Årets første sjøbad…

Endelig har vi duppet oss i saltvannet i år også 🙂

Østlandet er for tiden angrepet av sommeren for fullt med temperaturer mellom 25 og 30 grader nær døgnet rundt og strålende sol hele dagen. Veldig fint for dem med sommerferie, ikke fullt så fint med meg som skal prøve å gjøre skolearbeid og sliter alvorlig med konsentrasjonen i varmen….

I dag tok jeg konsekvensen av at jeg uansett ikke får gjort noe på dagtid og tok heller med meg Rex på tur. Vi startet med å gå til nærmeste kiosk for å kjøpe en solo- is til meg og ett frimerke til brevet mitt. Deretter gikk turen gjennom noen bakveier blant bolighusene til vi kom oss ned til sjøen. Her var det klaustrofobisk mange folk som kom vandrende med engansgriller og store håndklær. Tipper det har vært smekkfullt på hovedstranda i dag!  Jeg er ikke superglad i tette folkemengder så vi tok turen videre inn i skogen på de morsomme stiene. Her fikk vi se en gammel dame på sykkel som nesten falt og ble fryktelig sint på alle de dumme steinene (eventuelt røttene) i skogen. Det var jo helt uforsvarlig og folk kan jo skade seg… Lar de punktumene symbolisere hva jeg tenkte om det 🙂
Etter en liten runde i skogen fant vi stranda vår og her møtte vi en liten cavalier ved navn Rufus. Eierne hans prøvde å lokke han ut i vannet, men selv om han gjerne brasket seg mot Rex var han for pysete til å teste badevannet. Rex på den andre siden vasset gladelig rett uti. Tror han var litt varm i solsteiken gitt for han ble stående uti der lenge. Jeg lot meg friste jeg også og vandret uti. Var først litt kaldt, men tok ikke lange tiden før»kaldt» ble omgjort til «deilig nedkjølende». Rex er glad i å vasse, men ikke like glad i å svømme. Når jeg la på svøm utover ville han egentlig være med (antakelig bare for å følge meg), men han turte ikke å forlate den trygge bakken. Han er egentlig flink til å svømme, men han får litt panikk når han mister bakkekontakten, noe som gjør at han kaver seg rundt i steden for å nyte svømmingens gleder. Veldig synd, derfor prøver jeg av og til å lære han at svømming også er trygt. Som i dag, da prøvde jeg å ta han med litt lengre utover. Han svømmer så fint som bare det, men så slår halvpanikken inn og han ender opp som en dupp med bakbeina rett ned og hodet kavende over vannskorpen. Tullehund! 😛 Men han fikk komme tilbake på trygg grunn, så får vi øve videre en annen dag 🙂

Jeg satte han fast i en stein på grunna før jeg la ut på svøm på den  obligatoriske turen rundt badebøyen. Jeg kom ca 10 tak utover før jeg plutselig så Rex på land. Han hadde kommet seg løs fra steinen min! 😦 Så da var det bare å snu rundt, svømme det man hadde mens man pratet og holdt kontakt med en ristende og gressbeitende setter. Heldigvis kom det ingen andre hunder på den lille tiden det tok for meg å komme meg inn igjen så vi slapp unna med at han bare vandret på land. Bandt han da i ett tre før jeg i ro og mak fikk tatt svømmeturen min 🙂  DEILIG å bade igjen! Det er det beste med sommeren; å kunne plaske rundt i vannet halve dagen. Elsker å svømme, spesielt i sjøen. Gir sommeren det lille ekstra 🙂 Så om det fortsetter med slikt vær utover sommeren spørs det om fjellplanen skal byttes ut med badeliv i stedet?  he he… Deilig var det iallefall og årets første bad kan krysses av i kalenderen 🙂

For Rex sin del ble det jo litt jackpot med den svømmeturen: både fysisk trim og miljøtrening i form av uvanlig aktivitet i uvanlig naturen (Svømming i sjø). En vakker dag skal han lære seg å svømme som Shana. Hun var jo ofte med på hele svømmeturen hun 🙂

Reklame

sommer…!

