Når det regner ute…

… kan man trene inne! 🙂
Dagens tips fra oss må bli å benytte den våte og mørke senhøsten til å trene apport (og annen moro) innendørs. Et hus eller en leilighet kan ha uante utfordringer for en hund som er vant med å bruke vind og trekk for å finne lukt.

Det har regnet i Oslo mer eller mindre i hele dag, så da jeg kom hjem etter en våt dag utendørs på jobb var det ikke akkurat utetrening av bikkja som sto høyest på lista. Han må alikevel få sitt og i dag har vi trent litt på apporten igjen.
Verdien av litt vennskapelig konkurranse har jeg nok nedvurder tidligere, for da jeg dro fram dummien i dag galloperte og travet 12 poter seg på plass lenge før jeg rakk å tenke på å samle dem inn:

221013

Guttakrutt er veldig klar for å leke med den grønne saken

Gutta- krutt syntes tydeligvis at forslaget om apporttrening er det beste jeg har kommet med på lenge og det ble en utfordring for frk. hundedressør å holde styr på dem slik at de kun søkte etter apporten når det var deres tur, aller helst ville alle tre gå ut i søk hver gang. Med myndighet, et våkent blikk og en smule akrobatikk klarte jeg stort sett å holde orden i rekkene, frem til hunden som var i søk fant apporten og kom tilbake for å returnere den… Da ville helst de to andre hjelpe til med å bære  dummien frem til meg, ikke helt slik det er tenkt at det skal være. Helst skal jo de to som ikke jobber vente på tur slik at den som er på jobb faktisk får gjort jobben sin…
Valpen var værst så han fikk bare et forsøk før han ble sagt opp og fjernet fra treningen. Får heller trene med han på egenhånd litt til tror jeg, så kan de andre to få lov til å være så flinke som de faktisk er i fred og ro. Det holder med et sett tenner per apport…

Kjørte to runder med apport i dag. Først den med alle tre, da fikk de to eldste tre søk hver. Med halen logrende i været og nesa på høygir traver de rundt høyt og lavt på leting etter akkurat riktig lukt. *der!* og så snaper vi den opp før vi med krum nakke og stolt hale logrer oss tilbake til Sigrid. Flinke gutter! 😀

221013a

Flinke (og egentlig veldig glade) apporthunder

Etter middag fikk Rex en runde til alene. Sjeldent han har vært så gira som han var i dag, tror konkuransen fra runde en skjerpet fokuset. Tok først 3 søk der han bare skulle lete frem dummien, så prøvde vi oss på dobbeltapport. Om det er det det heter, vet ikke helt hva riktig terminologi er. Iallefall var det slik at han fikk kommando om «søk apport» og da han kom tilbake med den første ble han sendt ut igjen etter nummer to rett etter avlevering av den første. Hadde den grønne dummien og en apportbukk i tre. Dette med dobbelapport har pleid å være litt vanskelig å få til med Rex, men i dag fungerte det veldig bra. Første søket løp han rett over apportbukken (hadde gjemt den bak dørterskelen) for så å tverrsnu og plukke den opp da nesa fikk ferten av den. På kommando nummer to gikk han rett ut i søk og kom raskt tilbake med dummien. På siste (og andre) runden med dobbelapport fant han dummien først og da ble det litt vanskeligere få han til å lete ordentlig etter apportbukken. Litt ekstra motivasjon måtte til før nesa fanget bukken. 1-2-3 og Rexern var tilbake med logrende hale svært stolt over egen innsats. Gøy når det fungerer så godt så da ga jeg mens humør og innsats var på topp. Bra jobb i dag, gøy å se at alternativ trening også aksepteres 🙂

En gladnyhet kom fra skiforeningen i dag: Tirsdag morgen fikk vi inn følgende melding fra vår løypebas på Ringkollen:«0 grader, overskyet, litt snø i lufta og 6 cm kram snø på bakken. Jeg ser på muligheten av å kjøre en tur med glattematta i løpet av dagen.»
Hurra! Vinteren er på vei! 😀

En herlig vinterdag ute…

Sent i går kveld fikk jeg melding fra en av mine gamle Øytunvenner som lurte på om jeg ikke ville bli med han og noen venner på båltur i dag. Godt pakket inn i dyna og på vei inn i drømmeland visste jeg ikke helt…

