…

Jeg var kanskje litt kjapt ute med den så jeg i dag. Våknet til nesten fjellskarp vind og hagl. Utover dagen utviklet dette seg til snø og nå har vi tilnærmet grusskiføre igjen. Kjenner det er litt blandede følelser for det. Hadde jo omsider akseptert og forberedt meg på vår, så ble lit rart at det nå plutselig ble vinter igjen. Men hyggelig at vinteren ikke ga seg helt enda, vi liker jo tross alt snøen og kulda ganske godt selv om våren er en fantastisk årstid.

Vi får se hva som skjer fremover, men selv om vinteren er tilbake i dag på en hyggelig visitt har jeg ikke helt trua på at den blir værende her så lenge.

Rex har hatt hviledag på hytta i dag etter flott fuglearbeid i går. Mye vær til fjells i dag, så da ble det peiskos for lurvesettern i stedet 🙂

De nye jakt- og fangstidene for de kommende 5 årene har også kommet nå, mer om dem kan dere lese på direktoratet for naturforvaltning sine sider her. Der finner dere også link til selve forskriften. Ingen store endringer for vår del, rypene og skogsfuglene kan jaktes som i forrige periode. Så da må man vel snart vurdere skytebanen igjen da?

Vårtegn..

image

Vinteren er definitivt på vei til å slippe taket sitt over det sentrale østland. På jordene finnes det bare snøflekker igjen og etter en helg i østerdalen kom jeg tilbake til så godt som fullt utsprungne (om det er ett eksisterende ord?) Snøklokker. Ett sikkert tegn på at vinteren holder på å forlate oss til fordel for varmere årstider. Andre vårtegn jeg merker meg mens jeg vandrer rundt i disse dager er den varmende vårsola i den skarpe vårlufta, lukten av en ny tid (bruk nesa og kjenn etter, våren lukter annerledes) og ikke minst høres det fuglekvitter fra alle trær og kanter. De flaksende små vi har foret gjennom en hel vinter gjør seg klar for vårflørt og reproduksjon.
Kanskje vi skal bygge oss en fuglekasse og se om noen vil bo i den?

image

Rex på sin side befinner seg fortsatt i vinterland og rapportene tilsier at han nyter dagene til fjells som trekkhund eller jaktende fuglehund på leting etter de siste vinterypene før båndtvang og viltfredning inntrer til påsken. Det er enda godt med snø på hytta, men mildværet har vært på besøk her også. Dette gir flott og lettløpt skare for de firbeinte, men hardt og isete føre for de tobeinte. Jeg skulle alikevel gjerne vært med til fjells og sklidd rundt jeg. Våren er en herlig tid, men jeg synes ikke egentlig at årets vinter har vært lang nok:-(

Men når våren først kommer får man vel bare nyte den glade og oppvåknende stemningen den gir. Årstidene vi har i norge gir friluftslivet en herlig ekstra dimensjon. Ved å være ute hver dag kan man kjenne på og oppleve  hvordan vinteren gradvis slipper taket etterhvert som vårsola smelter snøen og vekker naturen tilbake fra vinterdvalen sin.

Pust dypt inn, la vårluft og fuglekvitter bringe deg ut av vinterdvalen og inn i vårgleden:-)