Vi tar igjen siste ukens dårlige blogging med to innlegg på en dag.

Solen steker, lufta er varm og fuglene kvitrer. Skole fikk til slutt være skole og flyttelass flyttelass, på tide å nyte litt sommernatur. Og sommerlig er det definitivt ute for tiden. Varmt, varmt, varmt! 🙂

Jeg er jo ikke varmens største fan, sånn egentlig, men jeg kjenner jo at sånn som i dag så er det jo litt godt. Sol, varme, følelsen av sommer og kanskje er det varmt nok for deilige badeturer i sjøen og? Hadde med meg både Krøll (Rex) og Bøll (Tjappo) på tur i dag. Rex fikk gleden av å være kløv noe som var en effektiv metode å roe ned tempoet hans litt på. Han er grei form nå, så  håper disse oppgavene mine snart skriver seg selv slik at ikke formen hans foringes alt for mye. Vi var vel totalt ute en times tid og nå ligger de begge slakt ut i hundegården med tunga så lang som bare det. Det er visst varmt å være sort setter i sommervarmen og solsteiken. Spylte av dem for å kjøle dem ned da vi kom hjem. De syntes først at det var en dårlig idè, men når de kjente kjølingseffekten sto de begge plutselig helt i ro. Kanskje var det ikke så værst alikevel? 🙂

 

 

Vi lever… i ett flyttekaos…

Bloggen har vært stille den siste uka da vi stort sett har pakket ned, flyttet, pakket ut, feiret 17.mai og prøvd å finne plass til alle tingene våre her hjemme. Jeg har visst klart å skaffe meg litt ting de sise 6 årene som student… Spesielt har turavdelingen blitt ca tidobblet, men det ser jeg i grunn på som positivt 🙂

Rex nyter livets glade dager i hundegården med Tjappo og kortere turer rundt omkring i skogen her hjemme. Har eksamen og semesteroppgaver hver uke frem til juni nå, så det blir nok mer stille fra oss. Nettsidene har derimot fått litt nytt, ta en titt: http://friluftshund.net/  🙂

Den lange sykkelturen…

Jeg er i eksamensmodus for tiden og det innebærer at det blir litt for lite tur på Rex (og forsåvidt meg). Som en slags kompensasjon for dette valgte jeg i dag å ta han med meg på en real sykkeltur slik at han skulle få strukket ut bena og få ut litt overskuddsenergi. Han er jo tross alt i relativt god form, og det merkes for å si det sånn….

Turen i dag startet med en setter som omtrent gikk bananas på tunet. Han løp i så og si alle retninger på en gang samtidig som han sang, logret med halen og selvfølgelig hoppet rundt seg selv. En veltrent Rex er en Rex med MASSE energi og etter noen dagers rastløshet var han definitivt klar for å bruke opp noe av den!

Jeg fikk stablet meg på sykkelen, Rex tisset på en busk og så var vi i gang. Vi startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Ser man bort ifra de to små oppoverbakkene på dette strekket satt jeg på bremsen hele veien. Rex var ikke bare sprek, han var plutselig trekkivrig også. Må jo innrømme at jeg synes det er knallgøy at han faktisk jobber skikkelig, men litt overrasket må jeg innrømme at jeg var. Gøy med sprek hund som drar og er glad!

Vel inne ved pumpehuset tenkte jeg at Rex egentlig kunne tømmes litt for energi i dag slik at han iallfall er rolig til første eksamen er forbi på fredag. Så da svingte vi inn i skogen mot høyre, gikk av sykkelen og trillet oss gjennom gjørma. Jeg synes i grunn det er fantastisk å være full av gjørme etter en skikkelig sykkeltur, men i ett område med så mange ulike naturbrukere som det skogen her på Ås er velger jeg å ofre litt for fellesskapets beste. Sykler og våt jordbunn blir fort ett gjørmeland dårlig egnet for de fleste… Vi trillet oss opp stien, langs med jordet og vips var vi ute igjen på den grusveien vi gikk kløvturen vår på forrige dagen. Denne gangen derimot svingte vi mot høyre og fulgte grusveiene tilbake til Ås gjennom vårvakkert kulturlandskap.

