På sopptur…

Endelig har også jeg kommet meg i ut i skogen på soppsanking. Jeg er så heldig at jeg har en soppekspert i vennekretsen og i forrige uke kom vi oss ut på tur i skogen. Sopptur er en litt stille aktivitet der man går sakte fremover mens man leter intenst på bakken. For en fuglehund er det regelrett litt kjedelig og meningsløst, så Rex ble igjen hjemme. Som representant for avdeling «hund» hadde jeg derfor med meg Burre:

211014

Burre omfavner en… slimsopp?

Vi var ute et par timer og fatt en del ulik sopp. Mye traktkantarell som ble med hjem, men også en del sopp som hverken burde spises eller fristet å spise…

211014d

Disse soppene var i kategorien «må ikke spises». Jeg har tidvis hukommelse som en gullfisk, men jeg husker at de ble kategorisert som giftige. Fine farger mot den grønne mosen derimot, det hadde de 🙂

211014c

Når sopp har begynt å spise sopp… da er det best å la naturen ta seg av soppen selv… Litt spesielt, men samtidig litt vakkert 🙂

Min gode venn Marckus bestod soppsakkyndigeksamen nå i høst og kan virkelig sine saker. Soppfunn som ikke var åpenbare (imotsetning til f.eks kantarellen) ble nøye studert og vurdert før de enten ble igjen i skogen eller kom med i kurven hjem.

211014a

Marckus på jobb. Akkurat her var det et større parti med Traktkantarell 🙂

Akkurat i det vi vurderte hvor vi skulle ta lunsjrasten begynte det så vidt å dryppe noen dråper ned fra himmelen. Da valgte vi å returnere til bilen med fangsten. Et godt valg, vi rakk så vidt å komme oss inn i bilen med sopp og sekker før det høljet ned utenfor. Da var det bare å avslutte dagens jakt for heller å ta med fangsten hjem.

211014e

Masse deilig traktkantarell. Disse ble forvellet og deretter fryst ned for å spares til senere. Juletilbehøret er sikret 🙂

Det meste av soppen ble behandlet og spart til en senere anledning, men etter en småvåt og fin dag i skogen måtte vi så klart smake på fangsten. Soppsuppe ble dagens middag:

211014b

Nam, nam!

Oppskriften er enkel:

Forvell en passende mengde sopp (bruk den soppen du har i kurven, blanding er bra).
Samtidig smørstekes rotgrønnsaker etter ønske til de blir blanke i en kjele.
Hell kraften som kommer ut av soppen over i kjelen (men sørg for at all sopp blir forvellet).
La grønnsaker og kraft surre noe før melk/rømme/ fløte og krydder tilsettes etter smak. Salt og pepper er klassikere men ulike urter, litt chili og kanskje en dæsj vin(/eddik) kan også være godt. La det hele småkoke til smak og konsistens er som ønsket. Tilsett sukkerertene helt mot slutten (de smaker best litt småcrunchy).

Brødet var ikke mer avansert enn en pinnebrøddeig som ble stekt i ovnen siden regnet tok lunsjpausen vår. Kjevles ut til passe tykkelse og stekes på 150- 175 grader midt i ovnen til det er gyllent. Smør platen med olje, krydre gjerne brødet og snu det underveis dersom den ene siden blir raskere stekt enn den andre.

Turglade dager…

På onsdag hadde jeg min aller siste eksamen (hurra!) og da var det rett hjem for å pakke sekk.
Torsdag dro vi av sted og vandret langs Rondanestien fra Maridalen til Hakadal. Vi tok buss 51 fra Nydalen til Hammeren (går en gang i timen). Herifra fulgte vi Skjersjøelva opp til Skjersjødammen. Her kan man velge å følge veien eller en natur- og kultursti opp. For oss ble valget enkelt. Natur- og kulturhistorie er noe jeg synes er spennende. Å lese om hva som en gang har vært, prøve å se for seg hvordan det var da steinrøysen forran oss var en aktiv ferdselvei eller hvordan tømmerstokkene dundret nedover elvestrykene. Historisk tømmer- og skogsdrift fasinerer meg. Sammenlignet med livet jeg lever er det rart å tenke på livet i den gamle tømmerskogen der hestene arbeidet og mennene slet. Fra små tømmerkoier og øks, via tunge drag for arbeidshesten til en fartsfylt elvereis før tømmer på vanndrevet sag ble til plank og annet nyttig. Jeg kan ikke annet enn å la meg fasinere, la fantasien jobbe og prøve å se for meg et liv så fjernt fra det jeg selv lever. Det slitet det må ha vært! Jeg er nok en liten tømmerdriftnerd…

