Turglade dager…

På onsdag hadde jeg min aller siste eksamen (hurra!) og da var det rett hjem for å pakke sekk.
Torsdag dro vi av sted og vandret langs Rondanestien fra Maridalen til Hakadal. Vi tok buss 51 fra Nydalen til Hammeren (går en gang i timen). Herifra fulgte vi Skjersjøelva opp til Skjersjødammen. Her kan man velge å følge veien eller en natur- og kultursti opp. For oss ble valget enkelt. Natur- og kulturhistorie er noe jeg synes er spennende. Å lese om hva som en gang har vært, prøve å se for seg hvordan det var da steinrøysen forran oss var en aktiv ferdselvei eller hvordan tømmerstokkene dundret nedover elvestrykene. Historisk tømmer- og skogsdrift fasinerer meg. Sammenlignet med livet jeg lever er det rart å tenke på livet i den gamle tømmerskogen der hestene arbeidet og mennene slet. Fra små tømmerkoier og øks, via tunge drag for arbeidshesten til en fartsfylt elvereis før tømmer på vanndrevet sag ble til plank og annet nyttig. Jeg kan ikke annet enn å la meg fasinere, la fantasien jobbe og prøve å se for meg et liv så fjernt fra det jeg selv lever. Det slitet det må ha vært! Jeg er nok en liten tømmerdriftnerd…

Natur- og kulturminnestien forteller ikke bare om tømmerdrift, men også om ferdselsveier, eierskapsforhold, bo- og arbeidsliv for tidligere tiders markabeboere. For meg beriker de små infoplakatene turen, spesielt i kulturlandskap med tydelige spor av mennesker. Framme ved Skjersjødammen kunne vi avslutte kulturminnevandringen med å lese om Oslos første vannkraftverk som var nettopp her. Rørene som førte vannet byttes for tiden ut, etter over 100 år i drift. Bak dammen ligger Skjersjøen vakkert til:

250514d

Skjersjøen en stille sommerdag

Været har disse dagene, som dere ser, vært strålende. Sol fra nesten skyfri himmel og tidvis på kanten til for varmt. Godt er det da med en norsk natur full av rent, friskt vann for både to- og firbeinte! 🙂 (Men ikke fra Skjersjøen, den tilhører Maridalsvannets nedslagsfelt og er en del av drikkevannskilden i Oslo. Vannet herfra må vi finne i springen hjemme).

Videre fra Skjersjøen gikk turen opp bakken til Fagervann der vi spiste lunsj før vi vandrer nedover til svært kjente trakter på Øyungen. Her har vi vært forbi flere ganger på tur, både til fots og med ski på bena. Skar er et vanlig utgangspunkt for turer i denne delen av marka og ligger bare knappe 2,5 km fra Øyungen langs lettgått skogsbilvei. Rondanestien følger videre langs Øyungen opp mot Liggeren går før den svinger østover til Tømte. Egentlig er det her lagt opp til overnatting på Tømtehyttene, men de tar ikke i mot hund så vandret derfor rett forbi til Finntjern. Etter en litt for varm dag hadde jeg pådratt meg migrene, så det første jeg gjorde var å stikke hodet ned i vannet for å kjøle det ned. Finntjern er litt grunt og grumsete, men til en kattevask fungerer det fint selv om svømmingen blir utsatt til større vann. Det ble ganske snart middag for oss begge. Rex fikk sin vanlige meny, mens jeg spiste pasta diParma med picnic-skinke. Man koker opp pastaen etter pakkens anvisning og har så i oppkuttet skinke mot slutten slik at den blir varm. En fin måte å heve Toro-gryta litt på 🙂

250514b

Rex nyter naturen og filosoferer kanskje over livet?

Og så var det bare å nyte kvelden i naturen… Det letteste  jeg har gjort på lenge. Etter månedsvis med skolearbeid, jobb og praksis var det vidunderlig å bare sitte helt i ro. Gjøre ingenting. Bare fuglekvitter og naturens ro. Se på endene som svømte rundt. Fiskene som hoppet og fiskeren på andre siden av vannet som prøvde å få seg mat. Det fikk han dessverre ikke, men det ga jo meg flere fiske å se på utover kvelden. Jeg leste litt bok, klødde Rex bak øret og tenkte for meg selv der jeg satt mitt i naturen at livet er godt. Heldig er jeg som klarer å ta innover meg den roen, stillheten og opplevelsen naturen gir. Syklistene som suste forbi oss på veien tidligere på kvelden hadde helt sikkert også sin opplevelse av natur, men jeg tror ikke de rekker å kjenne roen og balansen naturen gir når de raser innover. Sykling er utrolig gøy og en flott treningsform, for sinnet derimot tror jeg en stille stubbe å sitte på gir mye større utelling.

