Tilbakeblikk: 6 rarieteter med Rex…

Sliten i hodet etter en lang dag med undervisning og planlegging av mer undervisning, trykket jeg meg inn på arkivet til bloggen. Mest for å se hva jeg en gang hadde skrevet og kanskje finne litt inspirasjon. Fant litt av hvert, men et innlegg syntes jeg var såpass morsomt at jeg vil dele et utdrag av det på nytt.

Vi bodde på denne tiden i kollektiv på Lillehammer med blant annet lapphunden Aiko (herlig fyr, vi savner han). Studentlivets glade dager på levd til det fulle og vi hadde denne dagen vært på skitur. En oppfordring kom fra en annen hundekompis, Hawkeye, om at Rex skulle skrive seks rarieteter om seg selv. Mye passer godt enda. Innlegget er fra 29.november 2007. God lesing 🙂

Så her kommer Rex med sine rarieteter:

1. Rot, finnes det noe bedre?
Jeg elsker rot ( noe som i og for seg er bra, for mer rotete menneske enn Sigrid tror jeg ikke finnes…). Harde permer, dunjakker, tepper (som ligger på feil plass vel og merke. de som nesten er revet ned av sofaen er best, da får jeg akkurat plass til rumpa), cder, bilder, plakater, klær. Alt som ikke egentlig hører hjemme på gulvet er rett og slett formidabelt som liggeplass. Bulkete er fint (da kan man finne et bra sted å hvile hodet på), men så lenge det ikke hører til på gulvet er det bra nok for meg:)

2. Bjeff, bjeff uten å egentlig ha noe å bjeffe for
Hvem har egentlig sagt at man faktisk må ha noe å bjeffe for? Jeg digger bjeffing, helst litt sånn plutselig og overraskende, da rekker ikke Sigrid å reagere før jeg er ferdig. Jeg foretrekker de høye bjeffene (da hører flest mulig at jeg kommer), men bare noen få av gangen (vil jo ikke bli funnet). Sigrid ser ikke ut til å sette så pris på dette, men når hun blir sint bare løper jeg ved siden av henne, ser på henne med store runde øyne (omtrent som «pus in booths» fra shrek) for så å løpe frem og bjeffe litt til når hun ikke lenger er sint. Herlig!

3. Mat er for pyser!
Noen mener at vi hunder absolutt må ha i oss så og så mye av næring hver dag. Jeg derimot tenker som så at et naturlig kosthold må være det beste og ser derfor ingen grunn til å spise hver dag. Vel blir man sulten etter en dag eller to, men da kan man jo heller begynne å spise igjen da. Sigrid prøver å lure meg med de lekreste tilsetninger, men skal man være en heit hannhund kan man ikke spise for mye. Må passe vekta vettu 😉
(Noe jeg har klart formidabelt i høst, ikke tippet 23 kg en eneste gang. YAY!)

4. Kloke hoder veier mye
Hodet mitt er fullt av kunnskap om fugler, spor, nabolagets hendeleser (leser jo avisen flere ganger daglig), tanker og funderinger så da er det godt å hvile det tunge hodet litt nå og da. Er i grunn ikke så nøye hva det er så lenge jeg slipper å holde hodet oppe selv. Bord, vinduskarmer, sko, vedkubber, Aiko, snøballer, mennesker… alt funker, men menneskefang er blant favorittene. De er myke, varme og følger gjerne med en behagelig kløing bak øret.

5. Meditasjon
En hver topputøver vet at et rolig sinn, en kontrollert psyke og tankemessig gjennomgang av handlingene gir de beste resultatene, derfor passer jeg på å meditere flere ganger daglig. Det å bare sitte helt stille i stua f.eks å tømme hodet for tanker hjelper meg å prestere bedre når rypene skal finnes og helst fanges (men det siste går ikke så bra, søren at jeg ikke har vinger… uansett hvor fort jeg løper forsvinner de av sted oppover mot det blå).

