Peace is respect for others being different…

I dag hadde jeg egentlig tenkt å følge opp innlegget fra forrige uke og skrive om naturglede. Det får bli en annen uke. Etter den siste ukens hendelser ønsker jeg heller å skrive noen tanker jeg fått av dem.

Å ty til vold og drap når noen krenker en eller gjøre noe man selv mener er respektløst er ikke løsningen på konflikter. I et demokratisk og fredfylt europa finnes det andre og bedre løsninger på konflikter. Jeg har valgt å bruke et sitat fra en «yogi-te» som tittelen på dagens innlegg fordi jeg synes dette er relevante ord til den siste uken. Men hva ligger egentlig i det å ha respekt for at andre er annerledes?
I Norge har vi det meste vi trenger. Det er så klart ting å plukke på her også, men sett med globale øyne er Norge et godt land å bo der få lider reell nød. Vi har en velfungerende velferdsstat der de som ønsker det kan få den hjelpen de trenger. Etter at vi fant oljen har vi blitt rike, velstående og materielt sett har vi det svært bra. Som en del av moderniseringen i Norge har religion fått en stadig mindre plass i hverdagen til de aller fleste nordmenn. Mange går fortsatt i kirken ved juletider, men resten av året er det de færreste av oss som finner veien til kirken når klokkene ringer landet over på søndagene. Som en konsekvens av dette tror jeg mange av oss ikke kan, eller har mulighet til, å forstå eller sette seg inn hva det å ha en tro eller en religion. Siden vi ikke har noe forhold til det selv blir det vanskelig for oss å forholde oss til hva det egentlig er. Derfor blir det også vanskelig å forstå hvordan noen kan la seg provosere eller krenke av noe så «uskyldig» som en satirisk og morsom tegning. Problemet er at for de med en tro og et forhold til religion er ikke denne tegningen morsom. Den bryter med hva man utifra eget ståsted synes er ok. En slik tegning vil ikke oppfattes som humor, men som blasfemi (eller gudsbespottelse/ nedsettende tale om det hellige).

Det har i etterkant av terroren i Paris vært snakket mye om at de som er religiøse «må tåle at det lages karikaturer». Jeg er delvis enig i dette. Uansett religion, politisk ståsted eller kulturell bakgrunn må man som en del av et demokratisk samfunn (som i stor grad også er et velfungerende og godt samfunn) tåle at andre kommer med ytringer en selv ikke støtter eller synes noe om. Ytringsfriheten er en unik og viktig rett for et åpent samfunn. Men med rettigheter kommer også ansvar. Ansvar for å tenke igjennom hva man ytrer. For skal alt ytres bare fordi det er mulig? Jeg synes takhøyden for ytringer i det offentlige rom bør være høy, men samtidig respektfull. Kanskje ser ikke du eller jeg problemet med en vitsetegning, men om den krenker og sårer andre må vi da trykke den? Det som for en er humor kan for andre oppfattes som krenkelser. Dette gjelder ikke bare vitsetegninger men dukker også opp i  debatter om minoriteter, rasisme, likestilling og mobbing. Hva en part synes er humor kan den andre parten oppfatte som det stikk motsatte. Radioresepsjonen fikk en kronikk rettet mot seg etter at de lagde humor av Down syndrom (se her). Det noen syntes var morsomt, fant andre sårende. Ytringsfriheten er noe vi må kjempe for og stå opp for, samtidig må vi bruke den med vett og respekt. Det som er humor for deg kan være blasfemi  eller mobbing for andre. Tenk derfor igjennom ytringen før du kommer med den. Kanskje er den ikke så viktig som du først tenkte selv?

«Peace is respect for others being different»

For å beholde et fredlig samfunn må vi respektere hverandre, vise toleranse og forståelse for ulike meninger. Vold må ikke møtes med vold og vold er ikke løsningen på en konflikt. Voltaire (fransk filosof) blir ofte sitert på «jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe til døden for din rett til å si det du sier».  Et godt sitat for respekten, eller kanskje mest toleransen, som ligger til grunn for et åpent, demokratisk og inkluderende samfunn med full ytringsfrihet. Vi må ha takhøyde for at de meningene vi selv synes er «håpløse» blir ytret. Så får vi heller imøtekomme dem med vårt eget syn i en åpen dialog.

