Rex har blitt 7 år og sommerforberedelsene er i gang…

Da er det en stund siden siste oppdatering fra oss, men det er ikke fordi det har vært stille i hverdagen.

9.mars feiret Rex bursdag med retur fra fagre fjellet (noe han sikkert ikke var helt fornøyd med) hjem til bursdagskake og bursdagsfeiring. Tjappo var eneste firbeinte gjest, men gutta hadde en trivelig feiring vil nå jeg si. Har prøvd meg på å lage en film, men det er min første på denne maskinen så dere får unnskylde tekniske kvaliteter med det… 😉

Untitled from Sigrid Rex on Vimeo.

KløvRexVåren har denne uken vært her for fullt og vi har begynt å innse at sommeren nærmer seg. Det betyr at også sommerturen(e) nærmer seg og skal man klare den uten for mye vondter og haltheter er det greit å starte treningen. Så, denne uken har vi begynt. Startet med kløvtur på torsdag. Ca 3kg som totalvekt. Kløven veier omtrent 1,5 kg (siden jeg er så dårlig på  å vaske den er sikkert en halv kilo av den møkk) og ca 1200 gram tørrfor i pakkposer oppi. Tørrfor er i grunn ganske genialt som kløvtynger, man har det alltid for hånden og står fritt til å regulere vekten. Superb!  Kløvingen gikk fint. Hadde Rex en del løs og han oppførte seg eksemplarisk det meste av turen. Har som mål at når han bærer kløv skal han holde seg innenfor en radius på ca 10- 15 m. Det er ikke så lett å få en fuglehund til å forstå det men synes det er ett greit mål for da er han innenfor relativ kontroll og kan gå løs slik at kløven ikke blir utsatt for trekkbelastning. Og som sagt var han flink på dette nesten hele turen…. Rex er alikevel seg selv lik og måtte jo selvfølgelig ta seg en liten runde i skogen på egenhånd mot slutten. Utrolig irriterende det der, og enda vanskeligere å få bukt med virker det som. Og da står jeg igjen med spørsmålet da: er det verdt risikoen å gi bikkja friheten når han tar den i mot ved å stikke av? Han veit jo utrolig godt at det ikke er lov, for da han kom tilbake etter en 10 minutters tid var han superlydig og gikk fot eller 1 m bak hele veien hjem…. Dumt av han, da vet jeg at han i det minste ikke kan skylde på at han ikke visste bedre…

Flink til å kløve er han iallefall og om vi er flinke til å trene gradvis mer fremover bør han kunne klare de 6-8 kg han antakelig trenger å bære i sommer.

I dag luftet vi scootermatten en tur og det var tydeligvis en uvant belastning for Rex. Etter bare 10 minutter begynte han å vimse, søke oppmerksomhet og ikke jobbe ordentlig, ett godt tegn på at Rex har vært under press lenge nok. Han fikk noen minutters pause i skogen før han fikk trekke scootermatten de 10 minuttene hjem igjen. Selv om han har vært aktiv som skitrekkhund i vinter var det tydeligvis noe nytt dette her, for han har ligget rolig og purket i hele kveld. Vi har også fått trent litt apport med godt resultat. Han har fortsatt en del igjen på «hold og ikke tygg», men absolutt en av hans bedre dager. Veldig flink til å hente apporten og komme på plass.

Vi gleder oss til sommertur.

Søndagstur…

I dag har vi ivaretatt norske kulturtradisjoner og vært med pappa på søndagstur i Marka.

Vi pakket med oss ski, sekk og hunder i bilen og brummet av sted mot Romeriksåsene. Som jeg skrev i forrige innlegg har jeg jo blitt litt «folkesky» av å bo utenfor Oslo, alternativt kan det være arvelig belastet for pappa er like glad som meg i å gå tur i skogen uten å forstyrres av mange andre. Oslomarka har en rimelig solid skiløpertetthet i helgene, så derfor tok vi turen litt lenger nordover.