MEN, da jeg våknet til strålende solskinn, 10 minus og en logrende hund ved sengekanten visste jeg at dette var dagen for å la skole være skole og nyte en herlig utedag! 🙂
Kløven ble pakket med mat og drikke, jeg tok med en bærepose ved og på under en halvtime var vi ute av døren og på vei til skogen. Dagens skog var ved Sognsvann. Møtte de andre der rundt klokken ti før vi i samlet flokk fulgte hvitkledde stier og veier innover til et passende tjern. Rex var helt i 100! Tydelig at også han har savnet ute livet. Nesa gikk sikk- sakk, halen rundet og rundt og hunden opp-ned-høyre-venstre-rundt på en gang (iallefall nesten…).

Etter en stor halvtime fant vi oss et vann med sol på andre siden av der vi var, Egil måtte nesten sjekke isen:

man kan vel trygt konkludere med at isen ikke er trygg når sprekken går på tvers av hele vannet…

Derfor gikk vi rundt vannet der vi fant oss en flott bålplass midt i solas varmende stråler. Rex løp bajas i skogen rundt her og vi møtte flere hunder på veien. Tydelig at hundefolket er seg selv likt; trekker helst ut på stien og vekk fra de veiene alle andre ferdes på 😉
Blant hundene vi møtte var to ekstremt glade flatter som vasket ned hele Rex (omtrent) samtidig som de logret, danset og lekte med hverandre. Ekte glede!

Siden vi valgte en allerede etablert bålplass (alltid et godt valg om man ønsker å tre varsomt i naturen) var det litt begrenset med ved i området rundt oss (levende trær får leve videre og vi plukker jo helst fra bakken… 🙂 ), så det var bra jeg hadde med meg en pose hjemmefra. Vi fikk fart i bålet med kun 1 fyrstikk (!), ikke min fortjeneste, og snart kunne vi nyte både vintergrader, snødekte trær, bållukt og båltoast 🙂 Lykkeland!

Vi var ute ett par timer og jeg kjenner hvor utrolig godt det gjorde. Hele kroppen er glad, så nå er det håp for godt masterarbeid en liten tid fremover 🙂
På veien til og fra tok vi både buss og t-bane så da kan vi krysse av dagens miljøtrening, fysisk trim fikk Rex gjennom turen, sansene (spesielt nesa) fikk testet seg med tur i ny skog med nye lyder og lukter. Vel hjemme og etter en liten middagshvil trente vi også litt apport, så da har nesen og hjernen fått kjørt seg også. Han jobbet bra i første apportsøk, men var litt umotivert og ukonsentrert så vi avsluttet med nummer fire som var superenkel før Rex krøllet seg sammen forran ovnen og koste seg. Der har han ligget siden vi kom hjem (minus middagen) og nå kommer han vel snart krypende opp i skuvsenga med meg for kveldens obligatoriske kosestund forran tv-en. Bra dag og vi kan krysse av «dagens 5» i dag 🙂

Bilder fra dagen:

021212d

Fantastisk vintervær

021212c

Rex får seg nye venner i sola…

021212e

Full fart og glad setter ❤

021212a

Bålkaffe, båltoast og pølser = ekte bålkos!

021212b

Fint vær, fin hund, fin natur…

Takk for turen alle sammen og takk for flott vært naturen 🙂

Travle dager og nye apportoppdrag…

I går var det full fart på friluftskolen, noe jeg får betale for i dag. Løp om kapp med barna i går og i dag har jeg vært superstøl i låra. Hadde antakelig godt av å få løpt fra meg litt;-)

Når jeg ikke jobber med friluftskolen jobber jeg med masteren. Begynner å forstå litt av det jeg driver med, så kanskje blir jeg ferdig til fristen?

Dessverre blir det litt kjedelige dager for Rex av dette her, men i dag fikk han prøve seg på noe nytt. Vi har en del ved som pappa har kappet opp i skogen, men hvordan få den hjem når man ikke gidder å bære den selv?
Jo da, man tar to stykk gordonsettere som kjeder seg og får dem til å apportere dem inn. Det gikk i rasende tempo med logrende haler. Flinke arbeidshunder:-D

Gleder meg til jeg har litt mer kontroll på masteren, da kan jeg kanskje få til litt mer turliv:-)

Travle, ikke jaktende dager…

Livet som masterskrivende student er rart. Tiden blir borte uten at man helt får med seg at den har vært der.