250514a

Morgenstund ved Finntjern

Etter en flott natt ved Finntjern blant mygg, fuglekvitter og orreleiker ( det var flere i skogene rundt oss) var det tid for frokost. Pannekaker med smør. Sukkeret hadde visst blitt igjen hjemme. Når man sover ute sommerstid våkner man ganske tidlig, derfor har man god tid og kan nyte både utsikt, hundekos og tekopp før sekken pakkes for ferden videre. Med avgang klokken ni hadde de allerede blitt varmt nok for shorts og t-skjorte, men ikke varmere enn at det var behagelig å vandre. Fra Finntjern går man gjennom variert terreng. Fra typisk Nordmark- granskog, gjennom hogstflater fulle av unge løv- og bartrær til man et lite stykke etter Fløyta kommer inn over Gruvåsen og etterhvert Karlshaug naturreservat. Her endrer naturen karakter. Først til lyng- og furuskog før det i selve naturreservatet nesten ser ut som om man er på vei mot fjellet og tregrensen med myrer, røsslyng og steinheller. Lunsjen inntok vi ved Hyttetjern før vi fikk en rask og enkel vei nedover til Hakadal. Herifra kunne vi ta toget hjem, glade og fornøyde etter et døgn i naturen. Måtte det snart bli flere av dem tenkte vi.

Og det ble det! I dag har vi vært på tur til Enebakk med Arya og Aina. Ferden gikk til kjentmannspost 48 syd på Andersrudåsen. Det skrytes av utsikten over Bindingsvann. For oss klarte den ikke helt å veie opp for det stoore industriområdet på andre siden av vannet. I rett vinkel kan man nyte utsiket over vannet uforstyrret, men industrien bråker likefullt i bakgrunnen. Vi valgte en annen rute enn den beskrevet i kjentmanssheftet og fikk derfor en real utfordring for samarbeid og fysikk i dag. Gikk til «NATO-tårnet» og derfra på kompasskurs og orienteringsevne rett gjennom skogen. Opp og ned i ulendt terreng før vi en topp for tidlig nesten satt fast. Her var det stupbratte sider, hvordan komme oss ned i dalen og over på riktig høyedrag? Vi måtte først trekke nesten til enden av ryggen vi gikk på før vi brukte alt vi hadde av fjellgeitgener til å klatre oss ned bratte sider. Godt med hund som har vært med før og vet både hva vent, hopp og løfting betyr. Etter lunsj på toppen slo vi ny kompasskurs mot en høyspentledning og fulgte den gjennom nye kuperte utfordringer tilbake til veien. Posten er mer verdt disse utfordringene enn utsikten. Gøy å få utfordret fjellgeita i seg selv og orienteringsevnene litt. Flink hund har jeg og! 🙂

250514

Skogstrollet Rex etter å ha rullet og kost seg i lyngen

 