Velkommen: Friluftslivets år 2015

2014 ligger bak oss og her i huset har den siste tiden av fjoråret for det meste sett slik ut:

040114

Tjappo og Rex nyter juleferien

 

Jeg har slitt med sykdom og latet meg med julefilmer og sofakos. Og så har jeg hatt tid til å tenke litt på det kommende året.

For de av dere som ikke vet det er 2015 «Friluftslivets år». Året er en del av en nasjonal strategi for aktivt friluftsliv og et av hovedmålene for året er at flere skal bli kjent med og delta i friluftslivets mange gleder. Søt musikk i ørene til oss friluftsglade vandrere. Mer om friluftslivets år kan dere finne her: http://www.friluftslivetsar.no/ (en estetisk fin, men litt treg nettside. Forhåpentligvis fordi det er mange besøkende 😉 ).Det vil bli mange ulike arrangementer, åpning av nye merkede turstier, en viktig satsning for å få flere ut, og forhåpentligvis får friluftsorganisasjonene satt fokus på de positive sidene friluftsliv har for folkehelsen og samfunnsøkonomien.

Mange har nok hørt om soppen fra Hardangervidda som viste seg å bli en av de viktigste medisinene ved organtransplantasjon( sabima.no). Naturen har mange flere av disse vidunderene enda uoppdaget, et viktig argument for å ivareta naturen. Men det er ikke disse helseeffektene jeg sikter til når jeg snakker om folkehelse og samfunnsøkonomi. Mot slutten av 2008 ga Nordisk ministerråd ut en rapport som viser hvordan friluftsliv og naturopplevelser virker positivt inn på vår psykiske og fysiske helse. Nærheten til naturen gir oss noe som det kanskje ikke er så lett å sette fingeren på. Den virker positivt inn på sinnet, gir rom for ro, rekreasjon og så vil mange mene at naturen er estetisk vakker.

040115a

Ved Finntjern i Nordmarka

 

Naturen er er for oss i Norge en gratis og lett tilgjengelig ressurs. Selv i de største byene er det ikke langt til parkanlegg eller turområder. Her kan de som vil få gratis aktivitet og trening i det som (helt objektivt sett) må være norges vakreste «treningssenter». Det er kanskje lettere å bli pusha på elixia eller evo, men hva med å få med deg PTen ut? Flere steder i landet tilbys det også utendørs trening med enkle midler.
Bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen er et politisk mål som gir mindre sykefravær, flere potensielle arbeidstakere, færre på ulike trygdeordninger og mer penger inn til statskassen. En natur som gir begge deler gratis er god samfunnsøkonomi. Derfor bør naturen ivaretas, vern gjennom allsidig bruk 🙂

Vi ønsker herved Friluftslivets år 2015 hjertlig velkommen!
Måtte du bidra til å få flere ut, flere til å se, oppdage og få et positivt forhold til naturen og et ønske om å ivareta den. Måtte flere få se friluftslivet mangfoldighet og gleder.. Friluftsliv er norsk kultur på sitt beste og mest unike. La oss vekke dem som sover og invitere dem med ut i naturen dette året. Eventuelt kan man jo invitere dem med ut for å sove 13.januar, åpningen av Friluftslivets år med arrangementer over hele landet 🙂

Oppned i midnattsol, en av mange naturgleder :)

Oppned i midnattsol, en av mange naturgleder 🙂

En gladnyhet…

Hundehytter i Oslomarka!

Hurra!

Endelig har DNT Oslo og Omegn fått med seg at turfolk gjerne har en firbeint kamerat og arbeidet deres har ført til to egne markahytter der hunder er velkommen. Ikke en dag for sent, men vi klapper alikevel i hender og danser med poter for denne meget positive utviklingen. Neste prosjekt nå er å finne en natt vi kan teste ut forholdene! 🙂

Landskonferanse Friluftsliv 2013

Hvert tredje år samles friluftslivNorge seg til konferanse.  Konferansen arrangeres av Direktoratet for naturforvaltning, Friluftslivets fellesorganisasjon(FRIFO) og Friluftsrådenes landsforbund (FL), denne gangen i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune som også var vertskap for konferansen.