Alle fuglehundeiere vet vel at jaktstart var på mandag. Rypebestandene varierer rundr omkring i både norge og sverige, men man kan vel tørre å påstå at det generelle inntrykket er svake bestander med lite fugl i år. Skogsfuglen har det vel noe bedre enn rypa, men selv om enkelte områder har bra med fugl er det stort sett fuglefattig i år. Årsaken er vel flere. Smågnager år i fjor gir godt med predatorer i tilegg til at de klimatiske faktorene heller ikke har vært helt på fuglenes side med ruskevær og kuldeperioder sent på våren. Naturlige svingninger slår vel også til.

For oss med firbeinte kamerater er jo høstukene helt spesielle, men i år har vi det fortrinn at vi kan få mye ut av ukene selv uten våpen. Om man har en hund som trenger å skjerpe dressuren sin litt er vel dette riktige høsten å gjøre det på. Legg igjen kruttet hjemme og fokuser heller på hundetreningen, eller hold igjen noen skudd ekstra i år. Det beste hadde vel vært å gi fuglene helt fri fra stresset løse hunder bringer med seg, men det klarer iallefall ikke jeg når jeg vet hvor glad Rex blir av å finne dem;-)

Denne uken skulle han egentlig vært med pappa på jakt, men det ble droppet til fordel for dressur. Vi har trent en del apport denne uken og han er flinkere enn han har vært noen gang før tør jeg påstå. Kanskje vi kan klare å ta et apportbevis før han blir pensjonist? He he, det hadde vært noe.

Kos dere med høstvakre fjell og hundetrening, la rypene fly en gang ekstra i år;-)

Sykkeltur i vårsola…

Når jeg er hjemme på ferie hos mamma og pappa blir det fort litt dårlig med fysisk utfordrene hundetrim, men i dag fikk en rastløs Rex omsider løpt fra seg litt. En klar bakside med å ha blitt flinkere til å trimme hund er at hunden også krever mer trim for å være fornøyd med livet. Kjekt å komme seg ut da, men rart når Rex faktisk ikke er en slækk hund i bånd 😛

Siden solen skinte og Rex i nok dager nå har stressa på tur i bånd lånte vi i dag sykkelen til mamma og tok oss en liten rundtur. Vi har jo syklet litt nå i våres så Rex begynner å komme i grei form, men lat opp bakkene er han enda gitt så der måtte jeg tråkke på selv… 😛

Syklet en liten runde på kanskje 4-5 km? Varierende underlag, stort sett grusvei men også litt sti og asfalt. Rex trakk jevnt og så lenge jeg passet på å holde han i gang i det vi møtte andre hunder (eller fristelser) ble det ikke noe tull. Han begynner faktisk å bli ganske flink til å løpe i front, men jeg må være våken for plutselig finner han ut at han f.eks vil ut på jordet for å jage duer….. Ingen skader skjedd i dag og det var en fornøyd setter som la seg flat ut når vi kom hjem. Behagelig hund å ha i hus mens man jobber med skolearbeid 🙂

Men vi har vært mer flinke i dag. På kveldsturen trente vi først lineføring og så fri ved fot. Rex var sånn ca flink på begge. Han er flinkt il å gå ved siden av meg og følger meg greit når vi har jobbet litt, men jeg skulle gjerne hatt større presisjon i hvor han gikk i forhold til meg (skulder mot kne) og større oppmerksomhet på meg (ved f.eks tempoendring eller retningsskifte). Men akkurat det er vel et typisk tilfelle av at man får den hunden man fortjener, til å ha trent så lite på det som vi egentlig har gjort i det siste var han i grunn veldig flink.

Ruskevær..

Fra gnistrende skiføre, halvmetere med nysnø og snøklumper i pelsen til regn, vind, sand og ruskevær…

Er ikke norsk natur herlig? 😉

Nesa har blitt brun og Rex skamklipt etter en flott uke til fjells. Snøklumpene skapte bare problemer, så da klippet jeg han heller kort fremfor at han skulle dra av seg all pelsen i forsøk på å bli kvitt snø. Kram snø er ikke helt heldig i kombinasjon med lang setterpels.

