En sprek dag i snøen for Rex…

I dag har Rex hatt en god dag. Han bør iallefall synes det spør dere meg.

Først gikk jeg og han en liten times tur før jeg måtte på jobb i dag. Vi valgte i dag å følge skiløypa og her var det fast nok til at jeg kunne gå uten å gå igjennom noe særlig. Det var digg. Siden det utenfor løypa var masse snø og Rex ikke fikk så alt for lang tur i går (mest mentaltrening i går) ble det litt løsslipp på han i dag. Hadde mest fokus på at han ikke skulle dra ut for langt, hvilket egentlig gikk av seg selv da han måtte svømme med en gang han kom utenfor stien. Rex følger gjerne spor og spennede lukter ut av stien, men så fort han havnet utenfor måtte han svømme og kave seg igjennom snøen så det gikk rimelig greit å kalle han inn igjen på den smale sti

Vi trente også litte grann på innkalling. Fungerte sånn tålelig greit. Hadde to bra innkallinger da han kom mer eller mindre med en gang og på slutten hadde vi en ganske artig en synes jeg. Han hadde forvillet seg opp i skogen på en liten åsrygg rett forran meg og jeg prøvde å kalle han inn. Først vurderte han saken og så med en litt skarpere tone fra meg fant han ut at han skulle komme. I full fart, i allefall så full fart man kan få i dypsnø, kom han mot meg. Helt til han oppdaget at veien han hadde tenkt seg ut bare ledet til en vegg som gikk rett ned. Litt utaktisk kanskje? Så da ble det bråstopp, setter med forvirret uttrykk som måtte se seg om litt før han glad og fornøyd fant en god vei ned og kom i ett forrykende tempo til meg. Han har godt tempo når han først kommer nå, så kanskje vi skal terpe litt på innkallingen fremover mens det enda er tunge forhold utenfor løypa? Tipper det er litt enklere nå. Rex har forøvrig også gjenopptatt en lenge glemt kunst: kommandoen «vent». På Lillehammer brukte vi denne mye for å slippe å kalle han inn støtt og stadig. I stedet sier jeg «vent» og så står han sånn ca på samme plass og venter til jeg har kommet opp og slipper han ut igjen. Dette har han ikke kunnet i hele høst (så godt som iallefall), men i dag visste han plutselig hva det betydde igjen. DIgg! Håper det holder seg slik for jeg synes det er en knakandes fin kommando

Og som om ikke en liten times kaving og løping i snø var nok fikk Rex nesten en time på joggetur med Kristoffer mens jeg var på jobb i dag. Heldige hunden. De hadde visst hatt godt tempo og bra arbeid. Spreke gutter.

Nå skal jeg lage meg en leseplan for semesteret. For en gang skyld får jeg faktisk gjort dette før studiestart… Og så blir det sikkert litt apporttrening før vi legger oss i dag.Terping av «gripe» (forberedelse på å flytte øvelsen ut) og avlevering (som han egentlig begynner å bli litt flink på)

Reklame

O`herlige vinterland…

Mens jeg skriver dette glitrer solen utenfor på det snødekte sørland. Det er liksom helt greit å ikke være på Sri Lanka lenger når man våkner opp til slikt vær som i dag. Strålende sol, minus 7 og rett og slett en perfekt vinterdag.

Etter 6 uker mer eller mindre sittende på ett eller annet transportmiddel og med en fortsatt noe skjør hals ble det ikke noen hard tur i dag selv om været mer enn inspirerte til det (får ta det igjen når jeg har hentet skiene til helgen ). Vi gikk en times tid bare oppi skogen her, men det var iallefall en knakandes flott time. Vår vanlige sti opp til turterrenget langs bekken her ser det ikke ut til at noen har gått siden vi var her sist, så første utfordring var å tråkke seg ny vei oppover bakkene. Heldigvis har noen måkt av og til så det var ikke snø dypere enn til knærene mine ca og med Rex som svært ivrig ploghund gikk det relativt radigt og greit oppover. Løsnø er tung å gå i, så det ble noen pauser på veien oppover (huff, denne kondisen SKAL bedres i 2010 :P) hvilket ga meg en ypperlig anledning til å trene Rex i å stå stille uten å gjøre noe annet enn å stå stille. Dette synes for det meste Rex er bare tull og tøys, så han virrer rundt, piper og klager. Men jeg sto der jeg, fikk igjen pusten og nøt naturen og etterhvert ga Rex opp og ble med på å nyte naturen han også. Da fikk han lov til å gå videre. Han ble noe bedre mot slutten så tror dette er en metode vi egentlig kan ta i bruk litt fremover for å få bukt med (den utrolig stemningsødeleggende) pipingen hans.