Jeg er egentlig mer fan av dype skoger og øde fjellvidder enn kulturlandskapets mange og flate jorder, men når kveldsolen glitrer guloransje over de røde låvene, hvite gårdsbygningene og vårspirene jordene må jeg nesten vedgå at det rører litt ved nasjonalromantikken i hjertet mitt 🙂 De av dere som leser nettaviser (eller andre aviser) har antakelig klart å få med seg at de norske bøndene i disse dager kjører ulike protestkampanjer for å vise misnøye med lønnsforholdene sine og statens forslag. Jeg lar meg jo lett engasjere i en debatt og har vært på nippet til å skrive ganske mange innlegg det siste døgnet på ulike nettaviser. Ikke fordi jeg er spesielt for at bøndene heller ut melk i gatene eller tømmer silo på rådhusene. Ei heller er jeg spesielt i mot norsk landbruk (her for). Hovedsakelig har jeg bare hatt ekstremt lyst til å opplyse noen av de folkene som sitter rundt i dette landet vårt og ikke klarer å se lenger enn sin nærmeste Kiwi- eller REMA1000- butikk. Tror folk at maten lager seg selv? Matsikkerhet (å kunne produsere mat til sitt eget folk) er en av fremtidens potensielt store utfordringer, om vi kutter landbruk og enten bygger ut eller legger dagens matjord i brakk vil det snart bli skog og buskas istedenfor og vi har en laaang og dyr vei tilbake for å få produsert mat.
Det er også ganske så greit uetisk å tenke at vi bare kan droppe egen matproduksjon for å «importere fra fattige bønder i Afrika». Idealet er bra, problemet er bare det at det er ikke bøndene i Afrika som vil få det meste av det vi ville betalt for afrikansk korn eller kjøtt. Det ville i stor grad gått til korrupte styrer og/eller dyre mellomgrossister som tar det meste av profitten selv. Det er en grunn til at man har begynt med fairtradeprodukter av det vi allerede importerer. Problem nummer to med dette er at Afrika i det store og det hele sliter med å brødfø sine egne folk allerede, er det da rett at vi som har både råd og mulighet til å produsere egen mat i nord skal kjøpe opp maten de heller burde spist selv (fordi vi ønsker å spare penger)? Men argumentet faller vel i grunn litt «i fisk», for det er lenge til Afrika blir Norges kornprodusent, vi holder oss nok på vårt eget kontinent. I dag er de viktigste importlandene Kazakhstan, Tyskland og Baltikum (kilde: Brød og Korn).  Bare ett eksempel på en av de mange «kunnskapsrike» kommentarene.

Jeg vil ha norsk mat. Det gir meg trygghet for trygge produkter som ikke er fulle av salmonella, antibiotika og annet rusk. Og så har dyrene det iallfall bedre enn i en del andre land, selv om jo de fortsatt kan få det bedre 😉 Norsk produsert mat er også mer kortreist, hvilket er bedre i forhold til klimagassutslipp (CO2) og det betyr også at maten har modnet seg ferdig før den høstes = bedre smak. Norsk er best og skal vi ha norsk mat må vi ha norske bønder i arbeid. Da må man enten gi dem en lønn de kan leve av eller betale en reell pris for varene de produserer. Jeg tror de fleste nordmenn foretrekker alternativ 1: da merker de ikke at de betaler for det i samme grad…. Nok politikk og meninger for i dag. Hurra for bøndene og lykke til i kampen!