Jeg har fått vondt i en skulder etter påsken så i dag har det vært rolig. Heldigvis har Rex litt restitusjon å ta igjen så han taklet det fint. Vært på en liten tur i ruskevær, regn og vind. I grunn ganske deilig selv om man blir blaut. Kjenner at man lever:-)

Trent litt apport i dag også. Rex var perfekt på utgangsstilling og gjorde lite feil utenom litt tygging. Meget bra:-D må ha gjort noe riktig selv også siden det ikke ble tull;-)  kanskje det er håp for apporten vår alikevel? 😛

Rex har blitt 7 år og sommerforberedelsene er i gang…

Da er det en stund siden siste oppdatering fra oss, men det er ikke fordi det har vært stille i hverdagen.

9.mars feiret Rex bursdag med retur fra fagre fjellet (noe han sikkert ikke var helt fornøyd med) hjem til bursdagskake og bursdagsfeiring. Tjappo var eneste firbeinte gjest, men gutta hadde en trivelig feiring vil nå jeg si. Har prøvd meg på å lage en film, men det er min første på denne maskinen så dere får unnskylde tekniske kvaliteter med det… 😉

Untitled from Sigrid Rex on Vimeo.

KløvRexVåren har denne uken vært her for fullt og vi har begynt å innse at sommeren nærmer seg. Det betyr at også sommerturen(e) nærmer seg og skal man klare den uten for mye vondter og haltheter er det greit å starte treningen. Så, denne uken har vi begynt. Startet med kløvtur på torsdag. Ca 3kg som totalvekt. Kløven veier omtrent 1,5 kg (siden jeg er så dårlig på  å vaske den er sikkert en halv kilo av den møkk) og ca 1200 gram tørrfor i pakkposer oppi. Tørrfor er i grunn ganske genialt som kløvtynger, man har det alltid for hånden og står fritt til å regulere vekten. Superb!  Kløvingen gikk fint. Hadde Rex en del løs og han oppførte seg eksemplarisk det meste av turen. Har som mål at når han bærer kløv skal han holde seg innenfor en radius på ca 10- 15 m. Det er ikke så lett å få en fuglehund til å forstå det men synes det er ett greit mål for da er han innenfor relativ kontroll og kan gå løs slik at kløven ikke blir utsatt for trekkbelastning. Og som sagt var han flink på dette nesten hele turen…. Rex er alikevel seg selv lik og måtte jo selvfølgelig ta seg en liten runde i skogen på egenhånd mot slutten. Utrolig irriterende det der, og enda vanskeligere å få bukt med virker det som. Og da står jeg igjen med spørsmålet da: er det verdt risikoen å gi bikkja friheten når han tar den i mot ved å stikke av? Han veit jo utrolig godt at det ikke er lov, for da han kom tilbake etter en 10 minutters tid var han superlydig og gikk fot eller 1 m bak hele veien hjem…. Dumt av han, da vet jeg at han i det minste ikke kan skylde på at han ikke visste bedre…

Flink til å kløve er han iallefall og om vi er flinke til å trene gradvis mer fremover bør han kunne klare de 6-8 kg han antakelig trenger å bære i sommer.

I dag luftet vi scootermatten en tur og det var tydeligvis en uvant belastning for Rex. Etter bare 10 minutter begynte han å vimse, søke oppmerksomhet og ikke jobbe ordentlig, ett godt tegn på at Rex har vært under press lenge nok. Han fikk noen minutters pause i skogen før han fikk trekke scootermatten de 10 minuttene hjem igjen. Selv om han har vært aktiv som skitrekkhund i vinter var det tydeligvis noe nytt dette her, for han har ligget rolig og purket i hele kveld. Vi har også fått trent litt apport med godt resultat. Han har fortsatt en del igjen på «hold og ikke tygg», men absolutt en av hans bedre dager. Veldig flink til å hente apporten og komme på plass.

Vi gleder oss til sommertur.

