Den lange sykkelturen…

Jeg er i eksamensmodus for tiden og det innebærer at det blir litt for lite tur på Rex (og forsåvidt meg). Som en slags kompensasjon for dette valgte jeg i dag å ta han med meg på en real sykkeltur slik at han skulle få strukket ut bena og få ut litt overskuddsenergi. Han er jo tross alt i relativt god form, og det merkes for å si det sånn….

Turen i dag startet med en setter som omtrent gikk bananas på tunet. Han løp i så og si alle retninger på en gang samtidig som han sang, logret med halen og selvfølgelig hoppet rundt seg selv. En veltrent Rex er en Rex med MASSE energi og etter noen dagers rastløshet var han definitivt klar for å bruke opp noe av den!

Jeg fikk stablet meg på sykkelen, Rex tisset på en busk og så var vi i gang. Vi startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Ser man bort ifra de to små oppoverbakkene på dette strekket satt jeg på bremsen hele veien. Rex var ikke bare sprek, han var plutselig trekkivrig også. Må jo innrømme at jeg synes det er knallgøy at han faktisk jobber skikkelig, men litt overrasket må jeg innrømme at jeg var. Gøy med sprek hund som drar og er glad!

Vel inne ved pumpehuset tenkte jeg at Rex egentlig kunne tømmes litt for energi i dag slik at han iallfall er rolig til første eksamen er forbi på fredag. Så da svingte vi inn i skogen mot høyre, gikk av sykkelen og trillet oss gjennom gjørma. Jeg synes i grunn det er fantastisk å være full av gjørme etter en skikkelig sykkeltur, men i ett område med så mange ulike naturbrukere som det skogen her på Ås er velger jeg å ofre litt for fellesskapets beste. Sykler og våt jordbunn blir fort ett gjørmeland dårlig egnet for de fleste… Vi trillet oss opp stien, langs med jordet og vips var vi ute igjen på den grusveien vi gikk kløvturen vår på forrige dagen. Denne gangen derimot svingte vi mot høyre og fulgte grusveiene tilbake til Ås gjennom vårvakkert kulturlandskap.

Jeg er egentlig mer fan av dype skoger og øde fjellvidder enn kulturlandskapets mange og flate jorder, men når kveldsolen glitrer guloransje over de røde låvene, hvite gårdsbygningene og vårspirene jordene må jeg nesten vedgå at det rører litt ved nasjonalromantikken i hjertet mitt 🙂 De av dere som leser nettaviser (eller andre aviser) har antakelig klart å få med seg at de norske bøndene i disse dager kjører ulike protestkampanjer for å vise misnøye med lønnsforholdene sine og statens forslag. Jeg lar meg jo lett engasjere i en debatt og har vært på nippet til å skrive ganske mange innlegg det siste døgnet på ulike nettaviser. Ikke fordi jeg er spesielt for at bøndene heller ut melk i gatene eller tømmer silo på rådhusene. Ei heller er jeg spesielt i mot norsk landbruk (her for). Hovedsakelig har jeg bare hatt ekstremt lyst til å opplyse noen av de folkene som sitter rundt i dette landet vårt og ikke klarer å se lenger enn sin nærmeste Kiwi- eller REMA1000- butikk. Tror folk at maten lager seg selv? Matsikkerhet (å kunne produsere mat til sitt eget folk) er en av fremtidens potensielt store utfordringer, om vi kutter landbruk og enten bygger ut eller legger dagens matjord i brakk vil det snart bli skog og buskas istedenfor og vi har en laaang og dyr vei tilbake for å få produsert mat.
Det er også ganske så greit uetisk å tenke at vi bare kan droppe egen matproduksjon for å «importere fra fattige bønder i Afrika». Idealet er bra, problemet er bare det at det er ikke bøndene i Afrika som vil få det meste av det vi ville betalt for afrikansk korn eller kjøtt. Det ville i stor grad gått til korrupte styrer og/eller dyre mellomgrossister som tar det meste av profitten selv. Det er en grunn til at man har begynt med fairtradeprodukter av det vi allerede importerer. Problem nummer to med dette er at Afrika i det store og det hele sliter med å brødfø sine egne folk allerede, er det da rett at vi som har både råd og mulighet til å produsere egen mat i nord skal kjøpe opp maten de heller burde spist selv (fordi vi ønsker å spare penger)? Men argumentet faller vel i grunn litt «i fisk», for det er lenge til Afrika blir Norges kornprodusent, vi holder oss nok på vårt eget kontinent. I dag er de viktigste importlandene Kazakhstan, Tyskland og Baltikum (kilde: Brød og Korn).  Bare ett eksempel på en av de mange «kunnskapsrike» kommentarene.

Jeg vil ha norsk mat. Det gir meg trygghet for trygge produkter som ikke er fulle av salmonella, antibiotika og annet rusk. Og så har dyrene det iallfall bedre enn i en del andre land, selv om jo de fortsatt kan få det bedre 😉 Norsk produsert mat er også mer kortreist, hvilket er bedre i forhold til klimagassutslipp (CO2) og det betyr også at maten har modnet seg ferdig før den høstes = bedre smak. Norsk er best og skal vi ha norsk mat må vi ha norske bønder i arbeid. Da må man enten gi dem en lønn de kan leve av eller betale en reell pris for varene de produserer. Jeg tror de fleste nordmenn foretrekker alternativ 1: da merker de ikke at de betaler for det i samme grad…. Nok politikk og meninger for i dag. Hurra for bøndene og lykke til i kampen!

