Utenfor vinduet mangler både snøen og minusgradene, men inne lyser adventsstaken med sitt første lys. Hjemme har vi alltid brukt Inger Hagerups Adventsvers ved tenning av adventsstaken. Første vers lyder:
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Jeg savner snø og minusgrader. November føles mørk hvert eneste år. Dagene bli korte, kroppen har ikke helt skjønt at det er slik vinterstid og man kan fra tid til annen føle seg litt mørk i humøret også. Men selv i den mørkeste natten vil stjernene lyse, akkurat som at hverdagens små gleder lyser opp i November- og adventsmørket.
Det tidlige mørke og de lange kveldene gir rom til å rydde i bildene fra sommerens turer og mimre tilbake til flotte opplevelser. For oss var det egentlig bare en lang tur i år, fra Oslo til Hjerkinn gjennom Nordmarka og Romeriksåsene. Via siviliasjon og grunnlovsfeiring i Eidsvoll til tette Hedmarksskoger. Fra skogene til de mose- og lyngkledde vidder. Til fjells over stein, bekk og opp bratte bakker. Solen var med oss det meste av turen, men vi fikk da oppleve både vind, tåke, regn og ruskevær også. Gode minner fra en fin tur. Den mørke tidens oppfordring til inneliv gir oss muligheten til å glede oss over turen en gang til gjennom bildene.
Sol på en myr i Hedmarksskogene
Turen nærmer seg slutten. Akkurat kommet ut på nordsiden av Dørålsglupen
Solen står sent opp og går tidlig i seng. Kanskje må man gå til jobb/ skole i mørket og bli der til mørket igjen har kommet, mens solen varmer der ute uten oss. Da blir det en ekstra glede i fridagene der vi kan gå tur og oppleve både dagslys og solnedgang.
Novemberlys over Krokskogen
November og adventstiden er en tid for å glede seg til det som kommer. Til vinterkulde, snø og ski. Til de skiturene der gradestokken viser ti blå, solen skinner fra en skyfri himmel og snøen har lagt sin myke dyne over landskapet slik at det eneste man hører er skiene som glir og pustingen fra en ivrig hund. Som jeg gleder meg til skiturer blant fabeldyr snøen lager av trærne, hoppende harepuser, nysgjerrige ekorn og spennende dyrespor. Jeg har ventetiden forran meg, men en dag våkner jeg til en hvitkledd verden og kan synge på «det snør, det snør» mens jeg svinser meg ned trappen og pakker sekken for skitur. Med den dansende og syngende Rex rundt bena.
Vinteridyll 🙂
Adventstiden handler om å vente. Se fremover og glede seg til alt som skal komme. Julaften med familieselskap, god mat og alt for mange (?) julekaker. Til å lese julehefter i go`stolen mens det spraker varmt i ovnen etter en flott dag ute, eller å åpne dagens luke av adventskalenderen. Jeg fant i dag ut at NRK har hele Jul i skomakergata liggende ute på nett, så årets adventstid blir nok en daglig dose julete og Jens Petrus Andersen. Adventsgleder kan man skape seg selv ved å glede seg over øyeblikkene og gjøre de små gledene store. Som en appelsin, et bål, en tekopp, en hund som vil klappes eller en episode av en adventskalender med hunden krøllet sammen på fanget for en kosestund.
Ha en god adventstid og gled deg over den 🙂
Hverdagens små og store eventyr 