Ski, ski og mer ski…

Vi har returnert til hovedstaden etter noen flotte og snøfylte dager til fjells. Rex fikk løpt av seg litt julemat, men tross mye spor, sportegn og lukt fikk vi dessverre ingen nærkontakt med fugl. Litt synd, for Rex jobbet stort sett godt i terrenget og ga seg ikke nær han fant lukt som kunne være interressant. Han ble tidvis litt for opptatt (etter min mening, men jeg er ingen ekspert..) av fotspor etter rypene. Siste dagen hadde antakelig den gamle kroppen fått nok av snøen og rypemangelen, for da var han mer opptatt av å tygge på snøklumper og tisse på buskene enn å jakte. Vi retter også en stor takk til Tore Tiur som mettet magene våre på den store kvelden.

Den siste uken siden returen fra fjellet forrige uke har stort sett gått til ski, skileik og kursing. På mandag starter jeg i jobben min den neste måneden som skileikinstruktør og i forbindelse med dette var jeg forrige uke på ett engasjert, lærerikt og morsomt kurs om skileik og instruktørjobben i regi av Skiforeningen . Flinke kursholdere og hyggelige kursdeltagere. Denne uken har jeg vært på førstehjelpskurs i samme regi, en fin oppdatering av kunnskapen og en del nytt knyttet til situasjoner vi spesielt kan oppleve på skiskolen. Innimellom dette har jeg levert to skoleoppgaver og gått noen skiturer. Rex er stort sett flink til å dra, men i Oslomarka vandrer det også mange andre hunder og det er vel mange interressante gule merker i snøen…

I går var vi (jepp, Rex også) på gjennomgang av Skileikområdet med jobbgjengen min og Rex var flink arbeidshjelp. Han apporterte både sopper og stokker med halen og nesa stolt i sky 🙂 Alternativ apportrening falt tydeligvis i smak, montro om han faktisk følte seg nyttig det var derfor han var så blid?

Etter at vi var ferdige på skileiken tok vi oss en skitur i vakkert (men vindfullt) vintervær. Vi startet fra toppen av Tryvannshøgda med å følge skiltene nedover mot Tryvannsstua, hvilket ganske snart førte oss ut i selveste Tryvannskleiva da det var litt for mange skispor i skogen og det ikke var så greit å vite hvilket skispor som var rett å følge. Rex har dermed fått prøvd seg som «bikkja i bakken», noe han klarte finfint uten å havne i trøbbel med alpinistene:) Heldigvis kom vi oss ganske snart ut av alpinbakken og tilbake på den løypa vi egentlig skulle kjøre ned til Tryvannsstua. Herifra fuglte vi hovedløypa videre langs veien mot Skjennungen og Ullevålseter. På Ullevålseter ble det en liten pause med kakao og vaffel før vi suste ned bakkene mot Sognsvann. Det vil si, helt til vi kom ned til Åklungen og alle menneskene…

Etter mange år borte fra Oslo har jeg blitt smålig folkesky og foretrekker å kunne vandre fritt uten å kjøre i kø. Det går ikke alltid rettetterjobbtid i Oslo og jeg tenkte jeg skulle være så glup at jeg gikk av hovedløypa og inn på skogsløypa til Sognsvan i stedet. Det startet som en god plan, men endte som en dårlig plan… Det har nemlig ikke snødd såå mye enda, ei heller har snøen pakket seg nevneverdig i terrenget. Dette førte til at vi flere steder falt igjennom snøen og ned til stein, bekk og annet grums. Hvilket igjen resulterte i flere fall, knall og en påkjøring av Rex. Heldigvis ser det ut til at Rex slapp med skrekken, mens jeg sitter igjen med en vond albue og sår/ støl overkropp som har fått litt juling. I går kveld og i natt hadde jeg også vondt i noen ribbein, men dette har heldigvis gått over nå. Etterhvert kom vi tilbake i hovedløypa og her gikk det fint hele veien til Sognsvann 🙂
Løypene var stort sett ganske fine utover denne biten, men det var harde løyper og tidvis skarete og noe isete (spesielt over Tryvann og siste biten ved Sognsvann).

Lærdommen i dag : det er av og til lurt å følge strømmen, det hender jo at den går i retningen av en GOD grunn…

Det var forøvrig fredag den 13. i går og jeg velger å skylde på det når det kommer til den (nesten…) endeløse rekken av knall og fall jeg ble utsatt for i går.

Nå skal jeg rense og glide ski, montro hvor mye av sålen som egentlig er igjen etter gårsdagens uhelltur?