6. Vinterlager
Som et ledd i mitt arbeid med å opprettholde et naturlig kosthold tar jeg gladelig imot enhver «snack» fra Sigrid, slik som griseører, tørrfisk, bein ol. for så å lagre dem i buret mitt. På denne måten vet jeg at jeg alltid har et lager i bakhånd om det skulle komme krisetilstander. Eneste problemet er at Aiko også har nese og klarer å rote seg frem til dem. Han blir også, av en eller annen merkelig grunn (jeg gjør jo tross alt bare taktiske grep for fremtiden), fryktelig sinna og bråkete om jeg plukker opp noen av de store lærhudbeina som Kristine har lagt på gulvet i stua. Finders keepers tenker nå jeg, men er ikke sikker på om han er enig… merkelig…

Da de fleste av hundevennene mine ikke er virituelle har jeg ikke så mange å utfordre, men Aiko er på nett så han blir herved utfordret (blogg nedlagt og link tatt vekk i 2015 🙂 )

Peace is respect for others being different…

I dag hadde jeg egentlig tenkt å følge opp innlegget fra forrige uke og skrive om naturglede. Det får bli en annen uke. Etter den siste ukens hendelser ønsker jeg heller å skrive noen tanker jeg fått av dem.

Å ty til vold og drap når noen krenker en eller gjøre noe man selv mener er respektløst er ikke løsningen på konflikter. I et demokratisk og fredfylt europa finnes det andre og bedre løsninger på konflikter. Jeg har valgt å bruke et sitat fra en «yogi-te» som tittelen på dagens innlegg fordi jeg synes dette er relevante ord til den siste uken. Men hva ligger egentlig i det å ha respekt for at andre er annerledes?
I Norge har vi det meste vi trenger. Det er så klart ting å plukke på her også, men sett med globale øyne er Norge et godt land å bo der få lider reell nød. Vi har en velfungerende velferdsstat der de som ønsker det kan få den hjelpen de trenger. Etter at vi fant oljen har vi blitt rike, velstående og materielt sett har vi det svært bra. Som en del av moderniseringen i Norge har religion fått en stadig mindre plass i hverdagen til de aller fleste nordmenn. Mange går fortsatt i kirken ved juletider, men resten av året er det de færreste av oss som finner veien til kirken når klokkene ringer landet over på søndagene. Som en konsekvens av dette tror jeg mange av oss ikke kan, eller har mulighet til, å forstå eller sette seg inn hva det å ha en tro eller en religion. Siden vi ikke har noe forhold til det selv blir det vanskelig for oss å forholde oss til hva det egentlig er. Derfor blir det også vanskelig å forstå hvordan noen kan la seg provosere eller krenke av noe så «uskyldig» som en satirisk og morsom tegning. Problemet er at for de med en tro og et forhold til religion er ikke denne tegningen morsom. Den bryter med hva man utifra eget ståsted synes er ok. En slik tegning vil ikke oppfattes som humor, men som blasfemi (eller gudsbespottelse/ nedsettende tale om det hellige).

Det har i etterkant av terroren i Paris vært snakket mye om at de som er religiøse «må tåle at det lages karikaturer». Jeg er delvis enig i dette. Uansett religion, politisk ståsted eller kulturell bakgrunn må man som en del av et demokratisk samfunn (som i stor grad også er et velfungerende og godt samfunn) tåle at andre kommer med ytringer en selv ikke støtter eller synes noe om. Ytringsfriheten er en unik og viktig rett for et åpent samfunn. Men med rettigheter kommer også ansvar. Ansvar for å tenke igjennom hva man ytrer. For skal alt ytres bare fordi det er mulig? Jeg synes takhøyden for ytringer i det offentlige rom bør være høy, men samtidig respektfull. Kanskje ser ikke du eller jeg problemet med en vitsetegning, men om den krenker og sårer andre må vi da trykke den? Det som for en er humor kan for andre oppfattes som krenkelser. Dette gjelder ikke bare vitsetegninger men dukker også opp i  debatter om minoriteter, rasisme, likestilling og mobbing. Hva en part synes er humor kan den andre parten oppfatte som det stikk motsatte. Radioresepsjonen fikk en kronikk rettet mot seg etter at de lagde humor av Down syndrom (se her). Det noen syntes var morsomt, fant andre sårende. Ytringsfriheten er noe vi må kjempe for og stå opp for, samtidig må vi bruke den med vett og respekt. Det som er humor for deg kan være blasfemi  eller mobbing for andre. Tenk derfor igjennom ytringen før du kommer med den. Kanskje er den ikke så viktig som du først tenkte selv?

