Et feiltråkk som endret planene…

Nå skulle vi egentlig vært langt inne i svenske fjell på leting etter ryper og skogsfugl. Istedenfor sitter vi her i byen, jeg forran en PC-skjerm og Rexern ligger med bena i været på plassen sin. Hvorfor er ikke friluftshund på jakt?

Fordi vi rett før helgen fikk et feiltråkk som førte til at planene måtte endres. Jeg var ute på beitene her med Rex og trente på innkalling. Han hadde flere fine innkallinger, så på siste skulle jeg la han gå litt lenger ut. Plutselig piper han til. Først skjønner jeg ikke helt hvorfor, men da han snur og kommer innover mot meg skjønner jeg det fort. Noe har skjedd med ene frambeinet. Han halter først sterkt (mens han fortsatt prøver å løpe meg i møte, flink inkallingshund), men det utvikler seg raskt til en trebent hund. Prøver å hvile litt før vi vender nesene hjemover. Det hjelper ikke. Til slutt må jeg bære Rex ut fra beite vi trente på da han nektet å gå på det ulendte jordet. På veien utenfor er det litt lettere å gå, men han vil fortsatt bare bruke tre ben. Undersøkelsene «i felt» viser ingen tydelige årsaker, men han ømmer seg noe da jeg bøyer opp håndleddet på høyre framben. Vi tusler, hviler og bærer litt om hverandre til vi omsider er hjemme. Han blir litt bedre utover kvelden, men noen klar diagnose får vi aldri. Eldrene hund + ulendt terreng + uheldig feiltråkk= sannsynlig årsak. Diagnosen er antakelig en strekk eller noe i den kategorien. Medisinen ble Rimadyl og ro.

090914

Glad og flink inkallingshund, før feiltråkket 🙂

Dagen etter er det avreisedag og Rex halter fortsatt. Uten hundepasser og med spennende utfordringer servert kvelden før for meg blir det til at årets jaktuke blir avlyst for vår del. Skitt jakt til de andre. Måtte Tello få sin første rype 🙂 

I sympati (?) med Rex klarte jeg selv å tråkke over på den foten som fikk en strekk i sommer på lørdagens kveldstur. Det har vært en rolig helg…

 

Frihet! Hurra- hilsen Rex :)

Etter en lang, flott og varm sommer våknet vi i dag opp til noe annet. Det er fortsatt varmt ute, men skyene har samlet seg, luften er litt skarpere og det er noe med vinden og regndråpene som er annerledes. Det ser kanskje ut som det samme været som vi hadde forrige uke, men noe i luften forteller oss at vi er på vei mot kaldere tider. Kveldene har forlengst mørknet sammenlignet med sommernettenes endeløse lys.

Dagens tur gikk på sommerbeitene som kuene nå har reist hjem fra. Rex snuste litt hit og litt dit, mens jeg vandret i egne tanker. Da slo det meg plutselig; vi har passert 20. august! Med andre ord er båndtvangen over og den firbeinte kunne omsider få anledning til å strekke fritt på bena. Først skjønte ikke helt Rex at han var løs, men ganske snart våknet han til liv og beitene ble rundet raskere enn man fikk sagt «fri». Jeg hadde ikke med kamera i dag, men dette bildet jeg tok under en fototur i sommer er ganske beskrivende for dagen:

310814

Sikre vårtegn…

Det ligger enda snø i marka, men der har vi (dessverre) ikke vært på lenge. Her nede i «lavlandet» derimot er våren i gang for fullt. Hver eneste dag blir morgenturen vår forskjønnet med våryr sang. Fuglene kvitrer i vei. Et sikkert tegn på at våren er her.