Det er ganske tydelig for meg at sørlendinger ikke er vant til slike snømengder som vi har i år. Bare ett lite skispor var laget utenom der tømmerbilene hadde fått brøytet seg vei. Sammenligner man med Lillehammer som er en real vinterby så gikk det skispor i alle retninger i skogen her. Får hente skiene mine og skape revolusjon:P Til fots var det absolutt greiest å følge den brøyta veien og så vi gjorde. Det var en flott tur i passelig vintervær og mot slutten kom jammen meg solen frem også. Da måtte jeg bare stoppe opp og nyte verden litt. Med solen varmende i ansiktet sto vi lenge helt i ro og bare nøt naturens stillhet, varme og friske luft (første og siste har vært mangelvare de siste 6 ukene…). Det er egentlig ganske merkelig å stå sånn i skogen på vinteren. Snøen demper så utrolig mye av støyen fra byen at når vi står oppi skogen her blir plutselig alt helt stille. Det er ikke en lyd utover ens egen pust og knirkingen fra jakka. Uten snøen hører vi gjerne tog og biler i det fjerne, men i dag var det bare øredøvende stillhet. Og ja, jeg vil kalle det øredøvende. Det virker som om ørene får litt sjokk av å ikke måtte ta i mot noen lydbølger så de skaper en slik summelyd i stedet. Høres ut som vibrasjon som stopper opp. Kanskje det er trommehinnene som nullstiller seg?

Vi hadde egentlig bare mål om en kosetur i dag, men da jeg har bestemt meg for å bli noe mer seriøs og målbevisst i mitt hundehold (som så mange ganger før… he he) jobbet vi i dag med en enkel ting (ved siden av pipingen som bare var på starten). Når man skal gå på ski er det veldig greit med en hund som trekker rett frem og på din side av skiløypene. Spesielt kjekt er dette i møte med andre. Rex er ikke helt stø på å holde seg til rett kant så dagens mål var å jobbe med dette (lett inspirert av en på en av forumene mine som hadde gjort dette med stor suksess). Når Rex trakk rett frem eller litt til venstre for mitt «spor» fikk han ros eller bare jobbe i fred, når han surret seg bortover mot feil side av veien fikk han «nei» og da surret han seg tilbake på plass uten noe mer arbeid fra meg. Flink hund! Vi jobbet konsekvent med dette og i dag var han egentlig ganske flink, holdt seg for det meste på riktig side av veien og på veien hjem måtte han bare korrigeres en gang. FLinke hunden! Kanskje vi hadde en god dag i dag, men fortsetter det slik skal dette bli en fin vinter

Lenge siden noen har vandret på stien vår ja…

Men når man har en ploghund så går det ganske så greit alikevel 🙂

Julenek og grønne juletrær..

Julen er godt i gang, faktisk så godt i gang at den snart nærmer seg slutten. I morgen kveld returnerer jeg og Rex sørover for en ukes jobb før jeg drar til det store utland og Rex etterlates i Oslo. Rart hvor fort tiden flyr av sted.

Julaften ble som vanlig feiret med god mat (reinsdyrstek, nam-nam), alt for mye kaker og høytidelig utpakking av gaver. Alle familier har vel sine vaner om hvordan henting av pakker under treet skal skje, hos oss starter det med at den som fikk mandelen i multekremen (og som fikk slakte marsipangrisen) henter første pakke. I år var det meg (endelig! alltid Håvard eller pappa som får den) som fikk denne ærefulle rollen. Etter fjorårets trippelbookinger og diverse småkluss var det knyttet stor spenning til om vi skulle komme oss gjennom juleaften uten at noen fikk samme gaven flere ganger. Og vi har tydeligvis blitt kloke av skade, for ingen fikk samme gaven flere ganger. Jeg fikk masse bra, men de to største høydarene må være nytt kamera (som jeg kan ta undervannsbilder med) og slakkline. Nå er jeg beredt for ett  2010 med masse lek og morro.

Øyvind var ikke med oss på julaften i år da han har blitt gift og seriøs familiefar som måtte feire med svigerfamilien, men han (med frue og barn) kom 1. juledag til en hyggelig dag fylt med masse god mat og kaker. Vi rike har det godt som kan velte oss i slike overfloder av mat. Merker jeg får en litt ekkel bismak av magen som nærmer seg sprekkeferdig når jeg til daglig studerer, leser og lærer om hvor mange fattige verden har utenfor våre landegrenser (og delvis også innenfor). Men jeg lever jo etter den tro at man ikke skal ha dårlig samvittighet for å ha vært heldig, man får heller prøve å dele sitt hell med andre. Jeg kan ikke akkurat sende alle mammas julekaker til Afrika (tror vel egentlig også at Afrika har bruk for annet enn julekaker…), så da har jeg funnet på noe nytt jeg skal innføre. Jeg er sånn delvis flink til å føre regnskap og har stadig en kategori jeg kaller «tull», dette er ting jeg bruker penger på som egentlig er helt nødvendig. Fra nå skal jeg prøve å gi like mye penger til ett godt formål som jeg bruker på «tull» hver måned. Så får vi se. Det var julefeiringen kort oppsummert.