I skogen var det masse snø, trærne hang tidvis tungt over løypa og med litt mindre skyer hadde vinteridyllen vært komplett:) Vi er jo ganske bortskjemt i sentrale strøk av landet, med kilometervise av preparerte løyper og trikkeskinnespor, derfor blir det ganske lettgått og enkelt å komme seg langt av sted når man først er ute på tur. Rex dro veldig godt på starten i dag, tror kanskje dagens innsats var en av de bedre han har hatt. Han jobbet jevnt og trutt med god fart og skikkelig drag i selen. Vanligvis drar han bare akkurat passe til å gjøre verden min litt mer lettgått, i dag derimot fikk jeg virkelig drahjelp. Riktignok dabbet det litt av mot slutten, men selv ikke her ble han så surrete og vanskelig som han kan bli. Personlig imponert over lurvetrollet mitt og litte granne stolt over hvor langt vi har kommet. Bruk av drag i våres og høst har antakelig hjulpet litt på, i tillegg til at jeg var relativt flink til å kreve arbeidskraft og motivere Rex til å jobbe.

Det var gode føreforhold med faste spor, men ikke fastere enn at vi hadde nok av snø å bremse med nedover bakkene. For anledningen hadde jeg lånt mammas markaski (mine er på Ås), og jeg kan ikke påstå at jeg føler meg som Bjørgen med dem på beina… Etter flere år på fjellski sliter jeg alvorlig med å takle overgangen til slike tynne, ustabile, rare og lette markaski. Slet litt i fjor og sliter enda i år virker det som. De går ikke dit jeg vil, de svinger der de selv føler for å balansen min på dem er helt bortinatta. I trikkeskinnene går det jo bra, men på skogsløypene havner tidvis både bein og armer på avveie og stilen er en bedre imitasjon av Bambi på isen en Bjørgen i spurt… Jeg har jo egentlig følt at jeg er ganske flink til å gå på ski, montro om jeg må ta en revurdering? Kanskje ett markaski-teknikkurs kunne vært tingen? Ett eller annet er iallefall ikke helt som det skal…. MEN jeg holder i det minste følge med pappa i god fart og med fin flyt når jeg omsider havner på rett kjøl innimellom all kaving og basking. Rett smøring er visst heller ikke så dumt… 😉

En flott tur i dag med 4 timer rundt omkring mellom trær, under trær og (faktisk) over trær (noen ligger jo under snøen 😉 ). Godt selskap og fint føre med flink hund:)

Når man suser innover med en trekkvillig hund mellom fagre vintertrær (og skiene er midlertidig under kontroll) benytter hjernen raskt anledningen til å reflektere litt over livet og tilværelsen. Eller, i dag reflekterte den litt over min hverdag med Rex. Jeg har jo på nettsiden min en artikkel om «hundens 5 om dagen». Dette er ment som en liten huskeliste på hvordan man sikrer hunden sin en komplett hverdag med nok action, kos og morro. I dag reflekterte jeg litt over den og konkluderte med at jeg er innmari god på miljøtrening av Rexog dagens kosestund, men de andre lider litt mer. Fysisk fostring får han vel i grunn også nok av, men hjernetrim og sansearbeid står det litt verre til med. Kanskje dette kan bakes inn i målsetningene for 2012? Utfordre og utvikle hjernen til Rex? Han trenger også litt «møte  andre hunder på tur»- sosialisering, han har litt for lett for å rase bort for å si hei med høy hale og høy bust. Dårlig vane som kan gi pysa problemer han ikke egentlig vil ha…

Rex sier forøvrig at det var en fin dag i dag. Tror jeg, han sitter i allefall med hodet i fanget mitt og smålogrer 😉

Ski, ski og mer ski…

Vi har returnert til hovedstaden etter noen flotte og snøfylte dager til fjells. Rex fikk løpt av seg litt julemat, men tross mye spor, sportegn og lukt fikk vi dessverre ingen nærkontakt med fugl. Litt synd, for Rex jobbet stort sett godt i terrenget og ga seg ikke nær han fant lukt som kunne være interressant. Han ble tidvis litt for opptatt (etter min mening, men jeg er ingen ekspert..) av fotspor etter rypene. Siste dagen hadde antakelig den gamle kroppen fått nok av snøen og rypemangelen, for da var han mer opptatt av å tygge på snøklumper og tisse på buskene enn å jakte. Vi retter også en stor takk til Tore Tiur som mettet magene våre på den store kvelden.