Andre sikre vårtegn er at den fuglen her har ankommet i store flokker:

Image

Dette er da en ringdue, ikke en bydue, og trekker vekk fra kalde nord vinterstid. Nå er den tilbake for fullt, på dagens tur telte jeg iallefall 10 stykk. Som eier av en fuglehund med stor sans for flaksende ting med fjær gikk det litt tregt over beitemarkene i dag:

Image

Duestand i bånd er nemlig et annet sikkert vårtegn. Og som den eldre og erfarne herremannen Rex er vet han at å høre på meg er dumt. For da flyr nemlig duene før han har kommet inntil. Jeg vet at duene flyr uansett og at det ikke er jakttid. Derfor prøver jeg alltid å få med meg Rex, men det er ikke alltid han hører etter. Spesielt ikke når vårens første duer er i nesa… I dag vant han og jeg lot han få snike så tregt han bare ville. Betalingen var at jeg kunne ta en hel haug av bilder. Ikke at det er så enkelt når man samtidig skal ha en hånd på båndet og se etter hva annet enn duer som kan dukke opp på veien vår. Begge bildene viser iallefall Rex i duestand. Det er en litt rar ting det der med å løfte framlabben slik. Det er jo slik de «skal» se ut på elegante bilder, men etter dagens studering av Rex tror jeg egentlig det hele bare er en del av en fryslek. Det snikes fremover mot byttet (her ringduen) og ved det minste tegn til å bli oppdaget: *frys* og med det full stans i tilfeldig posisjon før man litt senere kan snike videre.

Image

Rex kan jobben sin godt og kom helt frem til gjerdet før duene fløy opp (fra veien utenfor gjerdet). De fløy bare opp i nærmeste tre, men det var langt nok til at jeg fikk med meg Rex videre på en finfin tur i flott vårsol og mild vårbris. Herlige vår. Man kan virkelig kjenne på kroppen hvordan alt våkner til liv igjen etter vinterdvalen. Solen tiner og varmer, men i skyggene er det enda kjølig. Friskt, yrende og vakkert 🙂

Et siste sikkert vårtegn fant vi mot slutten av turen:

Image

Klynge på klynge med vakker blåveis. Blåveisen liker seg i kalkrike områder, sprer seg sakte og blir borte for alltid om man drar den opp med roten. Alikevel er den ikke fredet som mange tror, men den er jo ganske vakker der den står naturlig er den ikke? Om man vil ta med vårskjønnheten innendørs avslutter jeg dagens blogg med et sitat fra barneskolen:

«Tre blåveis er også en bukett»

 

NM Skiskyting… (ja det er liv i oss)

Jeg har mange bilder og halvferdige blogginnlegg, men en ekstremt full timeplan har gjort at bloggen har lidd i stillhet (bokstavelig talt).

Vi er stadig ute på små og store eventyr, enten det er skiturer på Krokskogen eller togturer på tvers av landet.
Denne uken var vi innom NM i skiskyting på Voss.

280314

Vakkert plassert arena blant hvitkledde fjelltopper og tett skog

Det var få av de virkelig store med, men Tora Berger (2.plass) skapte litt kjendisfaktor på 15km for damer. På herresiden var det bare de unge og lovende som stilte til start; Vetle Sjåstad Christiansen, Johannes Thingnes Bø (vant) og Henrik L`abbèe-Lund (3.plass).

280314a

Henrik L`abbée- Lund kjemper om seier på egen bursdag

Rex skjønte ikke helt greia med skirenn, men han syntes livet utendørs i sol og snø med grillpølser til lunsj var finfint og nøt et flott utedag.

 

280314b

Rex nyter livet på skiskytterstadion



 

Burre på sin side heiet på både den en og den andre i løypa (selfie med Dronning Tora i midten på vei til standplass):

Image

Mot slutten av dagen begynte det å bli nok skyting, sol, grillpølser og folk i kondomdress, så da lurte han her på om vi ikke snart kunne dra hjem:
280314c

Fin dag ute og fint arrangement. Ålreite kommentatorer og lite nok folk til å se godt. Var et eget leke/bål-område for skolebarn denne dagen med en haug av aktiviteter; rappellering, snøballkrigområde, pulktrekkstafett mm. Bra med slik tilrettelegging.