Jeg meldte meg på spontant rett etter at masteren var levert. Var vel en blanding av nysgjerrighet og et intenst ønske om å fylle hodet med noe jeg interesserte meg mer for enn statistikk og beitehistorikk… 😉 Da jeg måtte tilbake til Oslo onsdag kveld for å være med på valpekurset med Tello gikk jeg glipp av siste delen den dagen, ellers var jeg med hver dag. Jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til, men av og til kan spontanitet gi svært positive opplevelser. Konferansen ble til tre svært interressante og lærerrike dager med mye ny faglig input om organisering av  og tilrettelegging for friluftslivet. Jeg ble også kjent med flere av dem som arbeider for friluftslivet i Norge.

Mange temaer ble tatt opp, men et par satte seg hardere fast enn andre. Bård Vegar Solhjell hadde et innlegg om regjeringens visjoner for friluftslivspolitikken. Gleder meg til å lese den når den kommer etter sommeren, for det som ble sagt inneholdt mye interressant. Som en oppfølging til dette innlegget fikk styrelederne i henholdsvis FRIFO og FL komme med kommentarer og forventninger til friluftspolitikken. Morsomt innslag her var FL sine «Ti bud for friluftspolitikken», et humoristisk og velfintet innslag. De » ti budene» finner dere her.
Et annet spennende innslag var morgenkåseriet til Arne Johan Vetlesen torsdagen om «Barn og natur- en truet relasjon». Dette handlet i korte trekk om at det er viktig å skape positive relasjoner til natur for at fremtiden skal ønske å ivareta naturen og hvordan denne relasjonen er truet av manglende ivaretakelse av små og store naturområder. Veldig interressant og mange innspill som passet med mine egne tanker om viktigheten av å ha et forhold til natur for å se verdien i den.  På torsdagen var jeg også på en sesjon om «Naturen som læringsarena». Var fire ulike innleggere og spesielt spennende var det å høre om naturveiledning i Danmark og en ny lærerutdanning ved Høgskolen i Nesna. Et fullt utdanningsløp for allmennlærere med fokus på det utvidete klasserommet (les: naturen som klasserom). *sukk* Den som bare hadde vært 20 år og ikke overgammel student :P.

140613
Siste delen av torsdagen gikk til befaring. Først til Haukerød idrettspark som fortalte om hvordan de hadde jobbet aktivt lokalt for å sikre idrett- og friluftslivsmulighetene også for fremtiden ved utbyggingen av ny E18. Her har de lagt det et imponerende arbeid med bredt samarbeid for å få til et enda bedre resultat. En 200m (tror jeg det var) lang miljøtunnel blir bygget og skaper samtidig bro mellom ulike naturområder egnet for langrennski og idrett. Etter dette dro vi til Goksjø for å se på tilretteleggingen for friluftslivet her. Dette ble mest en koselig tur inn til en flott gamme laget av DNT lokalt. Flott utsikt og god bålkaffe, men dessverre fullt av mygg. Vil tro det kan ødelegge litt for de gode friluftsopplevelsene gammen kan gi (bra for fuglene da 🙂 ). På kvelden var det middag og mingling før vi på fredag de siste innleggene. Mest spennende her var paneldebatten (snart stortingsvalg!) og den korte informasjonen om at 2015 blir friluftslivets år. Hurra!

En flott konferanse jeg håper jeg kan være med på igjen! 🙂
Programmet kan dere finne her,
og korte tekstversjoner av innleggene som ble holdt finner dere her.

En ikke lenger så veldig grønn regjering…

Det er vel ikke politikk denne bloggen skal handle om, men når den regjeringen vår som kaller seg rødgrønn gjør svært lite naturvennlige valg på vegne av oss alle føler vi et behov for å protestere litt:

120413

Til og med Burre kom ut av vårdvalen for å protestere i dag!

Dersom dere ikke har fått det med dere kunne man i dag lese på Aftenposten.no at regjeringen, gjennom miljødepartementet, har godkjent å legge en firefelts motorvei (E6) rett igjennom det første RAMSAR-vernede våtmarksområde i Norge, Åkersvika.

Ramsar- konvensjonen er kort fortalt en  avtale mellom flere land om å ivareta internasjonalt verdifulle våtmarksområder innenfor sitt eget territorium (landegrenser)(mer her; www.ramsar.org).

 En gang i tiden var SV en av Norges fremst miljøpartier, men når en miljøvernminister fra SV velger å gjøre et massivt inngrep i sårbare naturområder som dette viser det seg klart og tydelig at SV ikke lenger er et miljøparti. Man kan jo også spørre seg om den delen av tittelen til Solhjell som inneholder ordet vern er ufortjent?