Den siste uken siden returen fra fjellet forrige uke har stort sett gått til ski, skileik og kursing. På mandag starter jeg i jobben min den neste måneden som skileikinstruktør og i forbindelse med dette var jeg forrige uke på ett engasjert, lærerikt og morsomt kurs om skileik og instruktørjobben i regi av Skiforeningen . Flinke kursholdere og hyggelige kursdeltagere. Denne uken har jeg vært på førstehjelpskurs i samme regi, en fin oppdatering av kunnskapen og en del nytt knyttet til situasjoner vi spesielt kan oppleve på skiskolen. Innimellom dette har jeg levert to skoleoppgaver og gått noen skiturer. Rex er stort sett flink til å dra, men i Oslomarka vandrer det også mange andre hunder og det er vel mange interressante gule merker i snøen…

I går var vi (jepp, Rex også) på gjennomgang av Skileikområdet med jobbgjengen min og Rex var flink arbeidshjelp. Han apporterte både sopper og stokker med halen og nesa stolt i sky 🙂 Alternativ apportrening falt tydeligvis i smak, montro om han faktisk følte seg nyttig det var derfor han var så blid?

Etter at vi var ferdige på skileiken tok vi oss en skitur i vakkert (men vindfullt) vintervær. Vi startet fra toppen av Tryvannshøgda med å følge skiltene nedover mot Tryvannsstua, hvilket ganske snart førte oss ut i selveste Tryvannskleiva da det var litt for mange skispor i skogen og det ikke var så greit å vite hvilket skispor som var rett å følge. Rex har dermed fått prøvd seg som «bikkja i bakken», noe han klarte finfint uten å havne i trøbbel med alpinistene:) Heldigvis kom vi oss ganske snart ut av alpinbakken og tilbake på den løypa vi egentlig skulle kjøre ned til Tryvannsstua. Herifra fuglte vi hovedløypa videre langs veien mot Skjennungen og Ullevålseter. På Ullevålseter ble det en liten pause med kakao og vaffel før vi suste ned bakkene mot Sognsvann. Det vil si, helt til vi kom ned til Åklungen og alle menneskene…

Etter mange år borte fra Oslo har jeg blitt smålig folkesky og foretrekker å kunne vandre fritt uten å kjøre i kø. Det går ikke alltid rettetterjobbtid i Oslo og jeg tenkte jeg skulle være så glup at jeg gikk av hovedløypa og inn på skogsløypa til Sognsvan i stedet. Det startet som en god plan, men endte som en dårlig plan… Det har nemlig ikke snødd såå mye enda, ei heller har snøen pakket seg nevneverdig i terrenget. Dette førte til at vi flere steder falt igjennom snøen og ned til stein, bekk og annet grums. Hvilket igjen resulterte i flere fall, knall og en påkjøring av Rex. Heldigvis ser det ut til at Rex slapp med skrekken, mens jeg sitter igjen med en vond albue og sår/ støl overkropp som har fått litt juling. I går kveld og i natt hadde jeg også vondt i noen ribbein, men dette har heldigvis gått over nå. Etterhvert kom vi tilbake i hovedløypa og her gikk det fint hele veien til Sognsvann 🙂
Løypene var stort sett ganske fine utover denne biten, men det var harde løyper og tidvis skarete og noe isete (spesielt over Tryvann og siste biten ved Sognsvann).

Lærdommen i dag : det er av og til lurt å følge strømmen, det hender jo at den går i retningen av en GOD grunn…

Det var forøvrig fredag den 13. i går og jeg velger å skylde på det når det kommer til den (nesten…) endeløse rekken av knall og fall jeg ble utsatt for i går.

Nå skal jeg rense og glide ski, montro hvor mye av sålen som egentlig er igjen etter gårsdagens uhelltur?

Årets første skitur i måneskinn blant snøtunge trær under stjernehimmelen… :D

Da har vi omsider fått tatt årets første skitur og man kan intet annet si enn at det var fantastisk!