Når det regner ute…

… kan man trene inne! 🙂
Dagens tips fra oss må bli å benytte den våte og mørke senhøsten til å trene apport (og annen moro) innendørs. Et hus eller en leilighet kan ha uante utfordringer for en hund som er vant med å bruke vind og trekk for å finne lukt.

Det har regnet i Oslo mer eller mindre i hele dag, så da jeg kom hjem etter en våt dag utendørs på jobb var det ikke akkurat utetrening av bikkja som sto høyest på lista. Han må alikevel få sitt og i dag har vi trent litt på apporten igjen.
Verdien av litt vennskapelig konkurranse har jeg nok nedvurder tidligere, for da jeg dro fram dummien i dag galloperte og travet 12 poter seg på plass lenge før jeg rakk å tenke på å samle dem inn:

221013

Guttakrutt er veldig klar for å leke med den grønne saken

Gutta- krutt syntes tydeligvis at forslaget om apporttrening er det beste jeg har kommet med på lenge og det ble en utfordring for frk. hundedressør å holde styr på dem slik at de kun søkte etter apporten når det var deres tur, aller helst ville alle tre gå ut i søk hver gang. Med myndighet, et våkent blikk og en smule akrobatikk klarte jeg stort sett å holde orden i rekkene, frem til hunden som var i søk fant apporten og kom tilbake for å returnere den… Da ville helst de to andre hjelpe til med å bære  dummien frem til meg, ikke helt slik det er tenkt at det skal være. Helst skal jo de to som ikke jobber vente på tur slik at den som er på jobb faktisk får gjort jobben sin…
Valpen var værst så han fikk bare et forsøk før han ble sagt opp og fjernet fra treningen. Får heller trene med han på egenhånd litt til tror jeg, så kan de andre to få lov til å være så flinke som de faktisk er i fred og ro. Det holder med et sett tenner per apport…

Kjørte to runder med apport i dag. Først den med alle tre, da fikk de to eldste tre søk hver. Med halen logrende i været og nesa på høygir traver de rundt høyt og lavt på leting etter akkurat riktig lukt. *der!* og så snaper vi den opp før vi med krum nakke og stolt hale logrer oss tilbake til Sigrid. Flinke gutter! 😀

221013a

Flinke (og egentlig veldig glade) apporthunder

Etter middag fikk Rex en runde til alene. Sjeldent han har vært så gira som han var i dag, tror konkuransen fra runde en skjerpet fokuset. Tok først 3 søk der han bare skulle lete frem dummien, så prøvde vi oss på dobbeltapport. Om det er det det heter, vet ikke helt hva riktig terminologi er. Iallefall var det slik at han fikk kommando om «søk apport» og da han kom tilbake med den første ble han sendt ut igjen etter nummer to rett etter avlevering av den første. Hadde den grønne dummien og en apportbukk i tre. Dette med dobbelapport har pleid å være litt vanskelig å få til med Rex, men i dag fungerte det veldig bra. Første søket løp han rett over apportbukken (hadde gjemt den bak dørterskelen) for så å tverrsnu og plukke den opp da nesa fikk ferten av den. På kommando nummer to gikk han rett ut i søk og kom raskt tilbake med dummien. På siste (og andre) runden med dobbelapport fant han dummien først og da ble det litt vanskeligere få han til å lete ordentlig etter apportbukken. Litt ekstra motivasjon måtte til før nesa fanget bukken. 1-2-3 og Rexern var tilbake med logrende hale svært stolt over egen innsats. Gøy når det fungerer så godt så da ga jeg mens humør og innsats var på topp. Bra jobb i dag, gøy å se at alternativ trening også aksepteres 🙂

