Hviledag på jakt i snøland…

Vi er på jakt denne uka og har i dag valgt å ta oss en hviledag. Vi våknet til vind, tett tåke og snødrev, med stive hunder og varm hytte ble det da et enkelt valg å legge inn en hviledag i dag.

Vi hadde første jaktdag på mandag med strålende høstsol i vakkert landskap. Høstfjellet er og blir noe helt spesielt. Det var en bra dag. 9 timer på tur ca med blanding av rypejakt på fjellet og skogsfugljakt i skogen (overraskelse:-P). Rex var i grunn veldig flink. Sikre stander og grei reising. Han er kanskje litt i overkant forsiktig når han får reisingsordre, men han løser iallefall ikke ut seg selv i år:-)
Når fuglen først flyr løper han noe etter, men han stopper på kommando etter kanskje 10-15 meter. En klar forbedring fra tidligere. Virker som om samarbeidet vårt har fått et nytt, og flott, kapitell:-D
Det ble ingen fugl felt for Rex på mandagen, men i skogen viste han meg en ny egenskap som ble dagens høydepunkt:
Midt i et søk hørte vi en intens, små skarp bjeffing. Helt annerledes enn noe vi har hørt før. Dette kunne da ikke være Rex som har satt seg fast? Helt riktig, det var det ikke. Men intens bjeffing og enda mer intens trestirring viste Rex at han nå også innehar egenskapen som treskjeller. Utrolig morsom oppdagelse. Kanskje blir han skogsfuglhund på sine pensjonistdager? Jeg synes iallefall skogsfugljakt virker morsomt og ble ikke mindre nysgjerrig når Rex viser nye skogspraktiske takter;-)

I går var været noe ganske annet enn høstlig idyll. Tåke, vind og vekselvis sludd/snø/regn ga en kaldere og surere jaktopplevelse. Lite fugl så vi også og de vi så var uten fuglearbeid fra hundene. Enten tok de tomstander, støkket fuglene uten stand (og frisk ettergang) eller stakk etter de rypene vi tobeinte klarte å støkke. Ikke mye å skryte av, eneste er vel at Rex også i går lot seg stoppe underveis i ettergangen. Her har jeg tydeligvis begynt å gjøre noe riktig:-)

image

Rex synes jervenduken er god å ha når været er surt i pausene

Rex syntes jervenduken var god å ha når været var surt i pausene. Etter siste pausen var det nesten umulig å få han ut av den. Måtte løfte han opp i sittende posisjon for å få på arbeidsbekledningen og måtte nærmest velte han ut av duken for å få han med oss videre. Jaktdagen var definitivt over for gamlekrølle. Han fikk rusle fritt hjem de to timene vi hadde ned til hytta og minus noen fugler jeg støkket opp var det lite action på veien hjem.

image

Vel hjemme var det tydelig at været også hadde påvirket hundene. De sloknet øyeblikkelig i det ovnen begynte å knake og vinden fikk flammene til å lage slik koselig blafrelyd:-) Rex kunne aller nådigst spise middagen sin da den ble servert rett under nesa hans. Sliten liten setter ja… På kveldlufteturen var han halt og øm i et håndledd.

I dag var han haltfri, men litt stiv og motvillig så med dårlig vær i tillegg ble det enkelt å velge en hviledag på hytta. Han har så langt purket i hele dag, knapt fått han utenfor døra for å tisse. En hviledag var nok på sin plass både fysisk og psykisk:-)

Håper på bedre vær de to siste dagene til fjells

Reklame

Den gode bållukta…

Da er jeg på vei hjem etter nok en flott dag i skogen. Aktive og høylytte barn i dag (kan nesten lure på hvordan lærere orker å ha egne?), men tror de hadde det gøy og jeg vil nå påstå at jeg hadde det gøy;-)

Mye forskjellig aktivitet i dag, men bålet var nok høydepunktet for mange. September nærmer seg faktisk slutten og høsten begynner å nærme seg vinteren stadig nærmere. Før solen kom opp kjente vi godt på råheten i lufta etter nattekulden. Den krøp fra bakken og inn til marg og ben. Kulden satte seg godt i kroppen og aktiviteter med løping og hopping var både gøy og varmende..

Aller best ble det alikevel når vi kunne samle oss rundt bålet til lunsj. En liten fyrstikk, noen tørre pinner og superbrensel never er alt som skulle til før flammene tok tak og ga oss bålets varme. Litt større kubber ble lagt på og snart brant det varmende og koselig. Det er noe eget med bållukta. Røyken svir kanskje i øya, men lukten som blir igjen i klærne gir minner til hyggelige stunder rundt bålet.
Som seg hør og bør var det mange som hadde med seg mat egnet for grilling og svartsvidde pølser ble fortært med stor matlyst. Ekte bålglede!

Når kan man fyre bål mer eller mindre fritt i skog og mark med fornuft?