Tur til post #41 Rundtjernbakken…

Med første eksamen vel overstått i går var det omsider tid for tur igjen 🙂 Jeg og Rex er jo egentlig en del av denne gjengen som kaller seg «kjentmannsjeger», men det har vært en stund siden vi har vært ute på jakt.  Våre første poster tok vi i fjor sommer og vi har gjenom året som snart har gått rukket å ta 15 poster. Vår første jakt resulterte i 3 poster, men skulle ha resultert i 4 poster om vi hadde vært gode nok jegere. Det var vi ikke. Rundtjernbakken ville ikke la seg finne og vi måtte til slutt kaste inn håndkle etter en hel dag ute og snu snu nesene hjemover…. Siden den gang har vi studert kart og lest beskrivelser på Kjentmannsforumet. Med nyskrevne notater i hånden og godt mot satte vi kurset nok en gang mot Østmarka og Rundtjernsbakken. Kollektivt er en veldig fin måte å komme seg ut i marka på. Buss 76 mot Bøler T stoppet ca 150 meter fra skogen. Herifra gikk turen først på skogsbilvei et lite stykke før vi fant en fin blåsti innover de nyvaskede bergene. 070514b   For meg virker det som at glatte berg blandet med bærlyngskog og furu er typisk for Østmarka. Tror vi har gått i lignende terreng samtlige turer vi (eller jeg) har hatt til Østmarka. Jeg liker det. Man må kanskje passe litt på fotfestet, men det gjør skogen åpen og lys. Som dere (kanskje) ser på bildet var det litt regn i lufta i dag. Ble ingen skader, men det var enkelte tilfeller det var greit å følge litt ekstra med på hvor jeg satte bena. Som da vi fant denne utrolig flott utsiktsplassen: 070514c Glatt på berget og rett ned bare noen meter forran bålringen. Her er det sikkert veldig fint å sitte i solnedgangen! 🙂 Vandringen gjennom skogen gikk friskt av sted. Rex var svært ivrig og levde godt opp til rasens rykte i dag. Litt hit, litt ditt og så litt hit igjen. Overalt måtte han sniffe. Hvem har gått her? Hvor gikk de hend? Hva kan jeg si til dem? For den tobente var det bare å henge på, konsentrere seg om hvor bena landet og styre sånn ca i riktig retning av dagens turmål. Vi møtte lite folk ute i dag, men ved Solbergvannet gikk vi nesten rett på en dame. Jeg var litt for opptatt av å nyte utsikten… 070514e … og naturens nydelighet til å få med meg at andre kom lydløst på stien. Heldigvis oppdaget jeg henne akkurat i tide og situasjonen ble reddet med et «hei» etterfulgt av et smil og «beklager». Hun smilte fint tilbake og så vandret vi videre hver vår vei på stien. Litt bort, litt opp, litt ned, litt bort og litt ned senere kom vi frem til Rundtjern. Her hadde vi jo vært en gang før og spent var jeg på om vi skulle finne frem nå som vi hadde med oss veibeskrivelse. Det var nesten som en liten skattejakt. 100m nord, over en myr, under en gren og opp en bakke. En bratt bakke. Etterhvert som pusten ble tyngre vokste håpet. Noe så bratt må da bety at vi er på vei opp et unnarenn? Iallefall så åpent og annerledes vegetasjonen var der også. Vått og glatt var det, glad er man da får å ha med seg en godt voksen turhund som vet hvordan man skal oppføre seg. Litt andpusten nådde vi toppen av bakken. Ifølge veibeskrivelsen var det nå bare å holde litt mot høyre, men mest rett fram, så skulle vi enten nå posten eller et stup. Vi fant begge deler 😀 Hurra! 070514dBurre jubler, Rex leker kul og jeg klapper meg selv på skulderen for at vi endelig fant fram. Den som ikke gir seg uten kamp vinner kampen! 🙂 Takk for utfordringen post 41!  Boken ble stemplet etter retningslinjene før ferden gikk langsmed ryggen ned igjen mot Rundtjern. Morsomst med nye veier, greit å unngå for bratte og glatte bakker når man har med seg hund på tur. På veien nedover mot Rundtjern hørte vi en merkelig lyd. Litt som en and og litt som en elghund i los. En elghund i los på veldig dårlig batteri. Begge undret vi hva lydet kunne være. Svaret skulle vi få ganske snart. Det var nok nærmest anden… 070514a En ensom liten Kanadagås. Det virket som om den var litt på leting, kanskje hadde den en make et sted? Eller kanskje en løs hund hadde tatt maken dens? Vi kunne ikke gjøre så mye med noen av delene, men vi kunne beundre den mens vi spiste lunsj. Noe den også ville ha. Sakte og sikkert svømte den seg mot oss. 070514 Det synes Rex var veldig spennende. Gåsen var både nysgjerrig og sulten. Det tok litt tid, men den måtte komme nesten helt bort. Brødbitene så jo så gode ut der de plasket i vannskorpen. Hunden derimot, den var skummel. Så fort Rex gjorde en bevegelse snudde fuglen og svømte raskt utover tjernet igjen. Gode instinkter hos både fugl og hund. Lunsjen ble bort og mens vi pakket sekken kom maken gåsen hadde lokket sånn på. Ingen slemme hunder løse her, bare en liten (stor) gås på flyvetur. Gjensynet var antakelig lykkelig, pratsomt var det iallefall:

Godt med tur, nå er man ladet opp og klar for neste del av eksamensperioden 🙂

Sikre vårtegn…

Det ligger enda snø i marka, men der har vi (dessverre) ikke vært på lenge. Her nede i «lavlandet» derimot er våren i gang for fullt. Hver eneste dag blir morgenturen vår forskjønnet med våryr sang. Fuglene kvitrer i vei. Et sikkert tegn på at våren er her.

Andre sikre vårtegn er at den fuglen her har ankommet i store flokker:

Image

Dette er da en ringdue, ikke en bydue, og trekker vekk fra kalde nord vinterstid. Nå er den tilbake for fullt, på dagens tur telte jeg iallefall 10 stykk. Som eier av en fuglehund med stor sans for flaksende ting med fjær gikk det litt tregt over beitemarkene i dag:

Image

Duestand i bånd er nemlig et annet sikkert vårtegn. Og som den eldre og erfarne herremannen Rex er vet han at å høre på meg er dumt. For da flyr nemlig duene før han har kommet inntil. Jeg vet at duene flyr uansett og at det ikke er jakttid. Derfor prøver jeg alltid å få med meg Rex, men det er ikke alltid han hører etter. Spesielt ikke når vårens første duer er i nesa… I dag vant han og jeg lot han få snike så tregt han bare ville. Betalingen var at jeg kunne ta en hel haug av bilder. Ikke at det er så enkelt når man samtidig skal ha en hånd på båndet og se etter hva annet enn duer som kan dukke opp på veien vår. Begge bildene viser iallefall Rex i duestand. Det er en litt rar ting det der med å løfte framlabben slik. Det er jo slik de «skal» se ut på elegante bilder, men etter dagens studering av Rex tror jeg egentlig det hele bare er en del av en fryslek. Det snikes fremover mot byttet (her ringduen) og ved det minste tegn til å bli oppdaget: *frys* og med det full stans i tilfeldig posisjon før man litt senere kan snike videre.

