Landskonferanse Friluftsliv 2013

Hvert tredje år samles friluftslivNorge seg til konferanse.  Konferansen arrangeres av Direktoratet for naturforvaltning, Friluftslivets fellesorganisasjon(FRIFO) og Friluftsrådenes landsforbund (FL), denne gangen i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune som også var vertskap for konferansen.

Jeg meldte meg på spontant rett etter at masteren var levert. Var vel en blanding av nysgjerrighet og et intenst ønske om å fylle hodet med noe jeg interesserte meg mer for enn statistikk og beitehistorikk… 😉 Da jeg måtte tilbake til Oslo onsdag kveld for å være med på valpekurset med Tello gikk jeg glipp av siste delen den dagen, ellers var jeg med hver dag. Jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til, men av og til kan spontanitet gi svært positive opplevelser. Konferansen ble til tre svært interressante og lærerrike dager med mye ny faglig input om organisering av  og tilrettelegging for friluftslivet. Jeg ble også kjent med flere av dem som arbeider for friluftslivet i Norge.

Mange temaer ble tatt opp, men et par satte seg hardere fast enn andre. Bård Vegar Solhjell hadde et innlegg om regjeringens visjoner for friluftslivspolitikken. Gleder meg til å lese den når den kommer etter sommeren, for det som ble sagt inneholdt mye interressant. Som en oppfølging til dette innlegget fikk styrelederne i henholdsvis FRIFO og FL komme med kommentarer og forventninger til friluftspolitikken. Morsomt innslag her var FL sine «Ti bud for friluftspolitikken», et humoristisk og velfintet innslag. De » ti budene» finner dere her.
Et annet spennende innslag var morgenkåseriet til Arne Johan Vetlesen torsdagen om «Barn og natur- en truet relasjon». Dette handlet i korte trekk om at det er viktig å skape positive relasjoner til natur for at fremtiden skal ønske å ivareta naturen og hvordan denne relasjonen er truet av manglende ivaretakelse av små og store naturområder. Veldig interressant og mange innspill som passet med mine egne tanker om viktigheten av å ha et forhold til natur for å se verdien i den.  På torsdagen var jeg også på en sesjon om «Naturen som læringsarena». Var fire ulike innleggere og spesielt spennende var det å høre om naturveiledning i Danmark og en ny lærerutdanning ved Høgskolen i Nesna. Et fullt utdanningsløp for allmennlærere med fokus på det utvidete klasserommet (les: naturen som klasserom). *sukk* Den som bare hadde vært 20 år og ikke overgammel student :P.

140613
Siste delen av torsdagen gikk til befaring. Først til Haukerød idrettspark som fortalte om hvordan de hadde jobbet aktivt lokalt for å sikre idrett- og friluftslivsmulighetene også for fremtiden ved utbyggingen av ny E18. Her har de lagt det et imponerende arbeid med bredt samarbeid for å få til et enda bedre resultat. En 200m (tror jeg det var) lang miljøtunnel blir bygget og skaper samtidig bro mellom ulike naturområder egnet for langrennski og idrett. Etter dette dro vi til Goksjø for å se på tilretteleggingen for friluftslivet her. Dette ble mest en koselig tur inn til en flott gamme laget av DNT lokalt. Flott utsikt og god bålkaffe, men dessverre fullt av mygg. Vil tro det kan ødelegge litt for de gode friluftsopplevelsene gammen kan gi (bra for fuglene da 🙂 ). På kvelden var det middag og mingling før vi på fredag de siste innleggene. Mest spennende her var paneldebatten (snart stortingsvalg!) og den korte informasjonen om at 2015 blir friluftslivets år. Hurra!

En flott konferanse jeg håper jeg kan være med på igjen! 🙂
Programmet kan dere finne her,
og korte tekstversjoner av innleggene som ble holdt finner dere her.