«Peace is respect for others being different»

For å beholde et fredlig samfunn må vi respektere hverandre, vise toleranse og forståelse for ulike meninger. Vold må ikke møtes med vold og vold er ikke løsningen på en konflikt. Voltaire (fransk filosof) blir ofte sitert på «jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det du sier».  Et godt sitat for respekten, eller kanskje mest toleransen, som ligger til grunn for et åpent, demokratisk og inkluderende samfunn med full ytringsfrihet. Vi må ha takhøyde for at de meningene vi selv synes er «håpløse» blir ytret. Så får vi heller imøtekomme dem med vårt eget syn i en åpen dialog.

Velkommen: Friluftslivets år 2015

2014 ligger bak oss og her i huset har den siste tiden av fjoråret for det meste sett slik ut:

040114

Tjappo og Rex nyter juleferien

 

Jeg har slitt med sykdom og latet meg med julefilmer og sofakos. Og så har jeg hatt tid til å tenke litt på det kommende året.

For de av dere som ikke vet det er 2015 «Friluftslivets år». Året er en del av en nasjonal strategi for aktivt friluftsliv og et av hovedmålene for året er at flere skal bli kjent med og delta i friluftslivets mange gleder. Søt musikk i ørene til oss friluftsglade vandrere. Mer om friluftslivets år kan dere finne her: http://www.friluftslivetsar.no/ (en estetisk fin, men litt treg nettside. Forhåpentligvis fordi det er mange besøkende 😉 ).Det vil bli mange ulike arrangementer, åpning av nye merkede turstier, en viktig satsning for å få flere ut, og forhåpentligvis får friluftsorganisasjonene satt fokus på de positive sidene friluftsliv har for folkehelsen og samfunnsøkonomien.

Mange har nok hørt om soppen fra Hardangervidda som viste seg å bli en av de viktigste medisinene ved organtransplantasjon( sabima.no). Naturen har mange flere av disse vidunderene enda uoppdaget, et viktig argument for å ivareta naturen. Men det er ikke disse helseeffektene jeg sikter til når jeg snakker om folkehelse og samfunnsøkonomi. Mot slutten av 2008 ga Nordisk ministerråd ut en rapport som viser hvordan friluftsliv og naturopplevelser virker positivt inn på vår psykiske og fysiske helse. Nærheten til naturen gir oss noe som det kanskje ikke er så lett å sette fingeren på. Den virker positivt inn på sinnet, gir rom for ro, rekreasjon og så vil mange mene at naturen er estetisk vakker.

040115a

Ved Finntjern i Nordmarka

 

Naturen er er for oss i Norge en gratis og lett tilgjengelig ressurs. Selv i de største byene er det ikke langt til parkanlegg eller turområder. Her kan de som vil få gratis aktivitet og trening i det som (helt objektivt sett) må være norges vakreste «treningssenter». Det er kanskje lettere å bli pusha på elixia eller evo, men hva med å få med deg PTen ut? Flere steder i landet tilbys det også utendørs trening med enkle midler.
Bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen er et politisk mål som gir mindre sykefravær, flere potensielle arbeidstakere, færre på ulike trygdeordninger og mer penger inn til statskassen. En natur som gir begge deler gratis er god samfunnsøkonomi. Derfor bør naturen ivaretas, vern gjennom allsidig bruk 🙂

Vi ønsker herved Friluftslivets år 2015 hjertlig velkommen!
Måtte du bidra til å få flere ut, flere til å se, oppdage og få et positivt forhold til naturen og et ønske om å ivareta den. Måtte flere få se friluftslivet mangfoldighet og gleder.. Friluftsliv er norsk kultur på sitt beste og mest unike. La oss vekke dem som sover og invitere dem med ut i naturen dette året. Eventuelt kan man jo invitere dem med ut for å sove 13.januar, åpningen av Friluftslivets år med arrangementer over hele landet 🙂

Oppned i midnattsol, en av mange naturgleder :)

Oppned i midnattsol, en av mange naturgleder 🙂