Peace is respect for others being different…

I dag hadde jeg egentlig tenkt å følge opp innlegget fra forrige uke og skrive om naturglede. Det får bli en annen uke. Etter den siste ukens hendelser ønsker jeg heller å skrive noen tanker jeg fått av dem.

Å ty til vold og drap når noen krenker en eller gjøre noe man selv mener er respektløst er ikke løsningen på konflikter. I et demokratisk og fredfylt europa finnes det andre og bedre løsninger på konflikter. Jeg har valgt å bruke et sitat fra en «yogi-te» som tittelen på dagens innlegg fordi jeg synes dette er relevante ord til den siste uken. Men hva ligger egentlig i det å ha respekt for at andre er annerledes?
I Norge har vi det meste vi trenger. Det er så klart ting å plukke på her også, men sett med globale øyne er Norge et godt land å bo der få lider reell nød. Vi har en velfungerende velferdsstat der de som ønsker det kan få den hjelpen de trenger. Etter at vi fant oljen har vi blitt rike, velstående og materielt sett har vi det svært bra. Som en del av moderniseringen i Norge har religion fått en stadig mindre plass i hverdagen til de aller fleste nordmenn. Mange går fortsatt i kirken ved juletider, men resten av året er det de færreste av oss som finner veien til kirken når klokkene ringer landet over på søndagene. Som en konsekvens av dette tror jeg mange av oss ikke kan, eller har mulighet til, å forstå eller sette seg inn hva det å ha en tro eller en religion. Siden vi ikke har noe forhold til det selv blir det vanskelig for oss å forholde oss til hva det egentlig er. Derfor blir det også vanskelig å forstå hvordan noen kan la seg provosere eller krenke av noe så «uskyldig» som en satirisk og morsom tegning. Problemet er at for de med en tro og et forhold til religion er ikke denne tegningen morsom. Den bryter med hva man utifra eget ståsted synes er ok. En slik tegning vil ikke oppfattes som humor, men som blasfemi (eller gudsbespottelse/ nedsettende tale om det hellige).

Det har i etterkant av terroren i Paris vært snakket mye om at de som er religiøse «må tåle at det lages karikaturer». Jeg er delvis enig i dette. Uansett religion, politisk ståsted eller kulturell bakgrunn må man som en del av et demokratisk samfunn (som i stor grad også er et velfungerende og godt samfunn) tåle at andre kommer med ytringer en selv ikke støtter eller synes noe om. Ytringsfriheten er en unik og viktig rett for et åpent samfunn. Men med rettigheter kommer også ansvar. Ansvar for å tenke igjennom hva man ytrer. For skal alt ytres bare fordi det er mulig? Jeg synes takhøyden for ytringer i det offentlige rom bør være høy, men samtidig respektfull. Kanskje ser ikke du eller jeg problemet med en vitsetegning, men om den krenker og sårer andre må vi da trykke den? Det som for en er humor kan for andre oppfattes som krenkelser. Dette gjelder ikke bare vitsetegninger men dukker også opp i  debatter om minoriteter, rasisme, likestilling og mobbing. Hva en part synes er humor kan den andre parten oppfatte som det stikk motsatte. Radioresepsjonen fikk en kronikk rettet mot seg etter at de lagde humor av Down syndrom (se her). Det noen syntes var morsomt, fant andre sårende. Ytringsfriheten er noe vi må kjempe for og stå opp for, samtidig må vi bruke den med vett og respekt. Det som er humor for deg kan være blasfemi  eller mobbing for andre. Tenk derfor igjennom ytringen før du kommer med den. Kanskje er den ikke så viktig som du først tenkte selv?

«Peace is respect for others being different»

For å beholde et fredlig samfunn må vi respektere hverandre, vise toleranse og forståelse for ulike meninger. Vold må ikke møtes med vold og vold er ikke løsningen på en konflikt. Voltaire (fransk filosof) blir ofte sitert på «jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det du sier».  Et godt sitat for respekten, eller kanskje mest toleransen, som ligger til grunn for et åpent, demokratisk og inkluderende samfunn med full ytringsfrihet. Vi må ha takhøyde for at de meningene vi selv synes er «håpløse» blir ytret. Så får vi heller imøtekomme dem med vårt eget syn i en åpen dialog.