Image

Rex kan jobben sin godt og kom helt frem til gjerdet før duene fløy opp (fra veien utenfor gjerdet). De fløy bare opp i nærmeste tre, men det var langt nok til at jeg fikk med meg Rex videre på en finfin tur i flott vårsol og mild vårbris. Herlige vår. Man kan virkelig kjenne på kroppen hvordan alt våkner til liv igjen etter vinterdvalen. Solen tiner og varmer, men i skyggene er det enda kjølig. Friskt, yrende og vakkert 🙂

Et siste sikkert vårtegn fant vi mot slutten av turen:

Image

Klynge på klynge med vakker blåveis. Blåveisen liker seg i kalkrike områder, sprer seg sakte og blir borte for alltid om man drar den opp med roten. Alikevel er den ikke fredet som mange tror, men den er jo ganske vakker der den står naturlig er den ikke? Om man vil ta med vårskjønnheten innendørs avslutter jeg dagens blogg med et sitat fra barneskolen:

«Tre blåveis er også en bukett»

 

Fine jobbdager…

Jeg jobber for tiden på en friluftskole og denne uken har vi båluke. Betalt for en uke med bålkos, kan man få bedre jobb?

Dagen starter med å lage i stand for dagen med bæring og kløyving av ved, spikking av småflis og riving av never så alt er klart til bålet skal tennes opp med elevene.

image

Så kommer de og da vandrer vi en liten tur gjennom skogen og undrer oss over alt vi ser. Fra krokete gamle trær til nysjerrige fugler og glade hunder som er på tur.

image

Vel framme ved «leiren» fyres bålet opp mens vi holder en aldri så liten bålskole. Så spikkes det grillpinner og grilles mat, som f.eks pinnebrød. Og sånn går nå dagene… Herlige utedager:-)

Ganske fint å sitte i skogen. Høre på bålet som knitrer og brenner, oppdage fuglene som skvatrer og flyr. Kjenne på roen og stillheten mens byen kan høres langt der borte i det fjerne. Den milde brisen så rasler med bladene på trærene. Og barna som undres og fasineres av natur, bål og varme. Som ser gleden i å skape noe med kniv og sag.

I dag har vi hatt besøk av svartspetten, nøtteskriker og skjæra. Det er bare å sitte i ro en liten stund, så kommer de for å undersøke hva vi gjør her i skogen

Vinterlig søndagstur…

I natt kom endelig snøen igjen!

Og det sørget jo så klart for at vi her på friluftshund.net hoppet ut av senga og danset oss glade ut av huset omtrent før solen sto opp. Snø og vinter er jo et av årets høydepunkt! :)Neste vi venter på nå er skiføre, men med knappe et par millimeter i dag må vi nok vente litt til før vi får det…

Det hadde akkurat blitt lys ute da vi startet turen vår innover i skogen mellom sommerens forlatte beiter. Med kyrne forflyttet inn i fjøsets varme er det ikke mange dyr som benytter beitene på denne tiden av året, men en staselig liten råbukk var å finne på veien vår. Han krysset først stien forran oss, men da vi ble oppdaget satte han fart og tok et elegant sprang over gjerdet og inn på «jordet sitt». Her travet han med høyt hode et stykke før han stoppet, så på oss og sprang videre inn i skogen. Det er alltid gøy å møte naturens egne beboere, ikke mindre moro blir det når de kommer på så nært hold at vi virkelig kan se dem. Kameraet var dessverre ikke helt samarbeidsvillig i dag så bildet ble så som så…

Kamerat slet med fokusen i dag, så bildet ble litt dårlig. Men bedre enn ingenting?

Kamerat slet med fokusen i dag, så bildet ble litt dårlig. Men bedre enn ingenting? Glad setter og fin råbukk 🙂

Da vi kom oss litt videre forbi jordene og inn i selve skogen var det Rex sin tur til å løpe løs.
Noe han syntes var en kjempeidè!

Han danset rundt seg selv mens han prøvde å sitte rolig for å vente på klar signal. Et nikk fra meg og *pjooov* der var settern søkk borte. Skogen rundt der vi bor nå har ikke så mange spennende fugler å finne, så han holdt bra kontakt. En sort skygge suser forbi i skogen, kvister knekkes og en grein renses for snø før den sorte skyggen piler forbi i 190. Han var innom titt og ofte, men jaggu var det ikke mer enn «innom» heller med mindre jeg kalte han inn og krevde ordentlig innkomst. Tror settern syntes det var godt å få strekt litt på beina. Og når han er så flink til å holde kontakten som i dag, eller hører ordentlig etter, da får han lov til å løpe litt ekstra.