Jeg har egentlig tatt noen bilder fra dagens sykkeltur med mobilen, men har sendt hjem kabelen for overføring og dataen ikke blåtann så de får komme siden… Tilbake til turen; etter at vi svingte oppover veien mellom jordene mot høyre hadde vi ett par flotte kilometer på grusvei gjennom kulturlandskap foran oss. Rex var som sagt i imponerende god form i dag og også her måtte jeg holde inne bremsen det meste av tiden for at ikke det bare skulle bli galopp eller hurtigtrav. Etter ca. 4 km kom vi til ett område der vi har en slik flott og godluktende granskog på den ene siden av veien (jorder på den andre…), ^*sniff, sniff* herlige lukta! 🙂 he he

Herifra svingte veien litt mer i retning av Ås igjen og vi var straks tilbake i vår egen kommune etter en snartur innom Vestby kommune. Runden vi syklet i dag går under tilnavnet «Vestbyrunden», nettopp fordi den passerer innom Vestby kommune. Vel tilbake i Ås kommune trillet vi gjennom ett trivelig gårdstun der husbonden klippet gressplenen sin i kveldsola før vi snart for alvor begynte å finne igjen sivilisasjonen med eneboliger og småhager. Og asfalt… Så i mot Rex sin vilje ble det enda ett hakk roligere tempo 2- 3 km her før vi møtte igjen grusveien vår hjem. Heldigvis liker Rex seg i grøfta og stedvis kunne han få opp tempo litt ved å løpe der. Rett etter passering av meierikrysset møtte vi Tale og Hekla som var på kveldsturen sin. En liten prate, snuse og pustepause her før vi trillet oss de siste to kilometerne hjem smertefritt. Nesten…

Vi hadde akkurat kommet oss over bakketoppen ved Eplehagen før vi havnet i trøbbel som fort kunne ha blitt værre enn det ble. Vi måtte passere forbi en jente som ikke hørte oss helt på toppen av bakken og i samme trinn skjedde det ett eller annet som gjorde at ikke jeg fikk inn bremsen ordentlig ned bakken. Jeg fikk bremset noe, men ikke så mye som jeg hadde fått til ellers på turen. Vet enda ikke hva det var, men noe hindret effektiv bremsing. Manglende bremser tilsier jo litt høyere tempo enn ønsket, men heldigvis var vi snart nede på flata med fartsdumper og gjenvant kontrollen. Litte grann. Akkurat i det sykkelen begynte å nærme seg rolig fart kom en stor hund byksende ut av ett buskas rett på andre siden av veien og gikk rett i siden på Rex. Da ble det bråstopp gitt! Flaks i uflaksen var at bilførere bak oss antakelig hadde sett at denne situasjonen var underveis for hun kjørte forsiktig nok til at ingen ble påkjørt og hun kjørte rolig videre. Rex kom fra det uten skader, så også jeg og sykkelen. Eieren til den store hunden burde dra på lydighetskurs med bikkja si eller ha den i bånd, men hun beklaget hendelsen og så genuint unnskyldende ut så vi får bare håpe at hun hindrer slikt senere. Det kunne fort blitt både hundeslagsmål, syklister over styret og biler over både hund og folk om man hadde vært uheldig nok…

Men lykke smilte og en svært fornøyd og veltrimmet Rex ligger nå langstrakt på gulvet her og sukker fornøyd etter dagens kanskje litt for lange sykkeltur. Raskt regnet på godtur.no var turen på ca. 11-12 km. Litt i lengste laget egentlig, men vi holdt tempoet nede og Rex var hele veien ivrig på mer tempo så tror det skal gå bra. Potene var iallfall fine og musklene får noen gode dager til restitusjon ut denne uken iallfall. Imponerende god innsats fra min firbeinte kamerat i dag. Fortsetter dette kan vi jo kanskje begynne å dra på sykkeltur i helgene og oppdage nye steder med det? Må bare bygge opp fysikken litt, 6 km hadde nok vært en bedre distanse i dag.