Reklamer

Velkommen: Friluftslivets år 2015

2014 ligger bak oss og her i huset har den siste tiden av fjoråret for det meste sett slik ut:

040114

Tjappo og Rex nyter juleferien

 

Jeg har slitt med sykdom og latet meg med julefilmer og sofakos. Og så har jeg hatt tid til å tenke litt på det kommende året.

For de av dere som ikke vet det er 2015 «Friluftslivets år». Året er en del av en nasjonal strategi for aktivt friluftsliv og et av hovedmålene for året er at flere skal bli kjent med og delta i friluftslivets mange gleder. Søt musikk i ørene til oss friluftsglade vandrere. Mer om friluftslivets år kan dere finne her: http://www.friluftslivetsar.no/ (en estetisk fin, men litt treg nettside. Forhåpentligvis fordi det er mange besøkende 😉 ).Det vil bli mange ulike arrangementer, åpning av nye merkede turstier, en viktig satsning for å få flere ut, og forhåpentligvis får friluftsorganisasjonene satt fokus på de positive sidene friluftsliv har for folkehelsen og samfunnsøkonomien.

Mange har nok hørt om soppen fra Hardangervidda som viste seg å bli en av de viktigste medisinene ved organtransplantasjon( sabima.no). Naturen har mange flere av disse vidunderene enda uoppdaget, et viktig argument for å ivareta naturen. Men det er ikke disse helseeffektene jeg sikter til når jeg snakker om folkehelse og samfunnsøkonomi. Mot slutten av 2008 ga Nordisk ministerråd ut en rapport som viser hvordan friluftsliv og naturopplevelser virker positivt inn på vår psykiske og fysiske helse. Nærheten til naturen gir oss noe som det kanskje ikke er så lett å sette fingeren på. Den virker positivt inn på sinnet, gir rom for ro, rekreasjon og så vil mange mene at naturen er estetisk vakker.

040115a

Ved Finntjern i Nordmarka

 

Naturen er er for oss i Norge en gratis og lett tilgjengelig ressurs. Selv i de største byene er det ikke langt til parkanlegg eller turområder. Her kan de som vil få gratis aktivitet og trening i det som (helt objektivt sett) må være norges vakreste «treningssenter». Det er kanskje lettere å bli pusha på elixia eller evo, men hva med å få med deg PTen ut? Flere steder i landet tilbys det også utendørs trening med enkle midler.
Bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen er et politisk mål som gir mindre sykefravær, flere potensielle arbeidstakere, færre på ulike trygdeordninger og mer penger inn til statskassen. En natur som gir begge deler gratis er god samfunnsøkonomi. Derfor bør naturen ivaretas, vern gjennom allsidig bruk 🙂

Vi ønsker herved Friluftslivets år 2015 hjertlig velkommen!
Måtte du bidra til å få flere ut, flere til å se, oppdage og få et positivt forhold til naturen og et ønske om å ivareta den. Måtte flere få se friluftslivet mangfoldighet og gleder.. Friluftsliv er norsk kultur på sitt beste og mest unike. La oss vekke dem som sover og invitere dem med ut i naturen dette året. Eventuelt kan man jo invitere dem med ut for å sove 13.januar, åpningen av Friluftslivets år med arrangementer over hele landet 🙂

Oppned i midnattsol, en av mange naturgleder :)

Oppned i midnattsol, en av mange naturgleder 🙂

En gladnyhet…

Hundehytter i Oslomarka!

Hurra!

Endelig har DNT Oslo og Omegn fått med seg at turfolk gjerne har en firbeint kamerat og arbeidet deres har ført til to egne markahytter der hunder er velkommen. Ikke en dag for sent, men vi klapper alikevel i hender og danser med poter for denne meget positive utviklingen. Neste prosjekt nå er å finne en natt vi kan teste ut forholdene! 🙂

Landskonferanse Friluftsliv 2013

Hvert tredje år samles friluftslivNorge seg til konferanse.  Konferansen arrangeres av Direktoratet for naturforvaltning, Friluftslivets fellesorganisasjon(FRIFO) og Friluftsrådenes landsforbund (FL), denne gangen i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune som også var vertskap for konferansen.