Totalt varte vel turen i 1,5 time. Jeg fikk røde vinterroser i kinnene og frisk luft i masterlungene mens Rex fikk strukket ut og løpt fra seg litt. Det er godt for Rex å få løpt fra seg litt og trimmet litt. Ingen setter er lykkelig uten en sprint i hverdagen og i dag fikk han trent både sprint og kondisjon. Nesa fikk nok kjørt seg den også kjenner jeg skogen rett 😉

Nå ligger han fornøyd og sukker under skrivebordet mitt mens jeg prøver å skrive noen kloke ord om norske sauer… Så får vi se om det ender like godt som dagens flotte tureventyr 😉

Vinterlig morgendis…

Da vi våknet i dag var hele byen pakket inn i en tykk, hvit og vinterlig morgendis. Vi bor egentlig i Norges største by, men i dag føltes det nesten som om vi bodde helt for oss selv på en helt egen liten planet. Kun nabohusene og oss selv vi så, resten var skjult. I grunn ganske så fint, liker meg jo bedre midt i naturen enn midt i byen, så passet bra å føle at vi var langt av sted fra byens larm og sjarm 🙂

Morgenturen gikk bort i skogen med brodder på beina, isete og glatt over alt. Herlig å gå tur en slik vintermorgen. Akkurat passe kaldt, masse frisk luft i lungene, hvite, vakre, snøkledde trær og kun nesa til Rex man hørte (ved siden av knitringen fra broddene…). Det sto tydeligvis mye spennende i «avisen» i dag, nesa og halen gikk som bare det på kryss og tvers. En liten rød katt fikk vi jaget også. Bra start på en ny arbeidsdag! 🙂

Nå er det masterskriving på meg og sofaen med alle beina i været for Rex sammen med Tjappo. Livet som hund må i grunn være ganske behagelig! 🙂

Vintern er tilbake:-)

image

Restaurant Friluftshund har igjen åpnet

I dag har snøen kommet tilbake og det er vakkert hvitt overalt ute. Jeg blir så glad! Snø og vinter er fantastisk, gleder meg til det kommer enda mer og vi kan ta frem skiene også. Blir storveis:-D

<img title="Vintertrær

Drømmer ikke mindre om skiturer og vinter når ettermiddagsolen får snøkledde trær til å gløde som dette… Gleder meg stort til vinterlige dagsturer på ski med Rex forran og kakao på termosen!:-)

Den lange sykkelturen…

Jeg er i eksamensmodus for tiden og det innebærer at det blir litt for lite tur på Rex (og forsåvidt meg). Som en slags kompensasjon for dette valgte jeg i dag å ta han med meg på en real sykkeltur slik at han skulle få strukket ut bena og få ut litt overskuddsenergi. Han er jo tross alt i relativt god form, og det merkes for å si det sånn….

Turen i dag startet med en setter som omtrent gikk bananas på tunet. Han løp i så og si alle retninger på en gang samtidig som han sang, logret med halen og selvfølgelig hoppet rundt seg selv. En veltrent Rex er en Rex med MASSE energi og etter noen dagers rastløshet var han definitivt klar for å bruke opp noe av den!

Jeg fikk stablet meg på sykkelen, Rex tisset på en busk og så var vi i gang. Vi startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Ser man bort ifra de to små oppoverbakkene på dette strekket satt jeg på bremsen hele veien. Rex var ikke bare sprek, han var plutselig trekkivrig også. Må jo innrømme at jeg synes det er knallgøy at han faktisk jobber skikkelig, men litt overrasket må jeg innrømme at jeg var. Gøy med sprek hund som drar og er glad!

Vel inne ved pumpehuset tenkte jeg at Rex egentlig kunne tømmes litt for energi i dag slik at han iallfall er rolig til første eksamen er forbi på fredag. Så da svingte vi inn i skogen mot høyre, gikk av sykkelen og trillet oss gjennom gjørma. Jeg synes i grunn det er fantastisk å være full av gjørme etter en skikkelig sykkeltur, men i ett område med så mange ulike naturbrukere som det skogen her på Ås er velger jeg å ofre litt for fellesskapets beste. Sykler og våt jordbunn blir fort ett gjørmeland dårlig egnet for de fleste… Vi trillet oss opp stien, langs med jordet og vips var vi ute igjen på den grusveien vi gikk kløvturen vår på forrige dagen. Denne gangen derimot svingte vi mot høyre og fulgte grusveiene tilbake til Ås gjennom vårvakkert kulturlandskap.