Avveiingen har i hovedsak vært mellom det valget de nå gjorde og å legge en ny vei utenom verneområdet på dyrket mark og nær bebyggelse. Jeg har forståelse for det valget som er gjort, men jeg er lei av at naturen alltid skal tape. Da økonomien i seg selv ikke spytter kroner tilbake i statskassa direkte taper den dessverre alt for ofte når man skal veie dens verdi opp mot rent økonomiske og dels samfunnsøkonomiske verdier. Etter å ha kjørt langs med E6 flere ganger de siste månedene (og forsåvidt årene) ser jeg hvilke brutale inngrep ny, firefelts motorvei er på naturen der den blir lagt.

Det har sikkert vært en vanskelig sak, da flytting av veien også ville vært alvorlig for omkringliggende områder, men hvorfor må naturen alltid vike? Trenger vi virkelig firefelts E6 hele veien? I dag går veien i to felt gjennom området, en utdvidelse vil føre til iversible inngrep på naturområder som antakelig i fremtiden vil bli stadig viktigere. Våtmarksområder er naturens «svamp» og med økende nedbør trenger vi naturlige løsninger som våtmarksområdene. De er utviklet gjennom millioner av år og hindrer f.eks jorderosjon bedre enn det meste av alternativer.

De rødgrønne begynner etter mitt syn å bli ganske så brune…. Av jordslam, søle, ødelagt natur og oljesøl…

Men, det er alltid viktig å si noe positivt og i denne sammenhengen får vi applaudere for satsning på sykkelveier i Nasjonal transportplan 2013. Litt grønnfarge har de igjen iallefall 🙂

Det var dagens politikk…

Stolt Rex har fått sitt første medlemskap…

I dag har Rex (nesten) egenpotet meldt seg inn i Skiforeningen. Som ivrig turhund og aktiv bruker av de mange kilometrene med løypespor syntes han det var på tide at han også støttet  produksjonen av norges fineste veinett 🙂
Regning og medlemskort kommer i posten, de er det vel jeg som må ta hånd om kjenner jeg latsabben rett (:P).  he he.

Nå liggern med beina i været etter en fin kveldstur i måneskinnet og oppfordrer alle hunder i Oslomarka til å melde seg inn i Skiforeningen. Da støtter de løypene (og så får jo de kondomdressherrene som ikke liker hund i løypene en grunn mindre til å kjefte på oss! :)) og sikrer flotte skiturer også i fremtiden! 🙂

Hundeavl, klima og menneskers likegyldighet?

Den siste uken har denne dokumentart blitt delt mye på facebook blant mine hundeglade venner, dokumentaren om rasehunders last tre år etter den forrige. Jeg så den forrige dokumentaren og ble den gang satt ut av hvordan enkelte mennesker tenker om hund. Denne dokumentaren (som dessverre forsvinner fra nrk nett- tv i kveld, men kanskje kommer den i reprise på tv eller finnes på nett? «pedigree dogs exposed- three years on«) følger i stor grad opp den forrige dokumentaren. Først i forhold til reaksjonene den fikk i England spesielt og om hvilke følger den har fått der.

Det er positivt å se at den engelske kenneklubben har gjort flere grep de tre årene mellom dokumentarene for å bedre forholdene for rasehunder og hvilke kriterier som legges til grunn for avlen. Alikevel viser dokumentaren at en del hundemiljøer og mennesker har en lang vei igjen før de er der jeg mener man bør være for å avle på hund. Dokumentaren fokuserer på bare noen få raser, men jeg er overbevist om at svært mange av våre elskede hunderaser har både lignende skavanker og lignende folk i sine respektive miljøer som de denne dokumentaren fokuserer på.