Jeg meldte meg på spontant rett etter at masteren var levert. Var vel en blanding av nysgjerrighet og et intenst ønske om å fylle hodet med noe jeg interesserte meg mer for enn statistikk og beitehistorikk… 😉 Da jeg måtte tilbake til Oslo onsdag kveld for å være med på valpekurset med Tello gikk jeg glipp av siste delen den dagen, ellers var jeg med hver dag. Jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til, men av og til kan spontanitet gi svært positive opplevelser. Konferansen ble til tre svært interressante og lærerrike dager med mye ny faglig input om organisering av  og tilrettelegging for friluftslivet. Jeg ble også kjent med flere av dem som arbeider for friluftslivet i Norge.

Mange temaer ble tatt opp, men et par satte seg hardere fast enn andre. Bård Vegar Solhjell hadde et innlegg om regjeringens visjoner for friluftslivspolitikken. Gleder meg til å lese den når den kommer etter sommeren, for det som ble sagt inneholdt mye interressant. Som en oppfølging til dette innlegget fikk styrelederne i henholdsvis FRIFO og FL komme med kommentarer og forventninger til friluftspolitikken. Morsomt innslag her var FL sine «Ti bud for friluftspolitikken», et humoristisk og velfintet innslag. De » ti budene» finner dere her.
Et annet spennende innslag var morgenkåseriet til Arne Johan Vetlesen torsdagen om «Barn og natur- en truet relasjon». Dette handlet i korte trekk om at det er viktig å skape positive relasjoner til natur for at fremtiden skal ønske å ivareta naturen og hvordan denne relasjonen er truet av manglende ivaretakelse av små og store naturområder. Veldig interressant og mange innspill som passet med mine egne tanker om viktigheten av å ha et forhold til natur for å se verdien i den.  På torsdagen var jeg også på en sesjon om «Naturen som læringsarena». Var fire ulike innleggere og spesielt spennende var det å høre om naturveiledning i Danmark og en ny lærerutdanning ved Høgskolen i Nesna. Et fullt utdanningsløp for allmennlærere med fokus på det utvidete klasserommet (les: naturen som klasserom). *sukk* Den som bare hadde vært 20 år og ikke overgammel student :P.

140613
Siste delen av torsdagen gikk til befaring. Først til Haukerød idrettspark som fortalte om hvordan de hadde jobbet aktivt lokalt for å sikre idrett- og friluftslivsmulighetene også for fremtiden ved utbyggingen av ny E18. Her har de lagt det et imponerende arbeid med bredt samarbeid for å få til et enda bedre resultat. En 200m (tror jeg det var) lang miljøtunnel blir bygget og skaper samtidig bro mellom ulike naturområder egnet for langrennski og idrett. Etter dette dro vi til Goksjø for å se på tilretteleggingen for friluftslivet her. Dette ble mest en koselig tur inn til en flott gamme laget av DNT lokalt. Flott utsikt og god bålkaffe, men dessverre fullt av mygg. Vil tro det kan ødelegge litt for de gode friluftsopplevelsene gammen kan gi (bra for fuglene da 🙂 ). På kvelden var det middag og mingling før vi på fredag de siste innleggene. Mest spennende her var paneldebatten (snart stortingsvalg!) og den korte informasjonen om at 2015 blir friluftslivets år. Hurra!

En flott konferanse jeg håper jeg kan være med på igjen! 🙂
Programmet kan dere finne her,
og korte tekstversjoner av innleggene som ble holdt finner dere her.

En ikke lenger så veldig grønn regjering…

Det er vel ikke politikk denne bloggen skal handle om, men når den regjeringen vår som kaller seg rødgrønn gjør svært lite naturvennlige valg på vegne av oss alle føler vi et behov for å protestere litt:

120413

Til og med Burre kom ut av vårdvalen for å protestere i dag!

Dersom dere ikke har fått det med dere kunne man i dag lese på Aftenposten.no at regjeringen, gjennom miljødepartementet, har godkjent å legge en firefelts motorvei (E6) rett igjennom det første RAMSAR-vernede våtmarksområde i Norge, Åkersvika.