En gladnyhet kom fra skiforeningen i dag: Tirsdag morgen fikk vi inn følgende melding fra vår løypebas på Ringkollen:«0 grader, overskyet, litt snø i lufta og 6 cm kram snø på bakken. Jeg ser på muligheten av å kjøre en tur med glattematta i løpet av dagen.»
Hurra! Vinteren er på vei! 😀

Turleder! :)

211013Tam-ti-tam; der var jeg en DNT- turleder! 🙂
I helgen har jeg vært på kurs i Vestmarka for å lære om DNT, orientering og det å være en turleder for DNT. Etter en flott helg på tur der orienteringskunnskapene og lederevnene ble hevet noen hakk kan jeg nå titulere meg som nærturleder for DNT, noe min nyeste lue kan bekrefte! 🙂

En lærerrik og bra helg i skogen, skal bli gøy å prøve seg ut som turleder i praksis nå som første steget mot målet om å bli vinterturleder for DNT er nådd 🙂

Dagen i dag har vært en ordne og fikse dag, men først ble det en lang og fin morgentur i skogen. Kulda er på plass nå og høsten er på vei mot vinter. Snøen ser ut til å la vente på seg selv om ryktene går om at stadig flere deler av østlandet har hatt snøbesøk.  Håper den snart kommer til oss! 🙂

 

Fine jobbdager…

Jeg jobber for tiden på en friluftskole og denne uken har vi båluke. Betalt for en uke med bålkos, kan man få bedre jobb?

Dagen starter med å lage i stand for dagen med bæring og kløyving av ved, spikking av småflis og riving av never så alt er klart til bålet skal tennes opp med elevene.

image

Så kommer de og da vandrer vi en liten tur gjennom skogen og undrer oss over alt vi ser. Fra krokete gamle trær til nysjerrige fugler og glade hunder som er på tur.

image

Vel framme ved «leiren» fyres bålet opp mens vi holder en aldri så liten bålskole. Så spikkes det grillpinner og grilles mat, som f.eks pinnebrød. Og sånn går nå dagene… Herlige utedager:-)

Ganske fint å sitte i skogen. Høre på bålet som knitrer og brenner, oppdage fuglene som skvatrer og flyr. Kjenne på roen og stillheten mens byen kan høres langt der borte i det fjerne. Den milde brisen så rasler med bladene på trærene. Og barna som undres og fasineres av natur, bål og varme. Som ser gleden i å skape noe med kniv og sag.

I dag har vi hatt besøk av svartspetten, nøtteskriker og skjæra. Det er bare å sitte i ro en liten stund, så kommer de for å undersøke hva vi gjør her i skogen

Flere tegn på vår…

Varmende solstråler som tiner vekk nattefrosten. Tynne isflak på siste restene av vårsmeltingens vanndammer. Fuglekvitter fra nakne løvtrær der morgensolen klarer å slippe igjennom. På jordene flokker det seg stadig flere gjess som beiter seg opp før de skal bringe frem en ny generasjon. På en liten kolle mellom to store lindetrær står et ensomt rådyr helt i ro. Håpefull og nysgjerrig tittende. «Får jeg være i fred for fare?» På bakken, i mørket mellom trærene synes de første blåveisene. Det er vår! 🙂

 

 

I dag har det vært skikkelig vår her hos oss og siden det er helg er jeg fritatt valpeansvaret og kunne ta med Rex på en herlig tur i skogen blant fuglesang og andre naturopplevelser. Da vi passerte jordet med alle gjessene, tok de til vingene alle utenom en. Det fikk en av de i flukten til å «hyle» i panikk før gåsa nesten desperat gjorde en usving før den landet ved siden av sin etterlatte venn. En etterlatt venn som like rolig gikk og beitet selv om alle de andre hadde flydd. Merkelig oppførsel kanskje, men heldigvis kom iallefall det vi kan si at er «kjæresten» tilbake for å passe på. Og hvem sa at naturen ikke bryr seg? 😉
Rett etterpå så vi et rådyr som sto helt stille på en liten kolle. Sto lenge å så på hverandre før den trakk nedover i skogen og vi gikk videre. Møtte igjen er rådyre på kveldsturen i dag, antakelig det samme og ikke umulig at det er det samme rådyret vi har sett med bukk i senhøstes/ tidlig vinter. Kanskje det snart blir en kalv å se også?