Flott skitur og tv-tittetips…

I går var jeg og Rex på en lang og flott skitur i marka. Eller, så veldig lang var den ikke men den ga iallefall god trim til settern. Turen gikk fra Frognerseteren i lysløypa til Tryvanstua. Dette er en tur som for det meste går nedover eller bortover. Litt startsurr som alltid, men etterhvert så fikk han snust/tisset/gjort fra seg ferdig og fokuserte mer på løpingen. Han er nok litt ute av form som følge av en litt mer inaktiv vinter en vanlig for han holdt ikke like godt tempo som han har pleid før. Alderen begynner kanskje å snike seg innpå også, så det blir nok desto viktigere å få lagt inn mer turer i hverdagen i tiden som kommer skal jeg få lov til å ha han med meg som tur- og arbeidshund lengst mulig 🙂

Etter en lengre pause på Tryvannstua for å snakke om erfaringene fra årets skiskole (Rex ventet utenfor vinduet. Der satt han stort sett på en benk og hilste på alle som kom 🙂 ), fortsatte turen nedover bakkene mot Ullevålseter og Sognsvann. Vi slo følge med en av de andre fra skiskolen, hvilket førte til at jeg lærte meg en ny vei. Istedenfor å følge veien rett frem mot Ullevålseter tok vi til venstre på en myr og ned igjennom skogen det gikk. Full fart nedover og nedover 🙂 Rex fikk virkelig strukket på bena. En fornøyd setter som var rolig resten av kvelden var resultatet! 🙂 Oppsummert var det en flott tur, eneste minuset var at Rex fikk en av anfallene sine igjen. Haltet seg av sted, ble skjevere og skjevere før han plutselig trillet uti grøfta. Litt dårlig balanse, men riste seg og roe ned litt før det var full fart videre igjen 🙂 Rart det der.

Til helgen er det tid for Finnmarksløpet og NRK varmer opp i disse dager men ulike programmer. På Ut i naturen i går kunne man bli med til Inger Marie Haaland og Ralph Johannesen og deres hundeliv. Programmet ligger ute på NRK nett- tv her. I kveld kommer det et nytt oppvarmingsprogram; «Det lengste løpet» der vi kan følge Roger Dahl (med kallenavnet «mr. Finnmarksløpet») og naboen Trine Lyrek i deres vei mot fjorårets og årets Finnmarksløp. Natur, hunder og firluftsglede. Bedre blir det ikke. Skru på NRK1 kl 21.40 og kos deg med litt natur innendørs 🙂

 

Og der var det i gang; årets Iditarod!

Mens vinteren sender et siste vindkast ulende rundt hushjørnet her hjemme som en siste hilsen til våren som defintivt er i anmarsj (dagens tur ble gått uten jakke! :), er nesten 70 kjørere og hundrevis av i gang med starten av verdens lengste og kaldeste hundeløp: Iditarod.

Så vidt jeg kunne se av startlistene har vi med en nordmann i år; Joar Leifseth Ulsom . Jeg vet ikke hvem han er, men selvfølgelig heier vi på han gjennom løpet.

Løpet startet for noen timer siden og livesending fra starten kan dere se her; http://iditarod.com/
Ser at værmeldingen deres melder om tåke og ca 2,2 minusgrader, det må da være en snill start på Iditarod som ofte er ned mot både 20 og 30 minusgrader.

Vet du ikke hva Iditarod er kan du lese mer her, men kort fortalt er det verdens lengste langdistanse hundeløp der kjørerne gjennom de neste 10- 17 dagene skal kjøre hundene sine gjennom Alaskas villmark fra Anchorage i sør til Nome i nord. En villmarksopplevelse av de sjeldne og en prøvelse av hundeholdet lik ingen annen. Her må stell, trening, samarbeid, hviletid og foring være helt rett skal man klare å komme seg hele veien igjennom. Blir spennende å følge med de neste dagene!

Og ikke minst en fin nedtelling til europas lengste hundeløp; Finnmarksløpet som starter i Alta neste lørdag; 9.mars. Noe å glede seg til 🙂

Hundeavl, klima og menneskers likegyldighet?

Den siste uken har denne dokumentart blitt delt mye på facebook blant mine hundeglade venner, dokumentaren om rasehunders last tre år etter den forrige. Jeg så den forrige dokumentaren og ble den gang satt ut av hvordan enkelte mennesker tenker om hund. Denne dokumentaren (som dessverre forsvinner fra nrk nett- tv i kveld, men kanskje kommer den i reprise på tv eller finnes på nett? «pedigree dogs exposed- three years on«) følger i stor grad opp den forrige dokumentaren. Først i forhold til reaksjonene den fikk i England spesielt og om hvilke følger den har fått der.