Vi spente på oss skiene ved Elveli i Sørkedalen og suste inn de 10 kilometrene til Kikutstua ved Bjørnsjøen på fantastisk føre. Nypreppa løyper og nærmest perfekte snøforhold, kun enkelte steder hadde vi litt blaut snø og så var det to partier på noen myrer som var litt slapsete, resten var tørt og lettgått 😀

Etter en lang skoleuke med lange dager var det utrolig godt å komme seg ut i skogen igjen, enda bedre ble det når snøen omsider hadde dalt ned for å lage skiføre til oss. Vi dro innover i sekstiden, lenge etter at det hadde blitt mørkt i vinterlandet vårt. Hodelyktene vi hadde med skulle vi alikevel ikke få bruk for. Månen lyste opp veien for oss og kastet ett blåskinn bedre enn enhver LED-lykt over skiløypa og trærne. De snøtunge trærne skjermet for mye av månelyset, men innimellom kom vi til åpnere området der månen fikk lyse for fulls tyrke. Tok vi oss tiden til å bremse litt opp og titte inn mellom de store trærne kunne vi stadig få glimt av små lysrom inne i skogen der dyr,tusser og troll kanskje samler seg for nattlige møter utover kvelden? Snøkledde trær og steiner skapte spennende former som ga idèer om både tusser og troll i skogen for de med leken fantasi oppdratt på norske folkeeventyr 😉

Der de store granene skjermet for månens sterkeste skinn fikk vi heller oppleve den magiske gråblå vinterskogen. Det er noe helt eget å ferdes på tur i vinterskogen etter mørkest frembrudd. For det første er man faktisk helt alene. Det er utrolig sjeldent man møter andre ute, spesielt i Oslomarka, og bare det å få være alene med skogen gir hele turen en helt annen dimensjon. Du kan ta deg tid til å lytte på stillheten og kjenne på roen som senker seg. Mens månen fikk snøkornene til å glitre på toppene suste vi innover løypene til lyden av hundepoter i snøen, glidene ski og tidvis en knirkende binding. Dyrene var nok rundt oss, men stille stod de i så fall og så på de som suste gjennom skogen deres. Den eneste lyden vi hørte fra naturen var åpne bekker der vannet sildret over steinene ogvidere  under nye områder dekket av snø.

*svoosj!* Plutselig hadde vinden tatt tak i de øverste toppene og en sky av glitrende, nylagt vintersnø kom seilende mot oss. Rex krøket seg forskrekket sammen og rygget unna for dette plutselige «overfallet» før han skjønte at det bare var kong vinter som pustet på han. Fornøyd ristet han av seg snødekket før han med logrende hale galopperte videre innover i skogen. Bare oss, skisporet, pappa og Tjappo. ..

Mens Rex dro meg av sted på flatene tok jeg meg tiden til å se opp og rundt meg. Glitrende, snøtunge trær oversvømt av månens skarpe skinn. Det er magisk. Det er fantastisk. Og det er bare en knapp halvtime unna bykjernen til norges største by…. Alikevel ikke en lyd. Snøen fungerer som lyddemper og stenger alt annet enn naturens ro ute.

Nedover bakkene fyker vi avgårde. På lånte ski og med måneder siden forrige tur går det som det må gå. Midt mellom noen dumper kom jeg for raskt på. Rex blir usikker på hvor tryggeste vei er og før vi vet ordet av det ligger vi der i en haug. Dekt av snø og uten en skramme takket være snøens innebygde demping. Man flirer litt for seg selv, smiler over å kjenne kulden fra snøen i kinnene og reiser seg bare opp igjen. Vi rister av oss det værste før vi setter fart på ny for å ta igjen pappa og Tjappo. Det går bedre nedover bakkene nå. Må bare konsentrere seg om å la knærene være myke, ta i mot det ujevnheter som kommer i underlaget. Det blir halvdunkelt og flatt lys mellom de store trærne så man ser ikke alle konturene, men bedre det enn å ta i bruk hodelykten og ødelegge opplevelsen av måneskinnsturen. Snart flater det ut nok en gang og rett rundt svingen venter pappa og Tjappo tålmodig. Mens jeg drikker vann ruller begge hundene seg fornøyd i snøen og baser rundt. Gleden over ren og hvit snø er det visst flere enn oss tobeinte som deler…

Skiturer i måneskinn er nok en av mine favoritter. Når det er mørkt er alt så mye stillere og roligere. Verden ser litt annerledes ut, samtidig som at månen gir nok lys til å vise vei gjennom skog og åpne landskap. Stemningen er magisk der trærne glitrer i måneskinnet og snødyngene forandrer landskapet til fri utfoldelse for fantasien. Ikke vær redd for mørket neste gang, men ta turen ut i skogen og oppdag månemagien i det nye året som snart kommer.