Tilbake til hverdagen…? og beretningen om den første rypa…

Da er vi vel tilbake fra jakt og i teorien tilbake til hverdagen. Det er bare det at vi nå har vært så lenge borte fra den at vi egentlig ikke helt vet hva den er for noe… Forhåpentligvis faller det på plass av seg selv etterhvert som rutiner og vaner kommer på plass. Jeg har etter en sommer til fjells blitt det stikk motsatt av fjellei og allerede nå savner jeg tilbake til naturen. Heldigvis skal vi på tur igjen allerede neste uke 🙂

Første del av årets jakt ble for min del en knallsuksess: jeg fikk omsider skutt min første rype! Hurra! Etter flere dager med vekslende regn/ vind og vanskelige arbeidsvilkår for hundene med lite gode situasjoner som resultat ga vi hundene litt pause og gikk litt støkkjakt. Og med det skulle min første rype falle til bakken. Jeg har tidligere prøvd å formidle hvordan det kjennes når bikkja  kaster seg i stand eller fuglen flakser. Det er som en bryter slår seg på og alle sanser skjerpes. Adrenalinet pumpes og man handler på automatikk mer enn tankekraft. Det høres kanskje litt skummelt ut, men det er beste måten å beskrive det på. Som en man kan kalle nybegynner på skytterfronten var det ganske intenst å se sin første rype i hvitøye. Sikte inn med hagla, se at du er på rett sted, trekke av, kjenne rykket i skuldra for så å bli overfalt av den enorme følelsen av oppnåelse når du ser den lille fuglen ligge der på bakken med bena i været. At en liten fugl og litt krutt på så kort tid kan skape så mye følelser hadde jeg egentlig ikke trodd. Jeg antok jo at jeg kom til å følge meg litt glad og fornøyd når første fuglen falt, men den første rypa ble større enn jeg hadde trodd.

For det første pumpet adrenalinet relativt godt i utganspunktet. Vi hadde hatt flere situasjoner der jeg hadde fyrt av skudd, uten treff, hvilket ga både adrenalin og skjerpede sanser. Og så kom muligheten, fuglen var der rett forran meg og det var bare å sikte inn med hagla. Hele situasjonen ble jo ett ekstra hakk mer spennende da Eirik, som gikk litt lengre ned i skogen, fyrte av skudd mot en annen fugl så å si akkurat samtidig som meg. Både pappa og Eirik trodde at han var den eneste som hadde fyrt av skudd, men da pappa så smilet mitt forstod han ganske snart at det var flere enn en som hadde fyrt av haglen sin. Og snart skjønte både hunder og folk at den første Sigrid-rypa hadde falt til bakken. Smilet var rimelig bredt og følelsen av stolthet atskillig større enn jeg hadde trodd. For enkelte lesere vil det kanskje virke litt merkelig å føle glede over å ha drept en fugl. En stakkars, liten uskyldig rypefugl. Men nå er det en gang slik at vi mennesker naturlig er jegere og som en av de med utpreget tilstedeværelse av dette trekket hos oss var det for meg stort å få min første fangst med haglen. Rex er jo allerede en dreven jeger og drømmen er jo at samarbeidet vårt på sikt kan gi mat til bordet. Så langt har vi bare gjort det på hver vår kant. Men han hadde ingen problemer med å dele gleden med meg over min første rype. Han tok gjerne litt av æren for fuglen også han, og hadde neppe takket nei om han hadde blitt spurt om han ville smake… he he… Det må sies at da jeg så rypa ligge der med beina i været ble jeg intet mindre en småstolt av meg selv og følte seieren over det første byttet. Utrolig morro. Følelsen og adrenaliet er egentlig ubeskrivelig. Det blir litt som å oppnå noe du har drømt om lenge, men aldri klart. Litt som en blanding av loopen og de første leksene på skolen levert til læreren med maksimalt av stjerner tilbake i margen 🙂

Og det må vel innrømmes at pappa var småstolt han også. Han sendte iallefall meldinger til mange på lista med bilde av jegerdatteren med sin første fugl:)

Vi returnerte fra fjellet på fredagen mot Norge grunnet mye regn og vind, ikke særlig trivelige forhold. Vi fikk totalt med oss 3 slitne hunder, 5 ryper og en tiur hjem fra jakta. Tiuren var det Tjappo som fant til pappa. Vi så han jobbet med noe og plutselig kom en meget stolt setter bærende på en skadeskutt tiur. I slike situasjoner ser man fordelen av å ha en god apportør og ikke minst en hund som kan finne fuglen igjen. Denne stakkars tiuren var ganske tynn og hadde nok levd med skaden sin noen dager da Tjappo fant han. Tror han ble lykkelig for å slippe lidelsene lenger… Skadeskyting er ikke noe hyggelig, men skjer dessverre.