Det er positivt å se at den engelske kenneklubben har gjort flere grep de tre årene mellom dokumentarene for å bedre forholdene for rasehunder og hvilke kriterier som legges til grunn for avlen. Alikevel viser dokumentaren at en del hundemiljøer og mennesker har en lang vei igjen før de er der jeg mener man bør være for å avle på hund. Dokumentaren fokuserer på bare noen få raser, men jeg er overbevist om at svært mange av våre elskede hunderaser har både lignende skavanker og lignende folk i sine respektive miljøer som de denne dokumentaren fokuserer på.

Etter mitt syn burde en frisk, sunn og funksjonell kropp være det aller viktigste kriteriet å legge til grunn for valg av foreldredyr. En frisk kropp er uten sykdommer (slik som kloløsningen en del gordonsettere sliter med eller syringomyelia hos Cavalier king charles spanielen som det var fokus på i dokumentaren), en sunn og funksjonell kropp er en kropp som er i riktig hold, er i daglig bruk og som har alle de funksjoner en hund var ment å ha. Hunden skal heller ikke bli syk eller få problemer pga den kroppen den har (f.eks mops som ikke får puste eller hudfolder fulle av bakterier, sår og sopp).
En frisk, sunn og funksjonell kropp er også viktig sett i forhold til den bruken hunden er tiltenkt. Jeg synes bruksegenskaper skal telle mer enn «skjønnhet» i valg av foreldredyr. For meg som driver med tur- og jaktliv med settere er en god nese, et hode som kan å tolke det nesa fanger inn og en sterk kropp som tåler belastninger over tid mye viktigere enn lange faner, riktig stopp eller om det er en hvit eller sort flekk for mye…
Selv for selskapsdyr er det viktigere at hunden fungerer godt i et familieliv og er sosialt omgjengelig enn at den er «pen» eller «søt». Utseende i form av hundens «skjønnhet», «rasetypiskhet» eller «søthet» bør være under bruksegenskaper og en sunn, frisk og funksjonell kropp som utvalsgkriterier for avlsdyr. Mener jeg. Man kan jo f.eks spørre seg hvilken nyttefunksjon fanene til setteren egentlig har? Visst ser det staselig ut når de spankulerer rundt, men jeg er ikke helt overbevist om at snøklumper mellom tærne og borrefloker helt er verdt det for hundens del. Men fanene kan heldigvis klippes av når hunden ikke skal stilles ut. Lite kan gjøres med hjulben og manglende neselengde…

Med det sagt så er jeg overhode ikke imot utstillinger. Utstillinger er et fint sted å bedømme hundenes kropp og selvfølgelig rasetypiskhet. Man må bare sørge for å ha rasestandarder det skal dømmes etter som ivaretar en god hundehelse og ikke fremelsker sykelige attributter…

I dokumentaren blir jeg kanskje mest overrasket over hvor likegyldige enkelte personer fremstiller seg selv og sitt syn når det er snakk om ting som i mitt hode er klare etiske problemer. Det være seg at søsken eller mor- barn parring er helt ok eller at det ikke tas hensyn til alvorlige fysiske skavanker og sykdommer i avlen og søken etter ære og berømmelse. Jeg har alltid ment at en av våre husdyrs fremste fordeler er at de faktisk kan slippe unna lidelsene når de blir for overveldene, kanskje er baksiden av medaljen at de også må lide for vår likegyldighet i søken etter å være «noe»? Jeg forstår rett og slett ikke hvordan noen kan mene at det er rett å gjøre en mor- sønn eller søskenparring. Føles ikke det etisk og moralsk totalt feil? De fleste raser har nok individer til at man kan unngå slike parringer (ikke det at gordonsettern er en rase fri for slikt… dessverre). Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan mene at en hund som ikke kan puste, har for stor hjerne i forhold til hodeskallen eller knapt kan stå på egne bein er «frisk og riktig».

Denne likegyldigheten og tilsynelatende manglende evnen til å se det store bildet minner meg litt om det jeg føler jeg møter i forbindelse med miljø- og klimadebatter. Enten vet man ikke bedre, eller så velger man bare å ikke ta det innover seg fordi man har det fint med det man selv driver med. Det har forundret meg lenge. Kanskje er det jeg som må prøve å sette meg inn i andres sted og prøve å forstå hvordan man ikke kan bry seg?