1. juledag gikk vi en tur med pappa og hans hunder mellom frokost og middag (pause fra familiefestene er bra ) Ble bare en ganske kort runde, men Rex fikk nå svinset litt snø og logret litt med halen i møte med verden, naturen og diverse hunder. I dag var vi i Maridalen for årets første skitur. Utrolig deilig å være ute igjen med ski på beina. Vinteren er bare diggbar og året blir ikke helt komplett uten ett par fine skiturer, tror så absolutt at jeg må vinkle meg tilbake til østlandet der vintersesongen vanligvis varer en stund slik at vi kan få gått mye på ski. Ski og snørekjøring er virkelig knall morro! Hurra. Rex er fortsatt ingen husky når det kommer til trekk, men han har blitt mye bedre enn han var. Han stopper nesten ikke lenger (bare ved dobehov) og trekker veldig bra i de periodene han drar ( og når han ikke drar jobber han helt greit fortsatt). En merkelig ting Rex driver med er å absolutt ikke ville gå i opptråkkede spor. I dag startet vi turen uten løyper og selv om pappa og Tjappo tråkket løype skullle Rex absolutt gå å tråkke eget spor i dysnøen på siden. Tydeligvis at han ikke føler at han blir trent hardt nok! Fint for han at han skal være i Oslo de to månedene mamma og pappa går mest på ski

Bilder fra dagens tur (tatt med mobilkamera da jeg glemte å lade opp det nye:p)

Rex fikk låne den litt for store kondomdressen til Tjappo. Hva han synes om den er vel ganske tydelig…

Viktig å ikke gå i løypa…

«mitt navn er Rex og jeg er en liten snøsvømmehund» (synges på en passende melodi om og om igjen)

Små hattetroll i elva

Snøhunden Rex tar seg en liten pause

Solen glitret så vidt frem bak åsryggen

Alltid fint med selvportrett:P

Lekedag i snøen…

I dag har Rex fått min fulle oppmerksomhet igjen og vi tok oss en tur på jordene borti her for litt løping og leking.

Han er fortsatt ganske vanskelig på denne innkallingen, vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre for å skjerpe han inn til å høre bedre etter og snart er han jo i «selektiv hørsel» alder, så er det egentlig håp om å få det til? Kanskje jeg må ta en intensiv og konsentrert periode(siden jeg er så god på det…) etter utlandet for å skjerpe han inn litt, starte litt fra scratch? Får se hva vi gjør, han fikk iallefall løpe løs i dag. Noe han satte stor pris på. Løp rundt og koste seg med å lukte på kvister og steiner, strekke på bena, leke med pinner og spise snø. Koste seg gjorde han Og bortsett fra at han en gang stakk utenfor gjerdet for å hilse på en hund (som han klarte å tulle det til med… fjottehund… hva skjedde med å være snill og grei?) og heller ville lukte på rådyrspor fremfor å komme en gang, var han tålelig grei til å komme når jeg ropte. Etter å ha «luktet, smakt, og undersøkt» litt bare, bare, bare….

Vi har også vært litt seriøse i dag. Trente lineføring på vei til jordet. Dette gikk helt greit, men han dro av og til litt brått ut for å lukte på noe. Han har defintivt vært flinkere før, men var ikke helt ubrukelig heller. Dette er jo noe han egentlig kan, men før vi evt skal finne på å starte i noen lydighetskonkurranse må vi nok terpe litt presisjon. Har ikke vært så streng med hvordan han går så lenge han går ved siden av meg uten å dra i båndet. Vil nok ha han til å gå noe mer fokusert og mer på rett plass ved kneet mitt. Men det skal vi klare om jeg får dressurånden over meg

Trente også litt apport i dag. På jordet kastet i litt air kong, noe Rex syntes var kjempe morro. Han løp ut i meget godt tempo og på de fleste kom han like fort inn igjen for så å sette seg perfekt forran meg. Vi jobber med at han skal komme inn på siden av meg, men det var ikke så greit å få til utendørs så da vektla vi ikke det i dag. Viktigst i dag var at han var effektiv ut og inn + at han hørte på det jeg sa og at han ikke slapp den uten å ha fått beskjed om det. På veien hjem fikk han også gleden (?) av å bære kongen ett godt stykke, slik fikk vi fokusert litt på «hold» også.