Ramsar- konvensjonen er kort fortalt en  avtale mellom flere land om å ivareta internasjonalt verdifulle våtmarksområder innenfor sitt eget territorium (landegrenser)(mer her; www.ramsar.org).

 En gang i tiden var SV en av Norges fremst miljøpartier, men når en miljøvernminister fra SV velger å gjøre et massivt inngrep i sårbare naturområder som dette viser det seg klart og tydelig at SV ikke lenger er et miljøparti. Man kan jo også spørre seg om den delen av tittelen til Solhjell som inneholder ordet vern er ufortjent?

Avveiingen har i hovedsak vært mellom det valget de nå gjorde og å legge en ny vei utenom verneområdet på dyrket mark og nær bebyggelse. Jeg har forståelse for det valget som er gjort, men jeg er lei av at naturen alltid skal tape. Da økonomien i seg selv ikke spytter kroner tilbake i statskassa direkte taper den dessverre alt for ofte når man skal veie dens verdi opp mot rent økonomiske og dels samfunnsøkonomiske verdier. Etter å ha kjørt langs med E6 flere ganger de siste månedene (og forsåvidt årene) ser jeg hvilke brutale inngrep ny, firefelts motorvei er på naturen der den blir lagt.

Det har sikkert vært en vanskelig sak, da flytting av veien også ville vært alvorlig for omkringliggende områder, men hvorfor må naturen alltid vike? Trenger vi virkelig firefelts E6 hele veien? I dag går veien i to felt gjennom området, en utdvidelse vil føre til iversible inngrep på naturområder som antakelig i fremtiden vil bli stadig viktigere. Våtmarksområder er naturens «svamp» og med økende nedbør trenger vi naturlige løsninger som våtmarksområdene. De er utviklet gjennom millioner av år og hindrer f.eks jorderosjon bedre enn det meste av alternativer.

De rødgrønne begynner etter mitt syn å bli ganske så brune…. Av jordslam, søle, ødelagt natur og oljesøl…

Men, det er alltid viktig å si noe positivt og i denne sammenhengen får vi applaudere for satsning på sykkelveier i Nasjonal transportplan 2013. Litt grønnfarge har de igjen iallefall 🙂

Det var dagens politikk…

Stolt Rex har fått sitt første medlemskap…

I dag har Rex (nesten) egenpotet meldt seg inn i Skiforeningen. Som ivrig turhund og aktiv bruker av de mange kilometrene med løypespor syntes han det var på tide at han også støttet  produksjonen av norges fineste veinett 🙂
Regning og medlemskort kommer i posten, de er det vel jeg som må ta hånd om kjenner jeg latsabben rett (:P).  he he.

Nå liggern med beina i været etter en fin kveldstur i måneskinnet og oppfordrer alle hunder i Oslomarka til å melde seg inn i Skiforeningen. Da støtter de løypene (og så får jo de kondomdressherrene som ikke liker hund i løypene en grunn mindre til å kjefte på oss! :)) og sikrer flotte skiturer også i fremtiden! 🙂

Hundeavl, klima og menneskers likegyldighet?

Den siste uken har denne dokumentart blitt delt mye på facebook blant mine hundeglade venner, dokumentaren om rasehunders last tre år etter den forrige. Jeg så den forrige dokumentaren og ble den gang satt ut av hvordan enkelte mennesker tenker om hund. Denne dokumentaren (som dessverre forsvinner fra nrk nett- tv i kveld, men kanskje kommer den i reprise på tv eller finnes på nett? «pedigree dogs exposed- three years on«) følger i stor grad opp den forrige dokumentaren. Først i forhold til reaksjonene den fikk i England spesielt og om hvilke følger den har fått der.

Det er positivt å se at den engelske kenneklubben har gjort flere grep de tre årene mellom dokumentarene for å bedre forholdene for rasehunder og hvilke kriterier som legges til grunn for avlen. Alikevel viser dokumentaren at en del hundemiljøer og mennesker har en lang vei igjen før de er der jeg mener man bør være for å avle på hund. Dokumentaren fokuserer på bare noen få raser, men jeg er overbevist om at svært mange av våre elskede hunderaser har både lignende skavanker og lignende folk i sine respektive miljøer som de denne dokumentaren fokuserer på.