Ikke vet jeg, det jeg vet er at jeg iallefall ønsker friske og sunne hunder med kropper som gir dem fordeler fremfor ulemper. Som bidrar til at de blir arbeidsglade brukshunder.  Så får raserarieteter komme sekundert 😉

En liten digresjon…

Jeg sitter egentlig å skriver om miljøpolitikk i Norge, men sliter med konsentrasjonen så da tok vi oss en pause og så på noe artig vi fant på nett i stedet 🙂

«Min idrett» er en dokumentarserie som går på NRK1 som tar for seg litt andre idretter en de vi hører om hver dag i sporten på tv. I går handlet programmet om hundekjøreren Svein Ivar Moen og hans trekkvillige hund Sheriff. Ett artig program for oss som syntes skisesongen var for kort (selv om vi gleder oss til sommerfjellene) eller generelt bare har interesse for hundekjøring. Disse to driver med Nordisk stil som er med slede eller bare snørekjøring. Norge arrangerte VM i dette i fjor vinter i Holmenkollen. Da var jeg funksjonær på en actionfylt hendelse. Husker Sheriff, men ikke eiern:P

Dokumentaren kan dere se her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/845296/ om dere ikke så den på tv.

Jeg kan også skryte av å ha sett to stillits i dag. De var ute på tunet vårt i leting etter hundehår, montro om det bygges reir?

Stillits

Dagens fugl. Litt dårlig bilde da jeg måtte ta det gjennom vinduet så de ikke skulle fly sin vei. Fargesterkt hode iallefall 🙂

En søndag…

«uuuuweeuhh!» *klynk, kynk* «uuuweeh» hilsen Rex. Hekla har løpetid og Rex har så absolutt fått med seg det. Spurte han på spøk hva han ville at jeg skulle skrive om dagen; en sutrende klagesang og småklynking var det jeg fikk til svar. Han syntes visst ikke at det var helt kult at damene ble satt ut for natten… Hekla er enda i startfasen da, så han får seg noen karameller i løpet av en dag og klynker heldigvis ikke konstant. Bare litt ekstra klagesak når noe skjer og usedvanlig stor interesse for bakken utenfor her… he he, hannhunder er som mannfolk 😛

I dag har vi hatt en relativt avslappende søndag. Planen var egentlig at jeg skulle være flink pike å gjøre noe skolearbeid. Fant derimot ganske tidlig ut at det ikke kom til å skje så da holdt vi hviledagen hellig til fordel for sol, bok og tur. Gikk en times tur på nye stier i skogen med Hekla og Rex. Strikken i magebeltet mitt har røket så Rex luftes for hånd på slike vanlige turer, ingen gunstig løsning og jeg tror ny strikk begynner å nærme seg toppen av prioriteringslisten… Det var en fin tur med stort sett greie hunder. Rex dro litt i båndet, men ikke alt for ille. Med ny skog og løpsk tispe som turfølge kan man vel i grunn kanskje ikke vente annet enn at hannhunden sliter litt med fokus og lydighet?

Prøvde oss på litt bæring av apport, men det fungerte overhode ikke. Kan i grunn takke meg selv for det når jeg er så kortenkt og tror at Rex klarer å konsentrere seg om det på tur i solsteiken med Hekla på siden. Flink hundedressør ja… Ga oss rimelig fort for å si det slik da jeg innså mine egne feilberegninger.

Det var vel omtrent det fra friluftsdagen vår. Solen har skint på oss i hele dag og Rex har stort sett tilbrakt dagen ute med de andre hundene. Jeg har fikset litt ute og inne, deilig med vår og sol 🙂

Vi skal forresten ha stilt klokken nå, sånn om dere har glemt det.

Til slutt vil jeg anbefale en blogg som forhåpentligvis snart bli fylt med spennende innhold. Har to kamerater som sammen med to andre skal gå Spitsbergen på langs den neste måneden. Mens det er full vår med bar bakke og solsteik her nede begir de seg av sted i vinterlandet. Blir gøy å følge med. Bloggen finner dere her: http://4svalbard.blogspot.com/

litt kjapt ute med å ønske våren velkommen..?

I går skrev jeg om vårtegn og at vinteren definitivt var på vei bort…

Jeg var kanskje litt kjapt ute med den så jeg i dag. Våknet til nesten fjellskarp vind og hagl. Utover dagen utviklet dette seg til snø og nå har vi tilnærmet grusskiføre igjen. Kjenner det er litt blandede følelser for det. Hadde jo omsider akseptert og forberedt meg på vår, så ble lit rart at det nå plutselig ble vinter igjen. Men hyggelig at vinteren ikke ga seg helt enda, vi liker jo tross alt snøen og kulda ganske godt selv om våren er en fantastisk årstid.

