Ny hytte: Godlidalshytta :)

Høsten er fortsatt varm og mild, men vinden har tatt seg opp og ute er det virkelig høstlig. På dagens joggetur var vi litt bekymret for om vi skulle få et tre i hodet, men det gikk heldigvis bra. Ingen store natureventyr i dag utover vakker og vindfull høstskog. Har oppdatert litt på nettsiden da 🙂

Det går litt tregt med disse hyttebeskrivelsene mine men i dag har jeg lagt ut en hytte til; Godlidalshytta.

Dette er en liten og koselig hytte som ligger rett ved Ringsakers høyeste fjell Tuva (1090 moh) langs med Rondanestien. Vi ankom hytta en solfylt kveld etter litt over åtte timers vandring (med en GOD lunsjpause/ siesta) fra Halgutusveen. For Rondanestivandrere er hytten en stor lykke; etter dager (og kanskje uker?) med skog er man omsider oppe på fjellet. Hytta ligger vakkert til med god utsikt vestover mot Godlidalen og Skvaldra hyttefelt. Hytta er ikke spesielt tilpasset hund, men hunder er velkommen og i uthuset står det et hundebur som kan benyttes.

Les mer her: http://friluftshund.net/DNTost.php

Jeg har fortsatt ikke funnet ut hvordan jeg egentlig vil ha disse hyttebeskrivelsene (en av årsakene til tregheten). Hva vil leserne vite om hyttene? Og hvordan presenteres dette best mulig?

Reklame

De siste skritt er gått…

Overskriften på dette innlegget høres kanskje dramatisk ut, heldigvis er det svært lite dramatikk å melde i dag. Det vi derimot kan melde om er stolthet over egen innsats. Som skrevet tidligere har jeg og Rex i sommer vandret fra Oslo- Hjerkinn langs Rondanestien. Grunnet dårlig merking sammenblandet med litt dårlig kartlesing manglet vi ca 3-4 km for at vi kunne si oss helt ferdig med turen. De siste kilometrene har vi gått i dag, delvis langs vei og delvis i skogen. I regnvær. Jeg må innrømme at det i grunn føltes litt meningsløst å labbe der langs asfalten. Samtidig var det jo absolutt ikke meningsløst. De siste stegene vi gikk i dag gjorde at vi virkelig har fullført de 460 kilometrene vi begynte på i mai. Nå skal de siste datoene skrives inn før registreringskortene sendes inn og vi forhåpentligvis får beviset for god innsats i posten 🙂
Et av våre store mål er dermed nådd 🙂

Takk for turen Rex, nok en gang har du vært en formidabel turkamerat! 🙂

Våt turhund ser noe spennende i skogen

På sopptur…

Endelig har også jeg kommet meg i ut i skogen på soppsanking. Jeg er så heldig at jeg har en soppekspert i vennekretsen og i forrige uke kom vi oss ut på tur i skogen. Sopptur er en litt stille aktivitet der man går sakte fremover mens man leter intenst på bakken. For en fuglehund er det regelrett litt kjedelig og meningsløst, så Rex ble igjen hjemme. Som representant for avdeling «hund» hadde jeg derfor med meg Burre:

Burre omfavner en… slimsopp?

Vi var ute et par timer og fatt en del ulik sopp. Mye traktkantarell som ble med hjem, men også en del sopp som hverken burde spises eller fristet å spise…

Disse soppene var i kategorien «må ikke spises». Jeg har tidvis hukommelse som en gullfisk, men jeg husker at de ble kategorisert som giftige. Fine farger mot den grønne mosen derimot, det hadde de 🙂

Når sopp har begynt å spise sopp… da er det best å la naturen ta seg av soppen selv… Litt spesielt, men samtidig litt vakkert 🙂

Min gode venn Marckus bestod soppsakkyndigeksamen nå i høst og kan virkelig sine saker. Soppfunn som ikke var åpenbare (imotsetning til f.eks kantarellen) ble nøye studert og vurdert før de enten ble igjen i skogen eller kom med i kurven hjem.

Marckus på jobb. Akkurat her var det et større parti med Traktkantarell 🙂

Akkurat i det vi vurderte hvor vi skulle ta lunsjrasten begynte det så vidt å dryppe noen dråper ned fra himmelen. Da valgte vi å returnere til bilen med fangsten. Et godt valg, vi rakk så vidt å komme oss inn i bilen med sopp og sekker før det høljet ned utenfor. Da var det bare å avslutte dagens jakt for heller å ta med fangsten hjem.

Masse deilig traktkantarell. Disse ble forvellet og deretter fryst ned for å spares til senere. Juletilbehøret er sikret 🙂

Det meste av soppen ble behandlet og spart til en senere anledning, men etter en småvåt og fin dag i skogen måtte vi så klart smake på fangsten. Soppsuppe ble dagens middag:

Nam, nam!

Oppskriften er enkel:

Forvell en passende mengde sopp (bruk den soppen du har i kurven, blanding er bra).
Samtidig smørstekes rotgrønnsaker etter ønske til de blir blanke i en kjele.
Hell kraften som kommer ut av soppen over i kjelen (men sørg for at all sopp blir forvellet).
La grønnsaker og kraft surre noe før melk/rømme/ fløte og krydder tilsettes etter smak. Salt og pepper er klassikere men ulike urter, litt chili og kanskje en dæsj vin(/eddik) kan også være godt. La det hele småkoke til smak og konsistens er som ønsket. Tilsett sukkerertene helt mot slutten (de smaker best litt småcrunchy).

Brødet var ikke mer avansert enn en pinnebrøddeig som ble stekt i ovnen siden regnet tok lunsjpausen vår. Kjevles ut til passe tykkelse og stekes på 150- 175 grader midt i ovnen til det er gyllent. Smør platen med olje, krydre gjerne brødet og snu det underveis dersom den ene siden blir raskere stekt enn den andre.