Etter mitt syn burde en frisk, sunn og funksjonell kropp være det aller viktigste kriteriet å legge til grunn for valg av foreldredyr. En frisk kropp er uten sykdommer (slik som kloløsningen en del gordonsettere sliter med eller syringomyelia hos Cavalier king charles spanielen som det var fokus på i dokumentaren), en sunn og funksjonell kropp er en kropp som er i riktig hold, er i daglig bruk og som har alle de funksjoner en hund var ment å ha. Hunden skal heller ikke bli syk eller få problemer pga den kroppen den har (f.eks mops som ikke får puste eller hudfolder fulle av bakterier, sår og sopp).
En frisk, sunn og funksjonell kropp er også viktig sett i forhold til den bruken hunden er tiltenkt. Jeg synes bruksegenskaper skal telle mer enn «skjønnhet» i valg av foreldredyr. For meg som driver med tur- og jaktliv med settere er en god nese, et hode som kan å tolke det nesa fanger inn og en sterk kropp som tåler belastninger over tid mye viktigere enn lange faner, riktig stopp eller om det er en hvit eller sort flekk for mye…
Selv for selskapsdyr er det viktigere at hunden fungerer godt i et familieliv og er sosialt omgjengelig enn at den er «pen» eller «søt». Utseende i form av hundens «skjønnhet», «rasetypiskhet» eller «søthet» bør være under bruksegenskaper og en sunn, frisk og funksjonell kropp som utvalsgkriterier for avlsdyr. Mener jeg. Man kan jo f.eks spørre seg hvilken nyttefunksjon fanene til setteren egentlig har? Visst ser det staselig ut når de spankulerer rundt, men jeg er ikke helt overbevist om at snøklumper mellom tærne og borrefloker helt er verdt det for hundens del. Men fanene kan heldigvis klippes av når hunden ikke skal stilles ut. Lite kan gjøres med hjulben og manglende neselengde…

Med det sagt så er jeg overhode ikke imot utstillinger. Utstillinger er et fint sted å bedømme hundenes kropp og selvfølgelig rasetypiskhet. Man må bare sørge for å ha rasestandarder det skal dømmes etter som ivaretar en god hundehelse og ikke fremelsker sykelige attributter…

I dokumentaren blir jeg kanskje mest overrasket over hvor likegyldige enkelte personer fremstiller seg selv og sitt syn når det er snakk om ting som i mitt hode er klare etiske problemer. Det være seg at søsken eller mor- barn parring er helt ok eller at det ikke tas hensyn til alvorlige fysiske skavanker og sykdommer i avlen og søken etter ære og berømmelse. Jeg har alltid ment at en av våre husdyrs fremste fordeler er at de faktisk kan slippe unna lidelsene når de blir for overveldene, kanskje er baksiden av medaljen at de også må lide for vår likegyldighet i søken etter å være «noe»? Jeg forstår rett og slett ikke hvordan noen kan mene at det er rett å gjøre en mor- sønn eller søskenparring. Føles ikke det etisk og moralsk totalt feil? De fleste raser har nok individer til at man kan unngå slike parringer (ikke det at gordonsettern er en rase fri for slikt… dessverre). Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan mene at en hund som ikke kan puste, har for stor hjerne i forhold til hodeskallen eller knapt kan stå på egne bein er «frisk og riktig».

Denne likegyldigheten og tilsynelatende manglende evnen til å se det store bildet minner meg litt om det jeg føler jeg møter i forbindelse med miljø- og klimadebatter. Enten vet man ikke bedre, eller så velger man bare å ikke ta det innover seg fordi man har det fint med det man selv driver med. Det har forundret meg lenge. Kanskje er det jeg som må prøve å sette meg inn i andres sted og prøve å forstå hvordan man ikke kan bry seg?

Ikke vet jeg, det jeg vet er at jeg iallefall ønsker friske og sunne hunder med kropper som gir dem fordeler fremfor ulemper. Som bidrar til at de blir arbeidsglade brukshunder.  Så får raserarieteter komme sekundert 😉

Gode adventstid…

Det er hyggelig med adventstiden. For hver dag kommer vi nærmere enn tid på året der vennskap, familie og hygge står i fokus. Jeg er en av de heldige som både har gode venner og en god familie der julen handler om å hygge seg sammen, være sosial og spise masse god mat. Som man ser av de siste ukers medieoppslag er det ikke alle som er like heldige som meg. VG har i kjølvannet av Reidun (88) sin åpenhet om julens ensomhet opprettet «julesentralen» i samarbeid med Røde Kors, et hyggelig tiltak for at litt flere skal få noen å feire julen sammen med. Ensomheten er ikke et spesielt «julefenomen» og det finnes mange som føler seg ensomme året rundt. Det finnes flere organisasjoner og samlinger av frivillige som prøver å gjøre ensomheten litt mindre påtrengende, en av dem er Røde Kors. Kanskje forsettet for 2013 skal være å bli en besøksvenn?