Natur- og kulturminnestien forteller ikke bare om tømmerdrift, men også om ferdselsveier, eierskapsforhold, bo- og arbeidsliv for tidligere tiders markabeboere. For meg beriker de små infoplakatene turen, spesielt i kulturlandskap med tydelige spor av mennesker. Framme ved Skjersjødammen kunne vi avslutte kulturminnevandringen med å lese om Oslos første vannkraftverk som var nettopp her. Rørene som førte vannet byttes for tiden ut, etter over 100 år i drift. Bak dammen ligger Skjersjøen vakkert til:

250514d

Skjersjøen en stille sommerdag

Været har disse dagene, som dere ser, vært strålende. Sol fra nesten skyfri himmel og tidvis på kanten til for varmt. Godt er det da med en norsk natur full av rent, friskt vann for både to- og firbeinte! 🙂 (Men ikke fra Skjersjøen, den tilhører Maridalsvannets nedslagsfelt og er en del av drikkevannskilden i Oslo. Vannet herfra må vi finne i springen hjemme).

Videre fra Skjersjøen gikk turen opp bakken til Fagervann der vi spiste lunsj før vi vandrer nedover til svært kjente trakter på Øyungen. Her har vi vært forbi flere ganger på tur, både til fots og med ski på bena. Skar er et vanlig utgangspunkt for turer i denne delen av marka og ligger bare knappe 2,5 km fra Øyungen langs lettgått skogsbilvei. Rondanestien følger videre langs Øyungen opp mot Liggeren går før den svinger østover til Tømte. Egentlig er det her lagt opp til overnatting på Tømtehyttene, men de tar ikke i mot hund så vandret derfor rett forbi til Finntjern. Etter en litt for varm dag hadde jeg pådratt meg migrene, så det første jeg gjorde var å stikke hodet ned i vannet for å kjøle det ned. Finntjern er litt grunt og grumsete, men til en kattevask fungerer det fint selv om svømmingen blir utsatt til større vann. Det ble ganske snart middag for oss begge. Rex fikk sin vanlige meny, mens jeg spiste pasta diParma med picnic-skinke. Man koker opp pastaen etter pakkens anvisning og har så i oppkuttet skinke mot slutten slik at den blir varm. En fin måte å heve Toro-gryta litt på 🙂

250514b

Rex nyter naturen og filosoferer kanskje over livet?

Og så var det bare å nyte kvelden i naturen… Det letteste  jeg har gjort på lenge. Etter månedsvis med skolearbeid, jobb og praksis var det vidunderlig å bare sitte helt i ro. Gjøre ingenting. Bare fuglekvitter og naturens ro. Se på endene som svømte rundt. Fiskene som hoppet og fiskeren på andre siden av vannet som prøvde å få seg mat. Det fikk han dessverre ikke, men det ga jo meg flere fiske å se på utover kvelden. Jeg leste litt bok, klødde Rex bak øret og tenkte for meg selv der jeg satt mitt i naturen at livet er godt. Heldig er jeg som klarer å ta innover meg den roen, stillheten og opplevelsen naturen gir. Syklistene som suste forbi oss på veien tidligere på kvelden hadde helt sikkert også sin opplevelse av natur, men jeg tror ikke de rekker å kjenne roen og balansen naturen gir når de raser innover. Sykling er utrolig gøy og en flott treningsform, for sinnet derimot tror jeg en stille stubbe å sitte på gir mye større utelling.

250514a

Morgenstund ved Finntjern

Etter en flott natt ved Finntjern blant mygg, fuglekvitter og orreleiker ( det var flere i skogene rundt oss) var det tid for frokost. Pannekaker med smør. Sukkeret hadde visst blitt igjen hjemme. Når man sover ute sommerstid våkner man ganske tidlig, derfor har man god tid og kan nyte både utsikt, hundekos og tekopp før sekken pakkes for ferden videre. Med avgang klokken ni hadde de allerede blitt varmt nok for shorts og t-skjorte, men ikke varmere enn at det var behagelig å vandre. Fra Finntjern går man gjennom variert terreng. Fra typisk Nordmark- granskog, gjennom hogstflater fulle av unge løv- og bartrær til man et lite stykke etter Fløyta kommer inn over Gruvåsen og etterhvert Karlshaug naturreservat. Her endrer naturen karakter. Først til lyng- og furuskog før det i selve naturreservatet nesten ser ut som om man er på vei mot fjellet og tregrensen med myrer, røsslyng og steinheller. Lunsjen inntok vi ved Hyttetjern før vi fikk en rask og enkel vei nedover til Hakadal. Herifra kunne vi ta toget hjem, glade og fornøyde etter et døgn i naturen. Måtte det snart bli flere av dem tenkte vi.