Friluftsglade utedager…

I disse dager har Rex det antakelig litt kjipt, mens jeg har det storveis på dagtid. Jeg jobber nemlig med friluftsglede i regi av skiforeningen og tilbringer hele dagen i skogen. Der lærer jeg barn å spikke med kniv, fyre bål og leke en hel haug av morsomme leker. De lærer seg litt orientering og i går klatret vi opp, rundt, mellom og under store steiner i steinrøysa. Fantastisk å være tilbake i barndommens lekeland, i tilegg får jeg betalt:-)

Rex på sin side ser meg pakke sekk, ta på turskoa og forsvinne ut av huset uten han vær morgen for så å komme tilbake luktende av bål og natur. Stakkars lille turhunden blir nok litt skuffet over det, men dessverre kan ikke han være med på denne jobben. Heldigvis for han er det nå bare 3 dager igjen til vi igjen reiser til fjells, denne gangen de svenske i jakt på litt rypelukt. Gode situasjoner med hundene blir fokus i år, så får vi heller holde igjen skuddene til de virkelig gode sjansene;-)

Travle, ikke jaktende dager…

Livet som masterskrivende student er rart. Tiden blir borte uten at man helt får med seg at den har vært der.

Alle fuglehundeiere vet vel at jaktstart var på mandag. Rypebestandene varierer rundr omkring i både norge og sverige, men man kan vel tørre å påstå at det generelle inntrykket er svake bestander med lite fugl i år. Skogsfuglen har det vel noe bedre enn rypa, men selv om enkelte områder har bra med fugl er det stort sett fuglefattig i år. Årsaken er vel flere. Smågnager år i fjor gir godt med predatorer i tilegg til at de klimatiske faktorene heller ikke har vært helt på fuglenes side med ruskevær og kuldeperioder sent på våren. Naturlige svingninger slår vel også til.

For oss med firbeinte kamerater er jo høstukene helt spesielle, men i år har vi det fortrinn at vi kan få mye ut av ukene selv uten våpen. Om man har en hund som trenger å skjerpe dressuren sin litt er vel dette riktige høsten å gjøre det på. Legg igjen kruttet hjemme og fokuser heller på hundetreningen, eller hold igjen noen skudd ekstra i år. Det beste hadde vel vært å gi fuglene helt fri fra stresset løse hunder bringer med seg, men det klarer iallefall ikke jeg når jeg vet hvor glad Rex blir av å finne dem;-)

Denne uken skulle han egentlig vært med pappa på jakt, men det ble droppet til fordel for dressur. Vi har trent en del apport denne uken og han er flinkere enn han har vært noen gang før tør jeg påstå. Kanskje vi kan klare å ta et apportbevis før han blir pensjonist? He he, det hadde vært noe.

Kos dere med høstvakre fjell og hundetrening, la rypene fly en gang ekstra i år;-)

Et ubehagelig møte…

Morgenturen vår i dag startet med pjuskregn og vått buskas etter en regnfylt morgen. Rex er som settere (og hannhunder…?) flest en liten vimsemann som lar nesa styre ferden. Den ferden går som regel under og mellom det han kan finne av busker, trær og gress med spennende lukter. Etter en regnfylt morgen fører dette naturlig nok til en relativt våt hund etterhvert. Det skulle han kanskje angre på en halvitmes tid ut i turen…

Som forhenværende hestejente vet jeg at strømtråder er ubehagelig og at fuktig pels er en effektiv teknikk for å gi strømgjerdet best mulig anledning til å si ifra om at meg bør du ikke passere…

Denne erfaringen fikk stakkars lille Rex lære på den harde måten i dag ved selvutprøving. Nesa tok han med på tur i full fart under hestegjerde og plutselig kjente han støtet i nakken. Som en forskremt liten fugleunge føyk han sammen og kom klynkende og krabbene tilbake til meg for trøst etter denne vonde opplevelsen. Jeg har lenge prøvd å fortelle han at strømgjerder kan være farlige, men det var visst først i dag han skjønte det. Stakkars lille vofsen. Ikke rart strømming av hund kun er lov for erfarne dressører med godkjenning. Dette var iallefall noe Rex syntes var forferdelig, garantert effektivt mot hestebeiter! 😉

Etter et par minutter var han kommet over traumen og vi kan krysse av dagens miljøtrening, all miljøtrening trenger vel ikke å være av den positive sorten?
Resten av turen fortsatte i solskinn og med mer svinsing blant busker og gress etter nesa.

Rex har luktet ganske «hundegård» den siste tiden, så etter turen fikk han et nytt ublidt møte; denne gang med sjampoflaska og nå ligger en sauekrøllete gordonsetter i sola for lufttørking.

Høsten har ankommet med umodne bær.

image

Vi snakker september og om en uke er det endelig jakttid for Rex, jeg må stå over første uka pga skolegang:-( Men nå i helgen er jeg på lederleir med gjengen fra sommerens barneleir i bua og nyter fjellet. Høsten har definitivt kommet. Skarp, men frisk fjelluft. Funnet flere blåbær, men rart å fortsatt finne umodne blåbær i fjellet. Ikke rart det er lite ryper. God høst videre.