Som hundeeier har jeg jo allerede en venn som er med meg i tykt og tynt. Rexern trøster når dagen er kjip, logrer og danser av lykke når vi skal noe gøy og ønsker meg alltid hjertlig go`morgen eller velkommen hjem. Men i disse dager er ikke det hans viktigste jobbe. Med masteren som en konstant skygge er hans viktigste jobb å lufte meg. Han MÅ jo ut hver dag og det er i grunn ganske herlig å bli dratt ut av døra av en logrende og dansende setter! 🙂

I dag var vi på morgentur i perfekte 4,8 minus og glødene morgensol. «Lokalavisen» hadde visst mange spennende saker i dag. Rex gikk med nesa i bakken konstant. *sniff, sniff*… *tass, tass*… *sniff,tasse, sniff* En flott start på dagen som ga oksygen og frisk giv til en masterbefengt hjerne. Det er enda et stykke igjen, men masteren begynner i det minste å ta form! 🙂 Gleder meg til   den er levert, da skal jeg forhåpentligvis dra på en laaang dagstur med Rex, ryggsekk og ski på beina i strålende sol! 🙂

Kalenderen til Rex åpnes forøvrig hver dag, og for de som ikke måtte ha gjettet det enda:

Kalendergavene er stort sett tyggebein :)

Kalendergavene er stort sett tyggebein 🙂

Nom, nom, nom! Kos, kos, kos!

Nom, nom, nom! Kos, kos, kos!

Regjeringen vil styrke friluftslivet og DNT får ny styreleder…

Ramlet over to nyhetssaker som var av interesse.

Den første må jo en hver friluftsglad person glede seg over; regjeringen ønsker å styrke friluftslivet i den kommende idrettsmeldingen. Friluftsliv er folkehelse og det har tydeligvis regjeringen skjønt. Kjempebra. Mer om det kan leses her: http://www.dagsavisen.no/samfunn/mer-penger-til-friluftslivet/ og her http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-26-20112012/13.html?id=684490 (direkte link til ett kapitell i idrettsmeldingen).

Natioen melder om  at DNT har fått seg ny styreleder; http://www.nationen.no/2012/06/09/aktiv_ferie_og_fritid/den_norske_turistforening/berit_kjoll/7487193/

DNT om saken: http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=33763&fo_id=15

Blir spennende å se hvordan DNT utvikler seg fremover, nye sjefer bringer jo som regel med seg noe nytt i en eller annen form 😉

Den lange sykkelturen…

Jeg er i eksamensmodus for tiden og det innebærer at det blir litt for lite tur på Rex (og forsåvidt meg). Som en slags kompensasjon for dette valgte jeg i dag å ta han med meg på en real sykkeltur slik at han skulle få strukket ut bena og få ut litt overskuddsenergi. Han er jo tross alt i relativt god form, og det merkes for å si det sånn….

Turen i dag startet med en setter som omtrent gikk bananas på tunet. Han løp i så og si alle retninger på en gang samtidig som han sang, logret med halen og selvfølgelig hoppet rundt seg selv. En veltrent Rex er en Rex med MASSE energi og etter noen dagers rastløshet var han definitivt klar for å bruke opp noe av den!

Jeg fikk stablet meg på sykkelen, Rex tisset på en busk og så var vi i gang. Vi startet med å følge grusveien innover mot pumpehuset. Ser man bort ifra de to små oppoverbakkene på dette strekket satt jeg på bremsen hele veien. Rex var ikke bare sprek, han var plutselig trekkivrig også. Må jo innrømme at jeg synes det er knallgøy at han faktisk jobber skikkelig, men litt overrasket må jeg innrømme at jeg var. Gøy med sprek hund som drar og er glad!

Vel inne ved pumpehuset tenkte jeg at Rex egentlig kunne tømmes litt for energi i dag slik at han iallfall er rolig til første eksamen er forbi på fredag. Så da svingte vi inn i skogen mot høyre, gikk av sykkelen og trillet oss gjennom gjørma. Jeg synes i grunn det er fantastisk å være full av gjørme etter en skikkelig sykkeltur, men i ett område med så mange ulike naturbrukere som det skogen her på Ås er velger jeg å ofre litt for fellesskapets beste. Sykler og våt jordbunn blir fort ett gjørmeland dårlig egnet for de fleste… Vi trillet oss opp stien, langs med jordet og vips var vi ute igjen på den grusveien vi gikk kløvturen vår på forrige dagen. Denne gangen derimot svingte vi mot høyre og fulgte grusveiene tilbake til Ås gjennom vårvakkert kulturlandskap.