Vi får se hva som skjer fremover, men selv om vinteren er tilbake i dag på en hyggelig visitt har jeg ikke helt trua på at den blir værende her så lenge.

Rex har hatt hviledag på hytta i dag etter flott fuglearbeid i går. Mye vær til fjells i dag, så da ble det peiskos for lurvesettern i stedet 🙂

De nye jakt- og fangstidene for de kommende 5 årene har også kommet nå, mer om dem kan dere lese på direktoratet for naturforvaltning sine sider her. Der finner dere også link til selve forskriften. Ingen store endringer for vår del, rypene og skogsfuglene kan jaktes som i forrige periode. Så da må man vel snart vurdere skytebanen igjen da?

Mens våren truer med å fjerne vinteren…

Ute har det vært mildvær med regn de siste dagene. Dette fører til at hard snø blir til speilblank is og mykere snø forsvinner vekk til fordel for gjørme og vanndammer. Vinteren har knapt kommet før den forsvinner og her på Ås nærmer det seg faretruende bortpakking av ski og forberedelse til barmarkssesongen. Trist, jeg liker vinteren og har fått alt for få skiturer med Rex i vinter. Heldigvis har vi fått mye tid på ski hver for oss (takk til mamma og pappa som ivrig trener Rex i løypene).

Jeg er også glad i våren, det er ikke det. Jeg elsker tiden da snø og is smelter til fordel for lysegrønne skudd, fuglekvitter og solvarmende dager. Det er bare det at våren ikke skal komme før om minst 3 uker og det helst skal være skiføre en god måned til…

Men, mens vi venter på å se hva våren bestemmer seg for drikker jeg te og surfer nettet etter andres vinteropplevelser. Første helgen i februar gikk femundsløpet av stabelen. To av mine gamle klassekamerater var med fra start. Stig Atle måtte dessverre gi seg allerede på sjekkpunktet Drevsjø, mens Elisabeth kom seg helt i mål til en 51. plass med ett rent unghundspann. Gøy at de er med og artig at de gjør det så bra som de gjør. Stig Atle hadde uerfarne hunder og trener vanligvis i Roglandstraktene, sprengkulden ble kanskje for mye for dem denne gangen? Gøy at de var med og bedre lykke neste gang 🙂

En annen som var med var Nina Skramstad og løpet gikk visst ikke helt som planlagt for henne heller. Men hun skriver levende og godt fra løpet, så for oss vinterløse stakkarer er det god underholdning å lese om femundsløpets opplevelser. Hun har lagt ut beretningen i to deler på sin nettside, her og her . God lesing som absolutt anbefales. Nina formidler godt opplevelsene bak ett hundespann.

Vi håper på vinterretur og bedre helse, frem til da blir det te og dressurtrening (og løping på  jordene frem til gjørmen kommer der også).

Turstipend til kjentfolk :)

Surfet rundt på nett i går og kommer over denne artikkelen på gamme.no. Ida Grindland er en av de herlige menneskene jeg gikk på Øytun med og hun bodde til og med på huset mitt. Utrolig morsomt at kjentfolk har fått slike stipend. Gratulerer så mye til Ida og god tur! Kjenner jeg ble inspirert til å fortsette planleggingen av egne ekspedisjoner. Kommer meg alt for lite ut på tur i forhold til hva jeg egentlig ønsker.

Men, på fredag skal vi omsider på tur igjen. Det er klart for del 3 av Jotunheimstien og planen er å gå videre nordover mot Lygna. Progresjonen på dette prosjektet har dessverre vært litt for dårlig, men når man har 20 baller i lufta på en gang begynner det å bli litt mange å sjonglere 😛 Tur er det iallefall klart for og vi gleder oss.

I går hadde jeg første dag på lesesalen igjen og i dag var det siste arbeidsdag på skiskolen (minus en liten ekstra dag om noen uker). Litt rart at det er over. Det har vært 4 lærerrike, utfordrene og morsomme uker. Absolutt en erfaring jeg er glad jeg har fått med meg, og passer det seg sånn skal man ikke se bort ifra at jeg bruker januar og februar på det samme igjen neste år 🙂  Skal fortsette lede skileiken på Bygdøy noen uker til, der fortsetter det til snøen forsvinner. Så får vi se hvor lenge det blir.

Det var de for nå 🙂 Rex ligger med bena i været og nyter livet som alltid.