Takk til kong vinter for at du endelig kom og takk til skiforeningens løypemannskap som bruker kvelder og netter på å lage fantastiske løyper til oss. Beklager at jeg falt og laget en dump i det nye sporet deres!

Joggetur…

Lenge siden sist nå, men i dag kom vi oss omsider ut på en aldri så liten løpetur.

Rex hadde definitivt behov for å strekke på beina etter litt for mange rolige dager og jeg kjente at flesket hadde godt av å få flytta litt på seg det også 😛 Løp/ jogget/ gikk i en 30 minutters tid. Formen var overraskende god med tanke på at det har vært sparsomt med trening i høst. Vanskeligste var i grunn pustingen, når jeg blir andpusten og anstrengt virker det nesten som om jeg får starten på ett astmaanfall (kalt dårlig kondis) og det fører med seg at hele kroppen blir ukonsentrert på det den driver med. I dag gikk det bra, men jeg har tidligere hatt noen flotte tryn på akkurat det der. Har vel litt kondis igjen å trene fram gitt… Men til mitt forsvar har jeg jo i grunn aldri drevet noe særlig med løping utover gymtimene på skolen! 🙂

Beina holdt derimot relativt bra, og hadde luftinntaket vært tilstrekkelig tror jeg ikke de egentlig hadde bydd meg på særlige problemer. Men kjenner jo at dem har fått strekt seg dem også 😉

Rex på sin side syntes 30 min jogging var alt for lite og løp så ivrig han fikk lov til hele veien. Siden det er lenge siden sist vi var ute hadde jeg Rex med i bare halsbåndet. Trengte liksom ikke full trekkraft. Fungerte greit, men han var litt i overkant ivrig og vi måtte minne han på hvor han egentlig skulle oppholde seg når han fikk beskjed om å «gå pent». Han har nemlig en lei tendens til å trekke over mot motsatt sidde av der han skal gå og havner med det lett inni beina mine. I fin fart og på ujevnt underlag er ikke en setter i beina det jeg har mest lyst på for å si det sånn… Heldigvis slapp vi unna ulykkene, løp bare på han en gang, og vi kan begge si oss fornøyd med en liten løpetur 🙂

Sykkeltrim…

Den siste uken har jeg stort sett sittet i ro og lest til eksamen i kartlære (ooohoi så spennende :P). Som en naturlig konsekvens av dette har Rex fått litt lite trim den siste uken, noe som jeg stadig har fått merket bedre. Tidligere ble han bare deprimert og enda roligere med ett surt blikk. Nå derimot har han tydeligvis anlagt ny teknikk: mase, stirre og pipe… Og den er kanskje mer effektiv? Iallefall får han mer reaksjon fra meg i form av «gå og legg deg» eller «tii». Varierende suksess…

Men i dag var eksamen og med den vellevert var det tid for å få trimmet litt setter. Sykkelen min står hos mamma og pappa siden det er mest praktisk når jeg skal på jobb, så i dag fikk jeg låne en av Maarten. Takk til han for hjelp til å tilfredstille setterns løpebehov. Ble en 20 minutters sprint tenker jeg. Ikke lange turen, men vi holdt godt tempo begge veier. På veien inn dro Rex veldig bra sammenlignet med hva han pleier og holdt gallopp eller raskt trav hele veien. I grunn svært fornøyd med jobbingen hans første halvdelen av turen, minus det at han har begynt å bråstoppe igjen når han plutselig finner ut at han må på do… FLott! Klarte heldigvis å unngå noen ulykker i dag 🙂

Andre halvdelen av turen var han litt slapper og måtte motiveres litt mer for å jobbe, men gikk greit her også. Eneste var mot slutten da han travet ved siden av istedenfor fremfor sykkelen. Han begynte nok å bli litt sliten. Bra! 🙂

Vi hadde begge godt av å komme oss ut en tur og i kveld har jeg hatt en rolig og bedagelig hund i hus! Endelig.