Utrolig deilig å komme seg ut i skogen igjen. Gleder meg som en unge til masteren er levert og jeg kan begynne å «leve livet» igjen. Skal bli kanonbra!

Flott skitur og tv-tittetips…

I går var jeg og Rex på en lang og flott skitur i marka. Eller, så veldig lang var den ikke men den ga iallefall god trim til settern. Turen gikk fra Frognerseteren i lysløypa til Tryvanstua. Dette er en tur som for det meste går nedover eller bortover. Litt startsurr som alltid, men etterhvert så fikk han snust/tisset/gjort fra seg ferdig og fokuserte mer på løpingen. Han er nok litt ute av form som følge av en litt mer inaktiv vinter en vanlig for han holdt ikke like godt tempo som han har pleid før. Alderen begynner kanskje å snike seg innpå også, så det blir nok desto viktigere å få lagt inn mer turer i hverdagen i tiden som kommer skal jeg få lov til å ha han med meg som tur- og arbeidshund lengst mulig 🙂

Etter en lengre pause på Tryvannstua for å snakke om erfaringene fra årets skiskole (Rex ventet utenfor vinduet. Der satt han stort sett på en benk og hilste på alle som kom 🙂 ), fortsatte turen nedover bakkene mot Ullevålseter og Sognsvann. Vi slo følge med en av de andre fra skiskolen, hvilket førte til at jeg lærte meg en ny vei. Istedenfor å følge veien rett frem mot Ullevålseter tok vi til venstre på en myr og ned igjennom skogen det gikk. Full fart nedover og nedover 🙂 Rex fikk virkelig strukket på bena. En fornøyd setter som var rolig resten av kvelden var resultatet! 🙂 Oppsummert var det en flott tur, eneste minuset var at Rex fikk en av anfallene sine igjen. Haltet seg av sted, ble skjevere og skjevere før han plutselig trillet uti grøfta. Litt dårlig balanse, men riste seg og roe ned litt før det var full fart videre igjen 🙂 Rart det der.

Til helgen er det tid for Finnmarksløpet og NRK varmer opp i disse dager men ulike programmer. På Ut i naturen i går kunne man bli med til Inger Marie Haaland og Ralph Johannesen og deres hundeliv. Programmet ligger ute på NRK nett- tv her. I kveld kommer det et nytt oppvarmingsprogram; «Det lengste løpet» der vi kan følge Roger Dahl (med kallenavnet «mr. Finnmarksløpet») og naboen Trine Lyrek i deres vei mot fjorårets og årets Finnmarksløp. Natur, hunder og firluftsglede. Bedre blir det ikke. Skru på NRK1 kl 21.40 og kos deg med litt natur innendørs 🙂

 

Stolt Rex har fått sitt første medlemskap…

I dag har Rex (nesten) egenpotet meldt seg inn i Skiforeningen. Som ivrig turhund og aktiv bruker av de mange kilometrene med løypespor syntes han det var på tide at han også støttet  produksjonen av norges fineste veinett 🙂
Regning og medlemskort kommer i posten, de er det vel jeg som må ta hånd om kjenner jeg latsabben rett (:P).  he he.

Nå liggern med beina i været etter en fin kveldstur i måneskinnet og oppfordrer alle hunder i Oslomarka til å melde seg inn i Skiforeningen. Da støtter de løypene (og så får jo de kondomdressherrene som ikke liker hund i løypene en grunn mindre til å kjefte på oss! :)) og sikrer flotte skiturer også i fremtiden! 🙂