Anbefalt lesing…

Kom over et leserinnlegg på Aftenbladet som jeg virkelig anbefaler alle å lese:

http://www.aftenbladet.no/meninger/Serengeti-under-vann-3166217.html#.UX1P27VkPXR

Oljen skal ha mye av æren for at Norge har klart å bygge seg opp fra en europeisk utpost til et av verdens absolutt rikeste land (BNP), men jeg mener at vår oljevunnede rikdom er grunn god nok til å benytte ressursene til å tenke nytt. Det er jo vi som har ressurssene, mulighetene, hodene og økonomien til å tenke alternativer til olje og gass. Om ikke (et av) verdens rikeste land går forran for å endre kurs, hvem skal da gjøre det? 

Reklame

Flere tegn på vår…

Varmende solstråler som tiner vekk nattefrosten. Tynne isflak på siste restene av vårsmeltingens vanndammer. Fuglekvitter fra nakne løvtrær der morgensolen klarer å slippe igjennom. På jordene flokker det seg stadig flere gjess som beiter seg opp før de skal bringe frem en ny generasjon. På en liten kolle mellom to store lindetrær står et ensomt rådyr helt i ro. Håpefull og nysgjerrig tittende. «Får jeg være i fred for fare?» På bakken, i mørket mellom trærene synes de første blåveisene. Det er vår! 🙂

 

 

I dag har det vært skikkelig vår her hos oss og siden det er helg er jeg fritatt valpeansvaret og kunne ta med Rex på en herlig tur i skogen blant fuglesang og andre naturopplevelser. Da vi passerte jordet med alle gjessene, tok de til vingene alle utenom en. Det fikk en av de i flukten til å «hyle» i panikk før gåsa nesten desperat gjorde en usving før den landet ved siden av sin etterlatte venn. En etterlatt venn som like rolig gikk og beitet selv om alle de andre hadde flydd. Merkelig oppførsel kanskje, men heldigvis kom iallefall det vi kan si at er «kjæresten» tilbake for å passe på. Og hvem sa at naturen ikke bryr seg? 😉
Rett etterpå så vi et rådyr som sto helt stille på en liten kolle. Sto lenge å så på hverandre før den trakk nedover i skogen og vi gikk videre. Møtte igjen er rådyre på kveldsturen i dag, antakelig det samme og ikke umulig at det er det samme rådyret vi har sett med bukk i senhøstes/ tidlig vinter. Kanskje det snart blir en kalv å se også?

Utrolig deilig å komme seg ut i skogen igjen. Gleder meg som en unge til masteren er levert og jeg kan begynne å «leve livet» igjen. Skal bli kanonbra!

En ikke lenger så veldig grønn regjering…

Det er vel ikke politikk denne bloggen skal handle om, men når den regjeringen vår som kaller seg rødgrønn gjør svært lite naturvennlige valg på vegne av oss alle føler vi et behov for å protestere litt:

120413

Til og med Burre kom ut av vårdvalen for å protestere i dag!

Dersom dere ikke har fått det med dere kunne man i dag lese på Aftenposten.no at regjeringen, gjennom miljødepartementet, har godkjent å legge en firefelts motorvei (E6) rett igjennom det første RAMSAR-vernede våtmarksområde i Norge, Åkersvika.

Ramsar- konvensjonen er kort fortalt en  avtale mellom flere land om å ivareta internasjonalt verdifulle våtmarksområder innenfor sitt eget territorium (landegrenser)(mer her; www.ramsar.org).

 En gang i tiden var SV en av Norges fremst miljøpartier, men når en miljøvernminister fra SV velger å gjøre et massivt inngrep i sårbare naturområder som dette viser det seg klart og tydelig at SV ikke lenger er et miljøparti. Man kan jo også spørre seg om den delen av tittelen til Solhjell som inneholder ordet vern er ufortjent?

Avveiingen har i hovedsak vært mellom det valget de nå gjorde og å legge en ny vei utenom verneområdet på dyrket mark og nær bebyggelse. Jeg har forståelse for det valget som er gjort, men jeg er lei av at naturen alltid skal tape. Da økonomien i seg selv ikke spytter kroner tilbake i statskassa direkte taper den dessverre alt for ofte når man skal veie dens verdi opp mot rent økonomiske og dels samfunnsøkonomiske verdier. Etter å ha kjørt langs med E6 flere ganger de siste månedene (og forsåvidt årene) ser jeg hvilke brutale inngrep ny, firefelts motorvei er på naturen der den blir lagt.

Det har sikkert vært en vanskelig sak, da flytting av veien også ville vært alvorlig for omkringliggende områder, men hvorfor må naturen alltid vike? Trenger vi virkelig firefelts E6 hele veien? I dag går veien i to felt gjennom området, en utdvidelse vil føre til iversible inngrep på naturområder som antakelig i fremtiden vil bli stadig viktigere. Våtmarksområder er naturens «svamp» og med økende nedbør trenger vi naturlige løsninger som våtmarksområdene. De er utviklet gjennom millioner av år og hindrer f.eks jorderosjon bedre enn det meste av alternativer.

De rødgrønne begynner etter mitt syn å bli ganske så brune…. Av jordslam, søle, ødelagt natur og oljesøl…

Men, det er alltid viktig å si noe positivt og i denne sammenhengen får vi applaudere for satsning på sykkelveier i Nasjonal transportplan 2013. Litt grønnfarge har de igjen iallefall 🙂

Det var dagens politikk…

Kvikk lunsj- historisk tursjokolade…

ImageI dagens utgave av Aftenposten kan man lese om vår kjære turfavoritt; Kvikk lunsj.

Sjokoladen ble lansert 1937 og har så godt som siden da vært omtalt som den ultimate tursjokoladen. En periode ble den også markedsført som et helt eget måltid med samme næringsverdi som et egg og to brødskiver med gulost. Jeg vil nok ikke bytte ut matpakka på tur med den, men Kvikk lunsjen hever uten tvil turopplevelsen.

Årlig spiser vi nordmenn bortimot 50 millioner plater ( halvparten av disse i påsken) og under OL i Oslo i 1952 ble det solgt hele 10 millioner plater (fordelt på 500 000 tilskuere). Liten tvil om at det er flere enn oss på friluftshund.net som liker Kvikk Lunsj! 🙂

Siste funfact; I dag koster en plate ca 13 kroner, men i 1938 kostet den bare 25 øre (tilsvarer omtrent 7, 50 i dag). 

God påske med sol, kvikk lunsj og appelsin 🙂

(kilder; aftenposten, freia.no og Norges olympiske museum)

Dette innlegget skulle vært publisert før påske, men publiseres nå for å lage liv på bloggen mens vi venter på at holka forsvinner 🙂