Jeg er egentlig mer fan av dype skoger og øde fjellvidder enn kulturlandskapets mange og flate jorder, men når kveldsolen glitrer guloransje over de røde låvene, hvite gårdsbygningene og vårspirene jordene må jeg nesten vedgå at det rører litt ved nasjonalromantikken i hjertet mitt 🙂 De av dere som leser nettaviser (eller andre aviser) har antakelig klart å få med seg at de norske bøndene i disse dager kjører ulike protestkampanjer for å vise misnøye med lønnsforholdene sine og statens forslag. Jeg lar meg jo lett engasjere i en debatt og har vært på nippet til å skrive ganske mange innlegg det siste døgnet på ulike nettaviser. Ikke fordi jeg er spesielt for at bøndene heller ut melk i gatene eller tømmer silo på rådhusene. Ei heller er jeg spesielt i mot norsk landbruk (her for). Hovedsakelig har jeg bare hatt ekstremt lyst til å opplyse noen av de folkene som sitter rundt i dette landet vårt og ikke klarer å se lenger enn sin nærmeste Kiwi- eller REMA1000- butikk. Tror folk at maten lager seg selv? Matsikkerhet (å kunne produsere mat til sitt eget folk) er en av fremtidens potensielt store utfordringer, om vi kutter landbruk og enten bygger ut eller legger dagens matjord i brakk vil det snart bli skog og buskas istedenfor og vi har en laaang og dyr vei tilbake for å få produsert mat.
Det er også ganske så greit uetisk å tenke at vi bare kan droppe egen matproduksjon for å «importere fra fattige bønder i Afrika». Idealet er bra, problemet er bare det at det er ikke bøndene i Afrika som vil få det meste av det vi ville betalt for afrikansk korn eller kjøtt. Det ville i stor grad gått til korrupte styrer og/eller dyre mellomgrossister som tar det meste av profitten selv. Det er en grunn til at man har begynt med fairtradeprodukter av det vi allerede importerer. Problem nummer to med dette er at Afrika i det store og det hele sliter med å brødfø sine egne folk allerede, er det da rett at vi som har både råd og mulighet til å produsere egen mat i nord skal kjøpe opp maten de heller burde spist selv (fordi vi ønsker å spare penger)? Men argumentet faller vel i grunn litt «i fisk», for det er lenge til Afrika blir Norges kornprodusent, vi holder oss nok på vårt eget kontinent. I dag er de viktigste importlandene Kazakhstan, Tyskland og Baltikum (kilde: Brød og Korn).  Bare ett eksempel på en av de mange «kunnskapsrike» kommentarene.

Jeg vil ha norsk mat. Det gir meg trygghet for trygge produkter som ikke er fulle av salmonella, antibiotika og annet rusk. Og så har dyrene det iallfall bedre enn i en del andre land, selv om jo de fortsatt kan få det bedre 😉 Norsk produsert mat er også mer kortreist, hvilket er bedre i forhold til klimagassutslipp (CO2) og det betyr også at maten har modnet seg ferdig før den høstes = bedre smak. Norsk er best og skal vi ha norsk mat må vi ha norske bønder i arbeid. Da må man enten gi dem en lønn de kan leve av eller betale en reell pris for varene de produserer. Jeg tror de fleste nordmenn foretrekker alternativ 1: da merker de ikke at de betaler for det i samme grad…. Nok politikk og meninger for i dag. Hurra for bøndene og lykke til i kampen!

Jeg har egentlig tatt noen bilder fra dagens sykkeltur med mobilen, men har sendt hjem kabelen for overføring og dataen ikke blåtann så de får komme siden… Tilbake til turen; etter at vi svingte oppover veien mellom jordene mot høyre hadde vi ett par flotte kilometer på grusvei gjennom kulturlandskap foran oss. Rex var som sagt i imponerende god form i dag og også her måtte jeg holde inne bremsen det meste av tiden for at ikke det bare skulle bli galopp eller hurtigtrav. Etter ca. 4 km kom vi til ett område der vi har en slik flott og godluktende granskog på den ene siden av veien (jorder på den andre…), ^*sniff, sniff* herlige lukta! 🙂 he he