Og det ble det! I dag har vi vært på tur til Enebakk med Arya og Aina. Ferden gikk til kjentmannspost 48 syd på Andersrudåsen. Det skrytes av utsikten over Bindingsvann. For oss klarte den ikke helt å veie opp for det stoore industriområdet på andre siden av vannet. I rett vinkel kan man nyte utsiket over vannet uforstyrret, men industrien bråker likefullt i bakgrunnen. Vi valgte en annen rute enn den beskrevet i kjentmanssheftet og fikk derfor en real utfordring for samarbeid og fysikk i dag. Gikk til «NATO-tårnet» og derfra på kompasskurs og orienteringsevne rett gjennom skogen. Opp og ned i ulendt terreng før vi en topp for tidlig nesten satt fast. Her var det stupbratte sider, hvordan komme oss ned i dalen og over på riktig høyedrag? Vi måtte først trekke nesten til enden av ryggen vi gikk på før vi brukte alt vi hadde av fjellgeitgener til å klatre oss ned bratte sider. Godt med hund som har vært med før og vet både hva vent, hopp og løfting betyr. Etter lunsj på toppen slo vi ny kompasskurs mot en høyspentledning og fulgte den gjennom nye kuperte utfordringer tilbake til veien. Posten er mer verdt disse utfordringene enn utsikten. Gøy å få utfordret fjellgeita i seg selv og orienteringsevnene litt. Flink hund har jeg og! 🙂

250514

Skogstrollet Rex etter å ha rullet og kost seg i lyngen

 

Bålkveld med friluftsgruppa UMB

image

I kveld har vi vært ute i skogen sammen med friluftsgruppa på UMB og fyrt bål. Bålkveld er ett konsept vi i gruppa innførte etter jul og dette var vel tredje kvelden. I dag var vi 7 stk samt Rex, ett koselig oppmøte og det ser ut til at bålkveldene er ett initiativ folk liker. Ikke at det er så rart, for hva er vel koseligere enn å sitte rundt ett sprakende bål med hyggelige mennesker mens natter senker seg over skogen?

image

Med bålet følger også litt bålmat og i dag sto pinnebrød på menyen. Pinnebrød er en fantastisk enkel måte å høyne kosefaktoren ved bål. Det er enkelt å lage og smaker fortreffelig. I dag hadde vi bare enkel deig, men putter man oppi ost, krydder eller andre spennende smakstilsetninger blir det enda bedre. Man kan også lage en søt versjon av deigen.

Oppskriften på dagens deig var omtrentlig slik:
Ca 1 liten dl olje, ca1ts salt, ett par (5-8?) dl melblanding av grovt og lyst mel, tyttemjøl og en dæsj hampmel, en pakke tørrgjær og nok vann til at deigen fats, jevn og formbar ettergod elting.
Transporteres i plastpose og ved bålet rulles en passende bit deig til en pølse som tvinnes rundt pinnen. Grilles på passende varme til brødet blir gyllent:-)

image

Rex klarte også å finne seg ett fang, så da ble kvelden komplett. En koselig kveld med god mat og mye prat om hva folk ønsket seg av aktiviteter i gruppen.
Deilig med bållukt på klær og hår:-)
Rex fikk også møtt masse nye mennesker og siden de hadde hender som kunne klappe han var han i grunn ganske godt fornøyd med det😉

Jobbhelg…

Denne helgen har jeg stort sett bare jobbet. Ikke så veldig spennende for Rex med andre ord.