En actionfylt kveldstur

Hohei! På torsdag var vi til dyrlegen med Rex for å undersøke og røntge den skulderen han har haltet på. De første undersøkelse viste ingenting som direkte kunne tyde på å være årsaken til haltheten og vi fikk klarsignal til å starte normal bruk igjen. Den «offisielle» avlesingen av bildene skjer til uken, men mest sannsynlig finner de ikke noe der heller. Så nå får han lov til å leve ett normalt og aktivt Rex liv, så får vi se om han blir halt igjen. Vinteren nærmer seg og da øker jo belastningen igjen i forhold til sommerbruken med skikjøring og annen morro. En heldag med opplevelser i byen og på veterinærhøgskolen var god hjernetrim for Rex, men kvelden bød på mer fysisk trening. Se under 🙂

Det har vært litt stille fra oss, er ikke helt tilbake i bloggrytmen enda. I tillegg har det heller ikke vært all verdens å blogge om da Rex har hatt båndtvang og jeg har hatt fullt opp med returen til skolebenken. Oppgaver, timeplaner og leveringer hoper seg opp i rekordfart og jeg har etterhvert konkludert med at det var fint jeg tok mye fag i fjor, for denne høsten har jeg mer en nok å henge fingrene og det er stor fare for at jeg trekker meg fra alle fag med undervisning og forholder meg til en høst med oppgaveskriving i stedet. Forrige helg skulle vi ha vært på andre etappen av Jotunheimstien, men grunnet en blanding av ulike årsaker ble turen avlyst og vi klargjør oss heller for neste tur som blir 20.- 23. oktober. Litt kaldere i været, men blir antakelig en bra tur for det 🙂

På torsdagskvelden tok vi frisk skulder for god fisk og med eksotisk besøk fra en venn av en venn av Tale fra USA spente vi hundene for saccovognen og satte av gårde innover grusveien mot pumpehuset for å la litt innesperret energi få komme ut. Vi startet med tre hunder forran vognen, men de yngste to løp ganske snart i fra Kaisamor (til maarten, ikke Eirik). Rex har hatt 3 uker fritak fra aktiv trening og Ymse er bare ett trekkmonster, enkelt og greit. Kaisa ble derfor tatt ut og satt på siden av vognen som håndhund mens de to andre enkelt dro saccovognen innover i ett forrykende tempo. På flatmark og i oppoverbakkene fikk vi ett jevnt og fint tempo for det meste. De dro godt begge to og Rex imponerer meg fortsatt som trekkhund i drag. Andre turen nå og han jobber som bare det. Tror han har godt av å dra sammen med noen andre, da slipper han ikke unna og må jobbe. Er jo litt krefter i den lille settern, så artig å få utnyttet dem til egen underholdning også 🙂 Der det var fint og jevnt tempo på flatene tok det helt av i nedoverbakkene. Med full brems, to folk og ekstrabremsing med foten gikk det likefullt unna i ett forrykende tempo og vi hadde enkelte svinger der vi ikke var helt sikre på om det skulle gå bra. Ikke helt hva jeg ønsket for skulderen til Rex og ikke helt hva hjertet til oss tobeinte hadde godt av. Heldigvis har jeg tydeligvis noe av hundekjøreren i meg enda og vognen ble manøvrert med suksess gjennom alle skumle svinger. Og når de actionfylte øyenblikkene gikk bra kan vi ikke kalle det annet enn utrolig morro. Gøy med godt trøkk i hundene og artig med litt kjøring igjen. Vårt amerikanske besøk fikk også prøvd seg og vi var alle enige om at dette var kongemorro!

En forrykende artig kjøretur og med nye bremseklosser og noe bedre dressur på dyrene (Ymse var helt døv og Rex 80% døv for «roooolig») tror jeg dette kan bli en artig mosjonsform for hundene og en flott oppladning til vintersesongen.

I helgen er vi på tur til Østerdalen for å hilse på Eirik og Kaisa. Nye eventyr følger til uka håper vi 🙂

Intervalltrening og skolearbeid…

Studenttilværelsen har for tiden angrepet meg med sin alvorlige side for fullt. Det går i oppgaver døgnet rundt, gjerne flere om gangen og værre skal det vel egentlig bare fortsette å bli. Master er litt jobb gitt. Akkurat nå prøver jeg også, i tillegg til å skrive ulike semesteroppgaver, å finne meg en masteroppgave. Hadde en potensiell nesten i boks, men ble masse rot så i morgen blir det å undersøke potensielt opplegg og veiledere på en ny oppgave. Så får vi se, det må på plass før påske slik at jeg kan kose (?) meg med artikler på fjellet i påsken.