Jeg er egentlig mer fan av dype skoger og øde fjellvidder enn kulturlandskapets mange og flate jorder, men når kveldsolen glitrer guloransje over de røde låvene, hvite gårdsbygningene og vårspirene jordene må jeg nesten vedgå at det rører litt ved nasjonalromantikken i hjertet mitt 🙂 De av dere som leser nettaviser (eller andre aviser) har antakelig klart å få med seg at de norske bøndene i disse dager kjører ulike protestkampanjer for å vise misnøye med lønnsforholdene sine og statens forslag. Jeg lar meg jo lett engasjere i en debatt og har vært på nippet til å skrive ganske mange innlegg det siste døgnet på ulike nettaviser. Ikke fordi jeg er spesielt for at bøndene heller ut melk i gatene eller tømmer silo på rådhusene. Ei heller er jeg spesielt i mot norsk landbruk (her for). Hovedsakelig har jeg bare hatt ekstremt lyst til å opplyse noen av de folkene som sitter rundt i dette landet vårt og ikke klarer å se lenger enn sin nærmeste Kiwi- eller REMA1000- butikk. Tror folk at maten lager seg selv? Matsikkerhet (å kunne produsere mat til sitt eget folk) er en av fremtidens potensielt store utfordringer, om vi kutter landbruk og enten bygger ut eller legger dagens matjord i brakk vil det snart bli skog og buskas istedenfor og vi har en laaang og dyr vei tilbake for å få produsert mat.
Det er også ganske så greit uetisk å tenke at vi bare kan droppe egen matproduksjon for å «importere fra fattige bønder i Afrika». Idealet er bra, problemet er bare det at det er ikke bøndene i Afrika som vil få det meste av det vi ville betalt for afrikansk korn eller kjøtt. Det ville i stor grad gått til korrupte styrer og/eller dyre mellomgrossister som tar det meste av profitten selv. Det er en grunn til at man har begynt med fairtradeprodukter av det vi allerede importerer. Problem nummer to med dette er at Afrika i det store og det hele sliter med å brødfø sine egne folk allerede, er det da rett at vi som har både råd og mulighet til å produsere egen mat i nord skal kjøpe opp maten de heller burde spist selv (fordi vi ønsker å spare penger)? Men argumentet faller vel i grunn litt «i fisk», for det er lenge til Afrika blir Norges kornprodusent, vi holder oss nok på vårt eget kontinent. I dag er de viktigste importlandene Kazakhstan, Tyskland og Baltikum (kilde: Brød og Korn).  Bare ett eksempel på en av de mange «kunnskapsrike» kommentarene.

Jeg vil ha norsk mat. Det gir meg trygghet for trygge produkter som ikke er fulle av salmonella, antibiotika og annet rusk. Og så har dyrene det iallfall bedre enn i en del andre land, selv om jo de fortsatt kan få det bedre 😉 Norsk produsert mat er også mer kortreist, hvilket er bedre i forhold til klimagassutslipp (CO2) og det betyr også at maten har modnet seg ferdig før den høstes = bedre smak. Norsk er best og skal vi ha norsk mat må vi ha norske bønder i arbeid. Da må man enten gi dem en lønn de kan leve av eller betale en reell pris for varene de produserer. Jeg tror de fleste nordmenn foretrekker alternativ 1: da merker de ikke at de betaler for det i samme grad…. Nok politikk og meninger for i dag. Hurra for bøndene og lykke til i kampen!

Jeg har egentlig tatt noen bilder fra dagens sykkeltur med mobilen, men har sendt hjem kabelen for overføring og dataen ikke blåtann så de får komme siden… Tilbake til turen; etter at vi svingte oppover veien mellom jordene mot høyre hadde vi ett par flotte kilometer på grusvei gjennom kulturlandskap foran oss. Rex var som sagt i imponerende god form i dag og også her måtte jeg holde inne bremsen det meste av tiden for at ikke det bare skulle bli galopp eller hurtigtrav. Etter ca. 4 km kom vi til ett område der vi har en slik flott og godluktende granskog på den ene siden av veien (jorder på den andre…), ^*sniff, sniff* herlige lukta! 🙂 he he

Herifra svingte veien litt mer i retning av Ås igjen og vi var straks tilbake i vår egen kommune etter en snartur innom Vestby kommune. Runden vi syklet i dag går under tilnavnet «Vestbyrunden», nettopp fordi den passerer innom Vestby kommune. Vel tilbake i Ås kommune trillet vi gjennom ett trivelig gårdstun der husbonden klippet gressplenen sin i kveldsola før vi snart for alvor begynte å finne igjen sivilisasjonen med eneboliger og småhager. Og asfalt… Så i mot Rex sin vilje ble det enda ett hakk roligere tempo 2- 3 km her før vi møtte igjen grusveien vår hjem. Heldigvis liker Rex seg i grøfta og stedvis kunne han få opp tempo litt ved å løpe der. Rett etter passering av meierikrysset møtte vi Tale og Hekla som var på kveldsturen sin. En liten prate, snuse og pustepause her før vi trillet oss de siste to kilometerne hjem smertefritt. Nesten…