Jeg vil avslutte med å skryte litt av maten hans. Rex har de siste årene egentlig godt på labb, med periodevis innblanding av eller helfôring på annet fôr som Hills og appetitt. Han har hatt god appetitt, blank pels og masser av energi på labb, men jeg har ikke vært helt fornøyd med potene. Den perioden han har blitt foret på litt ymse har pelsen blitt betydelig mattere. For en tid tilbake fant jeg en rabattkupong fra Appetitt i rotet mitt og kjøpte en sekk til Rex for dette. Energien skal vi iallfall ikke klage på i dag og appetitten (på appetitt.. ha ha :P) er bra, men best av alt; Rex skinner igjen om kapp med sola. Spenningen nå er om potene blir bedre enn på labb. Vi venter i spenning, jeg er iallfall godt fornøyd og kommer til å fôre på appetitt til vi har brukt opp rabatten vår. Han går på Appetitt Energy som tilsvarer høyenergifôr fra utenlandske fôrleverandører og Labb pluss.

Langt innlegg om både hundetrim og samfunnsmeninger i dag, ha en flott uke! 🙂

Vi så forresten også min første vipe i dag. Den syntes vi begge at var kjempefin og stilig. Gøy å se en ny fugl! 🙂

 

Kløvturen som ble litt lenger enn planlagt…

Solen hilste så vidt på oss bak skyene og skole fikk være skole, på tide å komme seg ut en tur i skogen igjen!

Sommeren nærmer seg med stormskritt og Rex trenger å trene litt for å ikke få slitasjeskader i sommer så vi tok med oss kløven i dag. Ca 3kg vekt + kløven= omtrentlig 4 kilo. Ideellt sett bør han bli vant til å bære rundt 8 kg før sommeren tar til, men vi får se. 4 kg gikk smertefritt i dag, iallefall nesten, så vi er på vei. Eneste som skjedde er at Rex fikk en av disse rare anfallene han av og til får som vi ikke helt vet hva er. Det starter med at det ser ut som om han har vondt i ett øre, en fot eller noe slikt. Så begynner han å vingle, før han til slutt ikke klarer å holde balansen på fire bein. Mentalt derimot er han helt med og prøver like ivrig å vandre videre selv om kroppen ikke helt er med. Tar man 5 min pause er han tilbake til normalen og man skulle ikke tro noe som helst hadde skjedd. Rar greie. Skjedde etter en time på tur og vi gikk vel i 2,5 time til sammen uten tegn til noe som helst galt etterpå… merkelig… Kløvingen gikk iallefall bra og skulderen er helt fint, så generelt har han det fint og formen ser ut til å bli bra før sommeren 🙂

Dagens blogg tror jeg at blir en bildeblogg, så tar vi turberetningen underveis.

Barsk kløvhund. Turen startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Rex er kun uten bånd pga det fotografiske, det er båndtvang og det respekterer vi. Spesielt viktig er det nå som vi ser nye fugler på tunet hver eneste dag. Det er garantert mange reir rundt forbi.

Ved pumpehuset tok vi av fra grusveien og inn på stien som er starten på det vi kaller «vestbyrunden». Det var ganske bløtt opp der, men ikke værre enn at man kom seg gjørmefritt igjennom om man tenkte på hvor man satte beina. Stien følger skogkanten ett lite stykke før vi kommer ut på grusveier igjen mellom jordene. Ås er ett landbruksområde og det fikk vi absolutt se på dagens tur.

Vi fulgte store deler av turen ulike grus- og gårdsveier som førte oss til mange nye steder og gårder. Gøy å være slik på oppdagelesferd, man vet aldri helt hva man møter eller hvor man kommer. Jeg synes jo det er litt kjedelig at det er flatt overalt her, men jeg må innrømme det at kulturlandskapet ikke er så værst når jordene begynner å spire, solen så vidt brekker igjennom skyene og alt lukter rent og friskt etter formiddagens regnskyll. Da er igrunn livet på flate Ås ganske kurant. Velduftende, friskt og ett flott skue for sjela 😉