Jeg har egentlig tatt noen bilder fra dagens sykkeltur med mobilen, men har sendt hjem kabelen for overføring og dataen ikke blåtann så de får komme siden… Tilbake til turen; etter at vi svingte oppover veien mellom jordene mot høyre hadde vi ett par flotte kilometer på grusvei gjennom kulturlandskap foran oss. Rex var som sagt i imponerende god form i dag og også her måtte jeg holde inne bremsen det meste av tiden for at ikke det bare skulle bli galopp eller hurtigtrav. Etter ca. 4 km kom vi til ett område der vi har en slik flott og godluktende granskog på den ene siden av veien (jorder på den andre…), ^*sniff, sniff* herlige lukta! 🙂 he he

Herifra svingte veien litt mer i retning av Ås igjen og vi var straks tilbake i vår egen kommune etter en snartur innom Vestby kommune. Runden vi syklet i dag går under tilnavnet «Vestbyrunden», nettopp fordi den passerer innom Vestby kommune. Vel tilbake i Ås kommune trillet vi gjennom ett trivelig gårdstun der husbonden klippet gressplenen sin i kveldsola før vi snart for alvor begynte å finne igjen sivilisasjonen med eneboliger og småhager. Og asfalt… Så i mot Rex sin vilje ble det enda ett hakk roligere tempo 2- 3 km her før vi møtte igjen grusveien vår hjem. Heldigvis liker Rex seg i grøfta og stedvis kunne han få opp tempo litt ved å løpe der. Rett etter passering av meierikrysset møtte vi Tale og Hekla som var på kveldsturen sin. En liten prate, snuse og pustepause her før vi trillet oss de siste to kilometerne hjem smertefritt. Nesten…

Vi hadde akkurat kommet oss over bakketoppen ved Eplehagen før vi havnet i trøbbel som fort kunne ha blitt værre enn det ble. Vi måtte passere forbi en jente som ikke hørte oss helt på toppen av bakken og i samme trinn skjedde det ett eller annet som gjorde at ikke jeg fikk inn bremsen ordentlig ned bakken. Jeg fikk bremset noe, men ikke så mye som jeg hadde fått til ellers på turen. Vet enda ikke hva det var, men noe hindret effektiv bremsing. Manglende bremser tilsier jo litt høyere tempo enn ønsket, men heldigvis var vi snart nede på flata med fartsdumper og gjenvant kontrollen. Litte grann. Akkurat i det sykkelen begynte å nærme seg rolig fart kom en stor hund byksende ut av ett buskas rett på andre siden av veien og gikk rett i siden på Rex. Da ble det bråstopp gitt! Flaks i uflaksen var at bilførere bak oss antakelig hadde sett at denne situasjonen var underveis for hun kjørte forsiktig nok til at ingen ble påkjørt og hun kjørte rolig videre. Rex kom fra det uten skader, så også jeg og sykkelen. Eieren til den store hunden burde dra på lydighetskurs med bikkja si eller ha den i bånd, men hun beklaget hendelsen og så genuint unnskyldende ut så vi får bare håpe at hun hindrer slikt senere. Det kunne fort blitt både hundeslagsmål, syklister over styret og biler over både hund og folk om man hadde vært uheldig nok…

Men lykke smilte og en svært fornøyd og veltrimmet Rex ligger nå langstrakt på gulvet her og sukker fornøyd etter dagens kanskje litt for lange sykkeltur. Raskt regnet på godtur.no var turen på ca. 11-12 km. Litt i lengste laget egentlig, men vi holdt tempoet nede og Rex var hele veien ivrig på mer tempo så tror det skal gå bra. Potene var iallfall fine og musklene får noen gode dager til restitusjon ut denne uken iallfall. Imponerende god innsats fra min firbeinte kamerat i dag. Fortsetter dette kan vi jo kanskje begynne å dra på sykkeltur i helgene og oppdage nye steder med det? Må bare bygge opp fysikken litt, 6 km hadde nok vært en bedre distanse i dag.

Jeg vil avslutte med å skryte litt av maten hans. Rex har de siste årene egentlig godt på labb, med periodevis innblanding av eller helfôring på annet fôr som Hills og appetitt. Han har hatt god appetitt, blank pels og masser av energi på labb, men jeg har ikke vært helt fornøyd med potene. Den perioden han har blitt foret på litt ymse har pelsen blitt betydelig mattere. For en tid tilbake fant jeg en rabattkupong fra Appetitt i rotet mitt og kjøpte en sekk til Rex for dette. Energien skal vi iallfall ikke klage på i dag og appetitten (på appetitt.. ha ha :P) er bra, men best av alt; Rex skinner igjen om kapp med sola. Spenningen nå er om potene blir bedre enn på labb. Vi venter i spenning, jeg er iallfall godt fornøyd og kommer til å fôre på appetitt til vi har brukt opp rabatten vår. Han går på Appetitt Energy som tilsvarer høyenergifôr fra utenlandske fôrleverandører og Labb pluss.

Langt innlegg om både hundetrim og samfunnsmeninger i dag, ha en flott uke! 🙂

Vi så forresten også min første vipe i dag. Den syntes vi begge at var kjempefin og stilig. Gøy å se en ny fugl! 🙂