Vi hadde akkurat kommet oss over bakketoppen ved Eplehagen før vi havnet i trøbbel som fort kunne ha blitt værre enn det ble. Vi måtte passere forbi en jente som ikke hørte oss helt på toppen av bakken og i samme trinn skjedde det ett eller annet som gjorde at ikke jeg fikk inn bremsen ordentlig ned bakken. Jeg fikk bremset noe, men ikke så mye som jeg hadde fått til ellers på turen. Vet enda ikke hva det var, men noe hindret effektiv bremsing. Manglende bremser tilsier jo litt høyere tempo enn ønsket, men heldigvis var vi snart nede på flata med fartsdumper og gjenvant kontrollen. Litte grann. Akkurat i det sykkelen begynte å nærme seg rolig fart kom en stor hund byksende ut av ett buskas rett på andre siden av veien og gikk rett i siden på Rex. Da ble det bråstopp gitt! Flaks i uflaksen var at bilførere bak oss antakelig hadde sett at denne situasjonen var underveis for hun kjørte forsiktig nok til at ingen ble påkjørt og hun kjørte rolig videre. Rex kom fra det uten skader, så også jeg og sykkelen. Eieren til den store hunden burde dra på lydighetskurs med bikkja si eller ha den i bånd, men hun beklaget hendelsen og så genuint unnskyldende ut så vi får bare håpe at hun hindrer slikt senere. Det kunne fort blitt både hundeslagsmål, syklister over styret og biler over både hund og folk om man hadde vært uheldig nok…

Men lykke smilte og en svært fornøyd og veltrimmet Rex ligger nå langstrakt på gulvet her og sukker fornøyd etter dagens kanskje litt for lange sykkeltur. Raskt regnet på godtur.no var turen på ca. 11-12 km. Litt i lengste laget egentlig, men vi holdt tempoet nede og Rex var hele veien ivrig på mer tempo så tror det skal gå bra. Potene var iallfall fine og musklene får noen gode dager til restitusjon ut denne uken iallfall. Imponerende god innsats fra min firbeinte kamerat i dag. Fortsetter dette kan vi jo kanskje begynne å dra på sykkeltur i helgene og oppdage nye steder med det? Må bare bygge opp fysikken litt, 6 km hadde nok vært en bedre distanse i dag.

Jeg vil avslutte med å skryte litt av maten hans. Rex har de siste årene egentlig godt på labb, med periodevis innblanding av eller helfôring på annet fôr som Hills og appetitt. Han har hatt god appetitt, blank pels og masser av energi på labb, men jeg har ikke vært helt fornøyd med potene. Den perioden han har blitt foret på litt ymse har pelsen blitt betydelig mattere. For en tid tilbake fant jeg en rabattkupong fra Appetitt i rotet mitt og kjøpte en sekk til Rex for dette. Energien skal vi iallfall ikke klage på i dag og appetitten (på appetitt.. ha ha :P) er bra, men best av alt; Rex skinner igjen om kapp med sola. Spenningen nå er om potene blir bedre enn på labb. Vi venter i spenning, jeg er iallfall godt fornøyd og kommer til å fôre på appetitt til vi har brukt opp rabatten vår. Han går på Appetitt Energy som tilsvarer høyenergifôr fra utenlandske fôrleverandører og Labb pluss.

Langt innlegg om både hundetrim og samfunnsmeninger i dag, ha en flott uke! 🙂

Vi så forresten også min første vipe i dag. Den syntes vi begge at var kjempefin og stilig. Gøy å se en ny fugl! 🙂

 

Kløvturen som ble litt lenger enn planlagt…

Solen hilste så vidt på oss bak skyene og skole fikk være skole, på tide å komme seg ut en tur i skogen igjen!

Sommeren nærmer seg med stormskritt og Rex trenger å trene litt for å ikke få slitasjeskader i sommer så vi tok med oss kløven i dag. Ca 3kg vekt + kløven= omtrentlig 4 kilo. Ideellt sett bør han bli vant til å bære rundt 8 kg før sommeren tar til, men vi får se. 4 kg gikk smertefritt i dag, iallefall nesten, så vi er på vei. Eneste som skjedde er at Rex fikk en av disse rare anfallene han av og til får som vi ikke helt vet hva er. Det starter med at det ser ut som om han har vondt i ett øre, en fot eller noe slikt. Så begynner han å vingle, før han til slutt ikke klarer å holde balansen på fire bein. Mentalt derimot er han helt med og prøver like ivrig å vandre videre selv om kroppen ikke helt er med. Tar man 5 min pause er han tilbake til normalen og man skulle ikke tro noe som helst hadde skjedd. Rar greie. Skjedde etter en time på tur og vi gikk vel i 2,5 time til sammen uten tegn til noe som helst galt etterpå… merkelig… Kløvingen gikk iallefall bra og skulderen er helt fint, så generelt har han det fint og formen ser ut til å bli bra før sommeren 🙂

Dagens blogg tror jeg at blir en bildeblogg, så tar vi turberetningen underveis.

Barsk kløvhund. Turen startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Rex er kun uten bånd pga det fotografiske, det er båndtvang og det respekterer vi. Spesielt viktig er det nå som vi ser nye fugler på tunet hver eneste dag. Det er garantert mange reir rundt forbi.

Ved pumpehuset tok vi av fra grusveien og inn på stien som er starten på det vi kaller «vestbyrunden». Det var ganske bløtt opp der, men ikke værre enn at man kom seg gjørmefritt igjennom om man tenkte på hvor man satte beina. Stien følger skogkanten ett lite stykke før vi kommer ut på grusveier igjen mellom jordene. Ås er ett landbruksområde og det fikk vi absolutt se på dagens tur.