Men dagens samfunn gir ikke plass for at alle gårdene som ligger rundt omkring Ås skal kunne være i drift, og da skjer dessverre slike ting som her. Pengene må prioriteres og når gården ikke lenger har dyr eller utstyr som krever en stor låve prioriteres de husene man bruker og bor i. En staselig låve har gitt etter for tidens tann, rett og slett kollapset. Dette er jo overhode ikke særegent for Ås. Overalt i Norge ser man både gårder og fraflyttede hus som står til forfall. En trist bakside av ett urbanisert og tjenestebasert samfunn. Blir vi alle konsulenter, økonomer og ingeniører mister vi behovet for låvebyggene og gårdene forsvinner sakte… Kjenner det gjør meg litt vedmodig, har jo en indre bondepike i meg tross alt 😉

Ettersom tiden gikk og grusveiene begynte å svinge tilbake mot Ås sentrum og forvandles til asfalt var det på tide å finne veien tilbake ut i skogen. Rex fikk friheten til å velge sti, ganske snart var vi midt ute i den tjukkeste blåbærelyng med bare ett lite dyretråkk som sti.

Men det gjør ingenting for lite lukter så godt som nyregnet furu og granskog. Den friskeste og beste «naturlukta» som finnes. Det er bare å trekke inn den virkelig friske luften og nyte. Elsker nåleskog, rett og slett. Det lukter så utrolig godt av bartrær! 😀

Etterhvert svingte vi nesen hjemover, ut av skogen og inn på vår velkjente grusvei mellom jordene. Og se hvem som hadde kommet ut på sommerbeite: kuflokken med årets kalver!

Og det var ikke bare Rex som var nysgjerrig… Hund med kløv var visst en ny opplevelse for iallefall en kalv.

En kalv lot seg ikke skremme og tok turen nærmere for å undersøke saken…

Begge nysgjerrige, undersøkende og litt skeptiske… Rex følte seg ikke helt trygg, men rygget ikke. Kalven snek seg stadig nærmere, til slutt var han nært nok syntes Rex. *grrrrr* hørtes fra lengst ned i dypet av gordonsettern før ett skarpt *vroff* kom ut. Da fikk de fart på seg!

Med ett forsvant både kalveflokk og kuflokk raskt av sted innover beite, mens Rex resignerte og var godt fornøyd med at han hadde klart å jage trusselen av sted. Godt tøffingen klarer å si ifra når dyra kommer for nærme 😛

Etter dette gikk turen ganske hendelsesløst og enkelt hjemvoer langs grusveien. Rex ble spylt etter diverse møter med gjørme, sand og grus og ligger nå sammenrullet på teppet sitt, fornøyd sukkende. Vi kan vel begge si oss godt fornøyd med dagens vandring gjennom kulturlandskapet vårt. En flott tur i vakkert landskap.

Snipp, snapp, snute så var dagens hverdagseventyr ute! 🙂

En liten digresjon…

Jeg sitter egentlig å skriver om miljøpolitikk i Norge, men sliter med konsentrasjonen så da tok vi oss en pause og så på noe artig vi fant på nett i stedet 🙂

«Min idrett» er en dokumentarserie som går på NRK1 som tar for seg litt andre idretter en de vi hører om hver dag i sporten på tv. I går handlet programmet om hundekjøreren Svein Ivar Moen og hans trekkvillige hund Sheriff. Ett artig program for oss som syntes skisesongen var for kort (selv om vi gleder oss til sommerfjellene) eller generelt bare har interesse for hundekjøring. Disse to driver med Nordisk stil som er med slede eller bare snørekjøring. Norge arrangerte VM i dette i fjor vinter i Holmenkollen. Da var jeg funksjonær på en actionfylt hendelse. Husker Sheriff, men ikke eiern:P

Dokumentaren kan dere se her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/845296/ om dere ikke så den på tv.

Jeg kan også skryte av å ha sett to stillits i dag. De var ute på tunet vårt i leting etter hundehår, montro om det bygges reir?

Stillits

Dagens fugl. Litt dårlig bilde da jeg måtte ta det gjennom vinduet så de ikke skulle fly sin vei. Fargesterkt hode iallefall 🙂

Sommertrening…

Vi er nå tilbake på Ås for siste innspurten med alt for mye skole før sommeren.