Men før jobb i går fikk familien seg en koselig liten tur ut i skogen. Vi gikk på leting etter en ny bålplass idag. Høstsolen skinte så fint at det var litt for dumt å sitte inni skyggen under trærene på den andre bålplassen vår. Så da gikk vi vekk fra veien, innover ett hogstfelt og før vi visste ordet hadde vi funnet oss en ny plass rett ved Sagvannet og midt i solsteiken. Herlig:) Ved ble samlet inn, denne gang uten sag og samekniv hvilket ble ett litt spennende prosjekt. Men vi fikk fyr i bålet og ettehvert fikk vi faktisk grillet oss noen pinnebrød også. Kristoffer hadde stått for miksingen så da ble det kanelpinnebrød. NAM! Smakte nesten som eplekake. Rex syntes også det var snadder, selv om han syntes det var litt vel varmt da.

Det var vel kort fortalt helgen, i morgen starter nok en uke. Røde Kors- kurs både i morgen og til helgen, men slik det ser ut nå får jeg ikke fri fra jobb og må derfor jobbe den helgen jeg egentlig skal ha barmarkskurs i november. Det var litt kjedelig, for får jeg ikke godkjent det kurset får jeg heller ikke blitt med på leteaksjoner og annet hjelpekorpsarbeid, blir bare sanitetsvakter. Men skal høre på kurset i morgen om vi kan finne en løsning

Middag i skogen :)

I dag valgte familien friluftshund å ta middagen i skogen. Vi pakket en pose med grillpølser, pølsebrød, samekniv (mikroøks:P) og sag før vi vandret av sted mot bålplassen vi er så heldige å ha rett borti skogen her.

På veien stoppet vi for å hogge med oss litt ved, men vi var så heldige å finne ett nedfalt grantre at vi da bare saget opp det og pakket det med oss videre. Bra for naturen, bra for oss

Vel framme på bålplassen satte jeg i gang med å bygge bål, Rex samlet kongler og Kristoffer hentet ved og pølsepinner. Rex er ikke spesielt glad i bål, tror han er litt redd for flammene, men etterhvert skjønte han også gleden av varmen som bålet gir. Og ikke minst ferdiggrillet pølse som man kan spise. Nam, Nam sa Rex til det

Etter at grillingen var ferdig tok jeg og Rex en liten runde i skogen slik at han fikk trent seg litt mer. Jobbet med kontakt og inkalling og Rex var nesten eksemplarisk. Håper det fortsetter slik, deilig å kunne ha han litt løs uten  være redd for at han skal forsvinne fra meg

Her er noen bilder fra en koselig tur i skogen (som varte i nesten 3 timer):

Kristoffer fungerte som ved- og matbærer.

Mens Rex bar fungerte som trekkhunden min.

Å jobbe med bålet er svært viktig i starten og her får Rex lære litt om akkurat det. Han er fortsatt litt skeptisk men syntes det var betryggende å ha meg mellom seg selv å bålet mens han studerte dette merkelige, flammende fenomenet.

mmm, middagstid!

Får man først fyr holder det seg godt og varmt i bålet lenge.

Men når bålet har gjort sin nytte og man skal forlate bålplassen er det viktig med skikkelig slukking. ALDRI forlat ett rykende, glødene eller varmt bål. Vann er genial måte å slukke bålet på:)

Liten fotomontasje av Rex som kommer på innkalling

Langtur :)

I dag skulle jeg og Rex være turledere for dagstur med Frhiluftsgruppa, men som vanlig var det ikke akkurat overveldende fremmøte. Men vi hadde med oss en turvenn og det ble en kjempetrivelig tur i ett vakkert vårvær. Strålende sol så godt som hele dagen, så selv om vi ikke gikk så langt var vi ute nesten hele dagen.

Vi gikk bort lysløypa og gikk opp en ny sti som skulle føre oss til Nord- Mesna, men vi fant et fint hus og tok oss lunsjpause i solen der i stedet. Kan det bli mer idyllisk? Og best av alt, det er mulig å leie…. Mitt og Rex sitt lille hjem i skogen? hmm, kunne blitt ganske så fint, men spørs om mannen er med på det:P

Rex fikk jobbet litt med kløven og jeg tror jeg han syntes det var en flott dag han også. Jeg fikk også testet ut brenneren min, som etter litt styr og orden fungerte som den skulle. Jeg fikk dermed stekt meg dagens lunsj: pinnebrød i panne med smør og brunost. Nam, nam, nam:D Rex synes det og smakte godt, han droppet glatt tørrfôret for litt nystekt brød:)

En fantastisk tur på en fantastisk dag, takk for trivelig tur! 😀

Kløvhunden:)

Lunsjsteking

Turkameratene

Rex nyter go´været:)