Vi fulgte store deler av turen ulike grus- og gårdsveier som førte oss til mange nye steder og gårder. Gøy å være slik på oppdagelesferd, man vet aldri helt hva man møter eller hvor man kommer. Jeg synes jo det er litt kjedelig at det er flatt overalt her, men jeg må innrømme det at kulturlandskapet ikke er så værst når jordene begynner å spire, solen så vidt brekker igjennom skyene og alt lukter rent og friskt etter formiddagens regnskyll. Da er igrunn livet på flate Ås ganske kurant. Velduftende, friskt og ett flott skue for sjela 😉

Men dagens samfunn gir ikke plass for at alle gårdene som ligger rundt omkring Ås skal kunne være i drift, og da skjer dessverre slike ting som her. Pengene må prioriteres og når gården ikke lenger har dyr eller utstyr som krever en stor låve prioriteres de husene man bruker og bor i. En staselig låve har gitt etter for tidens tann, rett og slett kollapset. Dette er jo overhode ikke særegent for Ås. Overalt i Norge ser man både gårder og fraflyttede hus som står til forfall. En trist bakside av ett urbanisert og tjenestebasert samfunn. Blir vi alle konsulenter, økonomer og ingeniører mister vi behovet for låvebyggene og gårdene forsvinner sakte… Kjenner det gjør meg litt vedmodig, har jo en indre bondepike i meg tross alt 😉

Ettersom tiden gikk og grusveiene begynte å svinge tilbake mot Ås sentrum og forvandles til asfalt var det på tide å finne veien tilbake ut i skogen. Rex fikk friheten til å velge sti, ganske snart var vi midt ute i den tjukkeste blåbærelyng med bare ett lite dyretråkk som sti.

Men det gjør ingenting for lite lukter så godt som nyregnet furu og granskog. Den friskeste og beste «naturlukta» som finnes. Det er bare å trekke inn den virkelig friske luften og nyte. Elsker nåleskog, rett og slett. Det lukter så utrolig godt av bartrær! 😀

Etterhvert svingte vi nesen hjemover, ut av skogen og inn på vår velkjente grusvei mellom jordene. Og se hvem som hadde kommet ut på sommerbeite: kuflokken med årets kalver!

Og det var ikke bare Rex som var nysgjerrig… Hund med kløv var visst en ny opplevelse for iallefall en kalv.

En kalv lot seg ikke skremme og tok turen nærmere for å undersøke saken…

Begge nysgjerrige, undersøkende og litt skeptiske… Rex følte seg ikke helt trygg, men rygget ikke. Kalven snek seg stadig nærmere, til slutt var han nært nok syntes Rex. *grrrrr* hørtes fra lengst ned i dypet av gordonsettern før ett skarpt *vroff* kom ut. Da fikk de fart på seg!

Med ett forsvant både kalveflokk og kuflokk raskt av sted innover beite, mens Rex resignerte og var godt fornøyd med at han hadde klart å jage trusselen av sted. Godt tøffingen klarer å si ifra når dyra kommer for nærme 😛

Etter dette gikk turen ganske hendelsesløst og enkelt hjemvoer langs grusveien. Rex ble spylt etter diverse møter med gjørme, sand og grus og ligger nå sammenrullet på teppet sitt, fornøyd sukkende. Vi kan vel begge si oss godt fornøyd med dagens vandring gjennom kulturlandskapet vårt. En flott tur i vakkert landskap.

Snipp, snapp, snute så var dagens hverdagseventyr ute! 🙂

En liten digresjon…

Jeg sitter egentlig å skriver om miljøpolitikk i Norge, men sliter med konsentrasjonen så da tok vi oss en pause og så på noe artig vi fant på nett i stedet 🙂

«Min idrett» er en dokumentarserie som går på NRK1 som tar for seg litt andre idretter en de vi hører om hver dag i sporten på tv. I går handlet programmet om hundekjøreren Svein Ivar Moen og hans trekkvillige hund Sheriff. Ett artig program for oss som syntes skisesongen var for kort (selv om vi gleder oss til sommerfjellene) eller generelt bare har interesse for hundekjøring. Disse to driver med Nordisk stil som er med slede eller bare snørekjøring. Norge arrangerte VM i dette i fjor vinter i Holmenkollen. Da var jeg funksjonær på en actionfylt hendelse. Husker Sheriff, men ikke eiern:P

Dokumentaren kan dere se her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/845296/ om dere ikke så den på tv.

Jeg kan også skryte av å ha sett to stillits i dag. De var ute på tunet vårt i leting etter hundehår, montro om det bygges reir?

Stillits

Dagens fugl. Litt dårlig bilde da jeg måtte ta det gjennom vinduet så de ikke skulle fly sin vei. Fargesterkt hode iallefall 🙂