Sommeren vår ser ut til å få plass til ganske mye turliv, men det vil også si ganske mange dager med lange kilometre med vandring og tung sekk på ryggen… Med andre ord er det på tide å sparke seg selv litt bak å legge inn litt trening slik at kondisjon og styrke er bedre forberedt på sommerens utfordringer.

Rex er i relativt grei form, men vinterens kondisjon bør vedlikeholdes. Sommertur betyr som regel også kløv, så for Rex sin del blir det viktigst å bli sterkere samt vant med å bære kløv. Meg selv derimot er ett annet kapittell… Jeg treng er vel i grunn å bedre det meste mer eller mindre. Så nå er det full trenings mellom skolearbeidet.

I går løp vi litt intervaller borti skogen her, noe Rex av en eller annen grunn syntes var kjempe kult. Halen gikk i alle retninger på en gang og på hver «retur» hoppet, danset og logret han ved min side. Hvem hadde trodd at det å få løpe noen få meter i full fart skulle være så morro? Han har iallefall skjønt konseptet og er flink til både å bremse ned, snu og ikke minst løpe om kapp med meg (med soleklar seier hver gang). Det ene intervallet i går jogget han fint ved siden av meg til siste svingen da han plutselig skjøt fart. Tror faktisk han lekte med meg der! 🙂 Formen min var også grei. Kondisen er jo på bånn, men det fungerte greit og jeg er småstøl i dag.

For Rex ble det en hardere tur i dag. Syklet ca 4km i relativt godt tempo. For det meste trav, men noe gallopp ble det også. Virker som om han begynner å bli vant til syklingen nå, så denne uken skal vi prøve oss på to økter. Han var litt stiv i venstre skulder i går, men i dag var han lik i begge. Kanskje gamlefar trenger litt massasje?

Ellers har jeg trent styrke begge dagene og i dag er har nettsiden fått sommerlook. Enjoy 🙂

Sykkeltur i vårsola…

Når jeg er hjemme på ferie hos mamma og pappa blir det fort litt dårlig med fysisk utfordrene hundetrim, men i dag fikk en rastløs Rex omsider løpt fra seg litt. En klar bakside med å ha blitt flinkere til å trimme hund er at hunden også krever mer trim for å være fornøyd med livet. Kjekt å komme seg ut da, men rart når Rex faktisk ikke er en slækk hund i bånd 😛

Siden solen skinte og Rex i nok dager nå har stressa på tur i bånd lånte vi i dag sykkelen til mamma og tok oss en liten rundtur. Vi har jo syklet litt nå i våres så Rex begynner å komme i grei form, men lat opp bakkene er han enda gitt så der måtte jeg tråkke på selv… 😛

Syklet en liten runde på kanskje 4-5 km? Varierende underlag, stort sett grusvei men også litt sti og asfalt. Rex trakk jevnt og så lenge jeg passet på å holde han i gang i det vi møtte andre hunder (eller fristelser) ble det ikke noe tull. Han begynner faktisk å bli ganske flink til å løpe i front, men jeg må være våken for plutselig finner han ut at han f.eks vil ut på jordet for å jage duer….. Ingen skader skjedd i dag og det var en fornøyd setter som la seg flat ut når vi kom hjem. Behagelig hund å ha i hus mens man jobber med skolearbeid 🙂

Men vi har vært mer flinke i dag. På kveldsturen trente vi først lineføring og så fri ved fot. Rex var sånn ca flink på begge. Han er flinkt il å gå ved siden av meg og følger meg greit når vi har jobbet litt, men jeg skulle gjerne hatt større presisjon i hvor han gikk i forhold til meg (skulder mot kne) og større oppmerksomhet på meg (ved f.eks tempoendring eller retningsskifte). Men akkurat det er vel et typisk tilfelle av at man får den hunden man fortjener, til å ha trent så lite på det som vi egentlig har gjort i det siste var han i grunn veldig flink.

