Kløvturen som ble litt lenger enn planlagt…

Solen hilste så vidt på oss bak skyene og skole fikk være skole, på tide å komme seg ut en tur i skogen igjen!

Sommeren nærmer seg med stormskritt og Rex trenger å trene litt for å ikke få slitasjeskader i sommer så vi tok med oss kløven i dag. Ca 3kg vekt + kløven= omtrentlig 4 kilo. Ideellt sett bør han bli vant til å bære rundt 8 kg før sommeren tar til, men vi får se. 4 kg gikk smertefritt i dag, iallefall nesten, så vi er på vei. Eneste som skjedde er at Rex fikk en av disse rare anfallene han av og til får som vi ikke helt vet hva er. Det starter med at det ser ut som om han har vondt i ett øre, en fot eller noe slikt. Så begynner han å vingle, før han til slutt ikke klarer å holde balansen på fire bein. Mentalt derimot er han helt med og prøver like ivrig å vandre videre selv om kroppen ikke helt er med. Tar man 5 min pause er han tilbake til normalen og man skulle ikke tro noe som helst hadde skjedd. Rar greie. Skjedde etter en time på tur og vi gikk vel i 2,5 time til sammen uten tegn til noe som helst galt etterpå… merkelig… Kløvingen gikk iallefall bra og skulderen er helt fint, så generelt har han det fint og formen ser ut til å bli bra før sommeren 🙂

Dagens blogg tror jeg at blir en bildeblogg, så tar vi turberetningen underveis.

Barsk kløvhund. Turen startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Rex er kun uten bånd pga det fotografiske, det er båndtvang og det respekterer vi. Spesielt viktig er det nå som vi ser nye fugler på tunet hver eneste dag. Det er garantert mange reir rundt forbi.

Ved pumpehuset tok vi av fra grusveien og inn på stien som er starten på det vi kaller «vestbyrunden». Det var ganske bløtt opp der, men ikke værre enn at man kom seg gjørmefritt igjennom om man tenkte på hvor man satte beina. Stien følger skogkanten ett lite stykke før vi kommer ut på grusveier igjen mellom jordene. Ås er ett landbruksområde og det fikk vi absolutt se på dagens tur.

Vi fulgte store deler av turen ulike grus- og gårdsveier som førte oss til mange nye steder og gårder. Gøy å være slik på oppdagelesferd, man vet aldri helt hva man møter eller hvor man kommer. Jeg synes jo det er litt kjedelig at det er flatt overalt her, men jeg må innrømme det at kulturlandskapet ikke er så værst når jordene begynner å spire, solen så vidt brekker igjennom skyene og alt lukter rent og friskt etter formiddagens regnskyll. Da er igrunn livet på flate Ås ganske kurant. Velduftende, friskt og ett flott skue for sjela 😉

Men dagens samfunn gir ikke plass for at alle gårdene som ligger rundt omkring Ås skal kunne være i drift, og da skjer dessverre slike ting som her. Pengene må prioriteres og når gården ikke lenger har dyr eller utstyr som krever en stor låve prioriteres de husene man bruker og bor i. En staselig låve har gitt etter for tidens tann, rett og slett kollapset. Dette er jo overhode ikke særegent for Ås. Overalt i Norge ser man både gårder og fraflyttede hus som står til forfall. En trist bakside av ett urbanisert og tjenestebasert samfunn. Blir vi alle konsulenter, økonomer og ingeniører mister vi behovet for låvebyggene og gårdene forsvinner sakte… Kjenner det gjør meg litt vedmodig, har jo en indre bondepike i meg tross alt 😉

Ettersom tiden gikk og grusveiene begynte å svinge tilbake mot Ås sentrum og forvandles til asfalt var det på tide å finne veien tilbake ut i skogen. Rex fikk friheten til å velge sti, ganske snart var vi midt ute i den tjukkeste blåbærelyng med bare ett lite dyretråkk som sti.

Men det gjør ingenting for lite lukter så godt som nyregnet furu og granskog. Den friskeste og beste «naturlukta» som finnes. Det er bare å trekke inn den virkelig friske luften og nyte. Elsker nåleskog, rett og slett. Det lukter så utrolig godt av bartrær! 😀

Etterhvert svingte vi nesen hjemover, ut av skogen og inn på vår velkjente grusvei mellom jordene. Og se hvem som hadde kommet ut på sommerbeite: kuflokken med årets kalver!

Og det var ikke bare Rex som var nysgjerrig… Hund med kløv var visst en ny opplevelse for iallefall en kalv.

En kalv lot seg ikke skremme og tok turen nærmere for å undersøke saken…

Begge nysgjerrige, undersøkende og litt skeptiske… Rex følte seg ikke helt trygg, men rygget ikke. Kalven snek seg stadig nærmere, til slutt var han nært nok syntes Rex. *grrrrr* hørtes fra lengst ned i dypet av gordonsettern før ett skarpt *vroff* kom ut. Da fikk de fart på seg!

Med ett forsvant både kalveflokk og kuflokk raskt av sted innover beite, mens Rex resignerte og var godt fornøyd med at han hadde klart å jage trusselen av sted. Godt tøffingen klarer å si ifra når dyra kommer for nærme 😛

Etter dette gikk turen ganske hendelsesløst og enkelt hjemvoer langs grusveien. Rex ble spylt etter diverse møter med gjørme, sand og grus og ligger nå sammenrullet på teppet sitt, fornøyd sukkende. Vi kan vel begge si oss godt fornøyd med dagens vandring gjennom kulturlandskapet vårt. En flott tur i vakkert landskap.

Snipp, snapp, snute så var dagens hverdagseventyr ute! 🙂

En liten digresjon…

Jeg sitter egentlig å skriver om miljøpolitikk i Norge, men sliter med konsentrasjonen så da tok vi oss en pause og så på noe artig vi fant på nett i stedet 🙂

«Min idrett» er en dokumentarserie som går på NRK1 som tar for seg litt andre idretter en de vi hører om hver dag i sporten på tv. I går handlet programmet om hundekjøreren Svein Ivar Moen og hans trekkvillige hund Sheriff. Ett artig program for oss som syntes skisesongen var for kort (selv om vi gleder oss til sommerfjellene) eller generelt bare har interesse for hundekjøring. Disse to driver med Nordisk stil som er med slede eller bare snørekjøring. Norge arrangerte VM i dette i fjor vinter i Holmenkollen. Da var jeg funksjonær på en actionfylt hendelse. Husker Sheriff, men ikke eiern:P

Dokumentaren kan dere se her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/845296/ om dere ikke så den på tv.

Jeg kan også skryte av å ha sett to stillits i dag. De var ute på tunet vårt i leting etter hundehår, montro om det bygges reir?

Stillits

Dagens fugl. Litt dårlig bilde da jeg måtte ta det gjennom vinduet så de ikke skulle fly sin vei. Fargesterkt hode iallefall 🙂