Helgen tilbrakte jeg hjemme med opprydding i alt mulig rart rot som har samlet seg hjemme gjennom 25 år før vi (jeg og Rex, men transporthjelp fra mamma) flyttet til Ås igjen på søndagen. Denne uken har stort sett gått med til utpakking og rydding her hjemme blandet med forsøk på å forstå gis og skape seg en hverdagsrutine igjen. Rare greier det siste der, vet liksom ikke helt hvordan «hverdagen» ser ut… Takk og lov bærer det til skogs igjen neste helg, da er det klart for del 2 av Jotunheimstien og det ser lovende ut for at vi får med oss flere enn oss selv.

Konkret om i dag kan jeg si at vi har trent litt lydighet i form av sitt, dekk og gå fot (med og uten line). Rex haltet flere dager under jakta og har derfor båndtvang/ tadetroligtvang til han har fått vært på besøk til mer kyndige folk….

En sprek dag i snøen for Rex…

I dag har Rex hatt en god dag. Han bør iallefall synes det spør dere meg.

Først gikk jeg og han en liten times tur før jeg måtte på jobb i dag. Vi valgte i dag å følge skiløypa og her var det fast nok til at jeg kunne gå uten å gå igjennom noe særlig. Det var digg. Siden det utenfor løypa var masse snø og Rex ikke fikk så alt for lang tur i går (mest mentaltrening i går) ble det litt løsslipp på han i dag. Hadde mest fokus på at han ikke skulle dra ut for langt, hvilket egentlig gikk av seg selv da han måtte svømme med en gang han kom utenfor stien. Rex følger gjerne spor og spennede lukter ut av stien, men så fort han havnet utenfor måtte han svømme og kave seg igjennom snøen så det gikk rimelig greit å kalle han inn igjen på den smale sti

Vi trente også litte grann på innkalling. Fungerte sånn tålelig greit. Hadde to bra innkallinger da han kom mer eller mindre med en gang og på slutten hadde vi en ganske artig en synes jeg. Han hadde forvillet seg opp i skogen på en liten åsrygg rett forran meg og jeg prøvde å kalle han inn. Først vurderte han saken og så med en litt skarpere tone fra meg fant han ut at han skulle komme. I full fart, i allefall så full fart man kan få i dypsnø, kom han mot meg. Helt til han oppdaget at veien han hadde tenkt seg ut bare ledet til en vegg som gikk rett ned. Litt utaktisk kanskje? Så da ble det bråstopp, setter med forvirret uttrykk som måtte se seg om litt før han glad og fornøyd fant en god vei ned og kom i ett forrykende tempo til meg. Han har godt tempo når han først kommer nå, så kanskje vi skal terpe litt på innkallingen fremover mens det enda er tunge forhold utenfor løypa? Tipper det er litt enklere nå. Rex har forøvrig også gjenopptatt en lenge glemt kunst: kommandoen «vent». På Lillehammer brukte vi denne mye for å slippe å kalle han inn støtt og stadig. I stedet sier jeg «vent» og så står han sånn ca på samme plass og venter til jeg har kommet opp og slipper han ut igjen. Dette har han ikke kunnet i hele høst (så godt som iallefall), men i dag visste han plutselig hva det betydde igjen. DIgg! Håper det holder seg slik for jeg synes det er en knakandes fin kommando

Og som om ikke en liten times kaving og løping i snø var nok fikk Rex nesten en time på joggetur med Kristoffer mens jeg var på jobb i dag. Heldige hunden. De hadde visst hatt godt tempo og bra arbeid. Spreke gutter.

Nå skal jeg lage meg en leseplan for semesteret. For en gang skyld får jeg faktisk gjort dette før studiestart… Og så blir det sikkert litt apporttrening før vi legger oss i dag.Terping av «gripe» (forberedelse på å flytte øvelsen ut) og avlevering (som han egentlig begynner å bli litt flink på)