Nytt utstyr…

Den siste tiden har utstyrslageret vår vokst litt og her får dere en liten titt 🙂

Det første vi må vise frem er den überlekre kondomdressen Rex er så «heldig» å ha fått:

Jeg er ikke helt sikker på at han er like overbevist som meg om at den er lekker, men med tanke på situasjoner som dette:

tror jeg egentlig at han innerst inne setter pris på å ha fått en slik dress. Han vet det kanskje ikke helt selv, men en vinter med litt mindre snøklumper tror jeg faktisk han kommer til å like… 😉

Videre har vi fått en fin bunke med kart, så nå kan man  planlegge tur(er) 🙂

Jeg har lenge ønsket meg en hoftesekk. Har lånt Eirik sin en stund nå og er godt fornøyd. Mindre enn en ryggsekk og perfekt for de kortere dagsturene i nærområdet da man ikke trenger all verdens med oppakkning. Har vurdert å «glemme» å gi tilbake Eirik hans sekk, men jeg mistenker at planen har blitt avslørt for jeg fikk jaggu meg en stor, fin, blå og helt egen en av han. Den er fra Helsport og virker solid. Har god erfaring med teltene deres (som vi brukte hele folkehøgskoleåret), så satser på at sekken er like bra. Syntes først den var litt stor, men har funnet løsninger for å gjøre den mindre ved behov og er i grunn godt fornøyd nå! Gleder meg til å teste den på tur 🙂
Jeg har også fått meg ny «fire steel». Kjøpte eller fikk en slik en på villmarksmessa i 07, men ett sted på veien mellom alle mine flyttelass har den forsvunnet. Kjekt å ha når det regner og versjon 2.0 (som jeg fikk nå) kommer til med fløyte! Hvor fænsy er ikke det? Praktisk og lurt på blaute dager (bare man har nok tørt å fyre opp med…).

Har også fått meg nye, kjappe solbriller som garantert gir meg bedre fart både på sykkelen og i skiløypa. Utskiftbare glass og de satt bra. Veldig fint å få, da jeg har vært uten solbriller som sitter ordentlig alt for lenge.

Siste tilskuddet til utstyrssamlingen er en termos fra Primus. Har jo en stor og fin termos fra før, men jeg synes den er litt stor og tung. Har derfor ønsket meg en litt lettere og mindre termos lenge og endelig har jeg fått den. Kommer med to ulike korker og føles lett og solid. Har brenner fra Primus fra før som jeg er godt fornøyd med, så regner med at også termosen er bra. Blir spennende å teste 🙂

Og ikke bare har utstyret blitt oppdatert: bokhylla har også fått seg to nye tilskudd. Mamma og pappa har ryddet på loftet og fant to bøker til sin miljøopptatte datter. Tipp topp med litt ny-gammel litteratur når jeg i disse dager skriver en oppgave om blant annet norsk miljøhistorie. Gleder meg til å lese!

Ellers kan jeg avsløre at jeg igjen er dårlig på 5-om-dagen for Rex… Han får tur og kos, men resten er litt så som så gitt. Gått tur litt nye steder da, så litt miljøtrening har han iallefall fått, men sansearbeidet har begrenset seg til «avisen» og det han måtte se fra utsiktsposten i hundegården

Ett besøk fra sommeren…

Ute skinner sola og på arbeiderenes dag har vi nytt liv med vannmelonspising og laang tur i skogen, etterfulgt av grilling på kvelden. Sommerstemning. Deilig med vårsol som varmer, uten alle insektene som stikker og klør:P

Det har vært rolige friluftsdager på oss siden turen i helgen ble avlyst, mye inneliv med skolearbeid for meg og beina i været for Rex. Innimellom dette har vi sett ut vindu og med det oppdaget noen nye fugler: tornirisk. Stadig noen nye på lista vår.

Men helt friluftsfri har vi ikke tatt. Sommeren står for døren (må bare få unna 3 oppgaver og en eksamen først…) og vi grubler litt på mulige sommerplaner. I Juli skal vi en ukes til Skarvheimen med Øytungjengen min med diverse hunder. Det blir gøy.

Nyt sola og husk solkrem! 😉