For Rex sin del fikk han jo fri i går og var fullt klar for kamp igjen i dag. Med litt spekket timeplan prioriterte vi effektivisering i dag og det ble intervalltrening. For meg altså. Var vel totalt ute en halvtimes tid med 10 min jogging som oppvarming, 6 intervallsprint og en 10-15 min med jogging og gåing som avslutning. Rex skjønner ikke spesielt mye av denne intervalltreningen. Hvorfor i all verden skal vi løpe fort, for så å gå sakte og så løpe fort igjen? Men han er da med og jeg fikk utfordret lårmuskelatur og kondis litt. Merkes godt at vi ikke har drevet med jevnlig trening siden før jul. Skal bli gøy å få litt form tilbake. Føles iallefall fall godt å trene, selv om intervaller er tungt og virkelig ikke for meg mens vi holder på. Er ikke akkurat laget for eksplosivitet, men det kommer seg vel litt med trening det også 🙂

Har forresten også fått lagt inn noen flere av de gamle dagbokinnleggene og vi er nå kommet oss til november 2008. Mer kommer etterhvert.

Ett endelig farvel med vinteren og hallo våren :)

Da var vi tilbake fra en fabelaktig helg på Hadeland. Været var topp alle dager, uten om lørdag da tåka lå tung og grå over hele skogen. Vinteren tok offisielt slutt denne helgen. Torsdag og fredag var det greit skiføre med bløt, men holdbar snø. Lørdag begynte det å bli godt råtten de fleste steder og løypene var tidvis også helt nedsmeltet. På søndag våknet vi til knall sol og innså på morgenluftingen av hundene at nå var vinteren over. Ikke hold i snøen hverken for hunder eller skigåere. Har tatt en del bilder og satser på å komme tilbake med en lengre beretning om turen på nettsiden.
I dag har vi unnagjort årets første sykkeltur. Ble ca 4 km i greit tempo ut, men værre tilbake. Rex var visst enda sliten etter helgen og halvveis ga han opp. I og for seg fint det, så fikk jeg meg litt trim også. Godt å komme seg ut, men sykkelen trenger litt vårrengjøring og bikkja energipåfyll.

Prosjekt sprek og sunn 2010 er i gang…

På turen min til Sri Lanka var det flere av oss jentene som fant ut at vi i 2010 skulle gjøre en innsats for å bli både sunne og spreke, i tradisjonell nyttårsforsettånd. Planen var egentlig å begynne 1.mars, men jeg var så rastløs i dag at det ble en aldri så liten tjuvstart.

Jogget/ gikk en 40 minutters tid med Rex i «herlig» sluddvær. Føre var rimelig tungt, for hvert steg fremover gled man litt tilbake da snøen ikke hadde fått festet seg i det noe hardere underlaget under. Lykken på turen var at noen hadde kjørt opp stien langs elva vår med scooter, hvilket gjorde det noe enklere å nå toppen og starten av turen vår. Vinteren byr tydeligvis på spennende fysiske utfordringer om jeg skal opprettholde planen om jogging 3-4 dager i uken. Med dette underlaget får jeg ekstra trening, hvilket egentlig bare er positivt da kondisen fortsatt ikke er noe å skryte av he he, men vi jobber med saken 😉 De siste to ukenes respirasjonsproblemer var forøvrig også gjeldende enda. Kondisen min er jo relativt elendig i utgangspunktet, men jeg merket godt i dag at sykdommen min ikke akkurat har gjort pusten noe bedre. Men regner med at det ordner seg ganske greit når jeg er helt frisk igjen.

Skal man si noen ord om Rex sin innsats i dag kan vi vel si at den var heller laber. På morgenturen med Kristoffer bare surret han og på løpeturen i dag var det så vidt han gadd å trave en gang. Vet ikke helt hva dette var for noe, for så uengasjert pleier han absolutt ikke å være. Får satse på at han bare hadde en dårlig dag, evt at han syntes det var nok med løping i går og ikke hadde lyst i dag.

Jeg har også gjort noe jeg har tenkt at jeg skulle gjøre lenge i dag: pusset turstøvlene. Så nå står de her i stua og tørker opp siste rest med fett, straks klare for masse herlige eventyr 🙂