Etter mitt syn burde en frisk, sunn og funksjonell kropp være det aller viktigste kriteriet å legge til grunn for valg av foreldredyr. En frisk kropp er uten sykdommer (slik som kloløsningen en del gordonsettere sliter med eller syringomyelia hos Cavalier king charles spanielen som det var fokus på i dokumentaren), en sunn og funksjonell kropp er en kropp som er i riktig hold, er i daglig bruk og som har alle de funksjoner en hund var ment å ha. Hunden skal heller ikke bli syk eller få problemer pga den kroppen den har (f.eks mops som ikke får puste eller hudfolder fulle av bakterier, sår og sopp).
En frisk, sunn og funksjonell kropp er også viktig sett i forhold til den bruken hunden er tiltenkt. Jeg synes bruksegenskaper skal telle mer enn «skjønnhet» i valg av foreldredyr. For meg som driver med tur- og jaktliv med settere er en god nese, et hode som kan å tolke det nesa fanger inn og en sterk kropp som tåler belastninger over tid mye viktigere enn lange faner, riktig stopp eller om det er en hvit eller sort flekk for mye…
Selv for selskapsdyr er det viktigere at hunden fungerer godt i et familieliv og er sosialt omgjengelig enn at den er «pen» eller «søt». Utseende i form av hundens «skjønnhet», «rasetypiskhet» eller «søthet» bør være under bruksegenskaper og en sunn, frisk og funksjonell kropp som utvalsgkriterier for avlsdyr. Mener jeg. Man kan jo f.eks spørre seg hvilken nyttefunksjon fanene til setteren egentlig har? Visst ser det staselig ut når de spankulerer rundt, men jeg er ikke helt overbevist om at snøklumper mellom tærne og borrefloker helt er verdt det for hundens del. Men fanene kan heldigvis klippes av når hunden ikke skal stilles ut. Lite kan gjøres med hjulben og manglende neselengde…

Med det sagt så er jeg overhode ikke imot utstillinger. Utstillinger er et fint sted å bedømme hundenes kropp og selvfølgelig rasetypiskhet. Man må bare sørge for å ha rasestandarder det skal dømmes etter som ivaretar en god hundehelse og ikke fremelsker sykelige attributter…

I dokumentaren blir jeg kanskje mest overrasket over hvor likegyldige enkelte personer fremstiller seg selv og sitt syn når det er snakk om ting som i mitt hode er klare etiske problemer. Det være seg at søsken eller mor- barn parring er helt ok eller at det ikke tas hensyn til alvorlige fysiske skavanker og sykdommer i avlen og søken etter ære og berømmelse. Jeg har alltid ment at en av våre husdyrs fremste fordeler er at de faktisk kan slippe unna lidelsene når de blir for overveldene, kanskje er baksiden av medaljen at de også må lide for vår likegyldighet i søken etter å være «noe»? Jeg forstår rett og slett ikke hvordan noen kan mene at det er rett å gjøre en mor- sønn eller søskenparring. Føles ikke det etisk og moralsk totalt feil? De fleste raser har nok individer til at man kan unngå slike parringer (ikke det at gordonsettern er en rase fri for slikt… dessverre). Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan mene at en hund som ikke kan puste, har for stor hjerne i forhold til hodeskallen eller knapt kan stå på egne bein er «frisk og riktig».

Denne likegyldigheten og tilsynelatende manglende evnen til å se det store bildet minner meg litt om det jeg føler jeg møter i forbindelse med miljø- og klimadebatter. Enten vet man ikke bedre, eller så velger man bare å ikke ta det innover seg fordi man har det fint med det man selv driver med. Det har forundret meg lenge. Kanskje er det jeg som må prøve å sette meg inn i andres sted og prøve å forstå hvordan man ikke kan bry seg?

Ikke vet jeg, det jeg vet er at jeg iallefall ønsker friske og sunne hunder med kropper som gir dem fordeler fremfor ulemper. Som bidrar til at de blir arbeidsglade brukshunder.  Så får raserarieteter komme sekundert 😉