Herifra svingte veien litt mer i retning av Ås igjen og vi var straks tilbake i vår egen kommune etter en snartur innom Vestby kommune. Runden vi syklet i dag går under tilnavnet «Vestbyrunden», nettopp fordi den passerer innom Vestby kommune. Vel tilbake i Ås kommune trillet vi gjennom ett trivelig gårdstun der husbonden klippet gressplenen sin i kveldsola før vi snart for alvor begynte å finne igjen sivilisasjonen med eneboliger og småhager. Og asfalt… Så i mot Rex sin vilje ble det enda ett hakk roligere tempo 2- 3 km her før vi møtte igjen grusveien vår hjem. Heldigvis liker Rex seg i grøfta og stedvis kunne han få opp tempo litt ved å løpe der. Rett etter passering av meierikrysset møtte vi Tale og Hekla som var på kveldsturen sin. En liten prate, snuse og pustepause her før vi trillet oss de siste to kilometerne hjem smertefritt. Nesten…

Vi hadde akkurat kommet oss over bakketoppen ved Eplehagen før vi havnet i trøbbel som fort kunne ha blitt værre enn det ble. Vi måtte passere forbi en jente som ikke hørte oss helt på toppen av bakken og i samme trinn skjedde det ett eller annet som gjorde at ikke jeg fikk inn bremsen ordentlig ned bakken. Jeg fikk bremset noe, men ikke så mye som jeg hadde fått til ellers på turen. Vet enda ikke hva det var, men noe hindret effektiv bremsing. Manglende bremser tilsier jo litt høyere tempo enn ønsket, men heldigvis var vi snart nede på flata med fartsdumper og gjenvant kontrollen. Litte grann. Akkurat i det sykkelen begynte å nærme seg rolig fart kom en stor hund byksende ut av ett buskas rett på andre siden av veien og gikk rett i siden på Rex. Da ble det bråstopp gitt! Flaks i uflaksen var at bilførere bak oss antakelig hadde sett at denne situasjonen var underveis for hun kjørte forsiktig nok til at ingen ble påkjørt og hun kjørte rolig videre. Rex kom fra det uten skader, så også jeg og sykkelen. Eieren til den store hunden burde dra på lydighetskurs med bikkja si eller ha den i bånd, men hun beklaget hendelsen og så genuint unnskyldende ut så vi får bare håpe at hun hindrer slikt senere. Det kunne fort blitt både hundeslagsmål, syklister over styret og biler over både hund og folk om man hadde vært uheldig nok…

Men lykke smilte og en svært fornøyd og veltrimmet Rex ligger nå langstrakt på gulvet her og sukker fornøyd etter dagens kanskje litt for lange sykkeltur. Raskt regnet på godtur.no var turen på ca. 11-12 km. Litt i lengste laget egentlig, men vi holdt tempoet nede og Rex var hele veien ivrig på mer tempo så tror det skal gå bra. Potene var iallfall fine og musklene får noen gode dager til restitusjon ut denne uken iallfall. Imponerende god innsats fra min firbeinte kamerat i dag. Fortsetter dette kan vi jo kanskje begynne å dra på sykkeltur i helgene og oppdage nye steder med det? Må bare bygge opp fysikken litt, 6 km hadde nok vært en bedre distanse i dag.

Jeg vil avslutte med å skryte litt av maten hans. Rex har de siste årene egentlig godt på labb, med periodevis innblanding av eller helfôring på annet fôr som Hills og appetitt. Han har hatt god appetitt, blank pels og masser av energi på labb, men jeg har ikke vært helt fornøyd med potene. Den perioden han har blitt foret på litt ymse har pelsen blitt betydelig mattere. For en tid tilbake fant jeg en rabattkupong fra Appetitt i rotet mitt og kjøpte en sekk til Rex for dette. Energien skal vi iallfall ikke klage på i dag og appetitten (på appetitt.. ha ha :P) er bra, men best av alt; Rex skinner igjen om kapp med sola. Spenningen nå er om potene blir bedre enn på labb. Vi venter i spenning, jeg er iallfall godt fornøyd og kommer til å fôre på appetitt til vi har brukt opp rabatten vår. Han går på Appetitt Energy som tilsvarer høyenergifôr fra utenlandske fôrleverandører og Labb pluss.

Langt innlegg om både hundetrim og samfunnsmeninger i dag, ha en flott uke! 🙂

Vi så forresten også min første vipe i dag. Den syntes vi begge at var kjempefin og stilig. Gøy å se en ny fugl! 🙂