Vel hjemme ble det litt mer apport da Tjappo kjedet seg og ville gjøre noe gøy. Rex lå egentlig i gangen og slappet av, men tok ikke mer enn to apporter med Tjappo før han var på plass ved oss for å være med på moroa. Jeg digger konkurranse mellom hundene, de jobber jo mye bedre

Løpe, leke, snuse, kose seg

Jobbe litt… men det var gøy det og

Kan jeg få løpe nå?

🙂

Ekspedisjon villmark…?

I dag våknet vi til at det snødde. Hurra!

Riktignok var det bare noen små, lette krystaller men snø er snø Vi tar det vi får når forholdene er sparsommelige.

Siden veiene var så glatte i går fant jeg ut at vi i dag skulle dra på ekspedisjon ut i «villmarka», eller rettere sagt krysset vi fossen vi pleier å gå langs med som nå har blitt bekk igjen. Dette gikk veldig fint. Rex ventet pent på andre siden til han fikk beskjed om å komme etter meg. Han vurderte mulighetene sine og etter nøye kalklulering kom han over på min side i løpet av to små sprang. Han begynner å bli god på dette med terreng nå. Og bedre ble han nok av dagens tur. Vi klatret først opp en fjellskrent, så fulgte vi ryggen bortover før vi slapp oss litt ned igjen i skogen. Her fant vi en gammel vei vi fulgte ett stykke oppover og tilbake igjen før jeg fant en «fjell»topp jeg mått bestige.

Denne bestigningen gikk nesten smertefritt, Rex var bare litt for overivrig til tider så vi hadde noen litt unødvendige diskusjoner underveis om hvem som egentlig skulle bestemme rute og tempo. Jeg vant (fordelen av å veie ca 3 ganger så mye som bikkja + ha han festet i bånd). Oppe på toppen fant jeg ett morsomt tre jeg kunne klatre i. Lenge siden jeg har klatret nå og det merket jeg godt for å si det slik. Ble kjapt sliten i armene kan man si. Og så vil jeg bare få lov til å meddele at jaktstøvler ikke er spesielt godt egnet som klatresko…. he he, men jeg kom meg opp og fikk en flott utsikt over bygda vår.

Etter en liten pause begynte vi på turen ned igjen. Rex var fortsatt ganske gira så var en liten jobb med å holde han bak, men det gikk greit. Lars ringte på veien og det var jo hyggelig som allitid å skvaldre litt med han, men da jeg fant ut at jeg og Rex var litt på utur måtte jeg legge på slik at vi kunne finne rett vei hjem;)

Vi måtte første over ett gjerde, deretter krysset vi ett jorde, så måtte vi gjennom en hage før vi omsider var på veien vår hjem. Unnskyld til alle vi måtte ha krysset eiendommen til, var ikke meningen å snike.

Nå skal jeg av sted for å ta nøffe-vaksine, bilder kommer senere.

——————————————————————————————————————

Tilbake fra nøffevaksine og her er noen bilder fra dagens ekspedisjon:

Hvorfor følge stien nr man kan lage egen?

Krangle- trær

Nesten smilende meg

Gutta på tur

Da Sigrid leser til eksamen, tok Kristoffer ansvaret for Rex idag. Og det blir her en rask oppsummering med bilder lengere ned for å fylle bloggen med skjønnhet og… ja, er vel egentlig bare noen bilder.. 😛

Først rasket vi oss opp til parkeringsplassen, der planen er å aldri la Rex få båndet stramt, så den går fort for å si det sånn, så lenge han ikke snuser eller tisser 😛 Oppe ved parkeringen tok vi en ny vri, istedenfor å gå inn til hytta eller skau skau, tok vi til venstre over brua for å få litt variasjon og litt mer skog. Jommen sa jeg smør! Vi vandret opp en fin liten sti med skog overalt rundt oss, og vi fant en liten utkikspost som lot oss se utover saga. Kunne vært en koselig plass hadde det ikke vært for det jæ..a regnet! Anywho, vi vandret videre innover stien, og fikk flere stikryss hvor vi valgte høyre på alle, dette for å holde oss oppe i skogen så lenge som mulig. Blant annet fant vi oss et tre vi kunne leke agility på. Ettersom at jeg ikke har en egen hund, får jeg prøve meg med Rex som agiltyhund. Kan ikke si at en setter er rette hunden å bruke til dette, men vi prøver og gjør det ok 😉 Viser treet senere i bildeserien. Etter bortimot 40 minutter på tur, og et siste høyrevalg, lot jeg Rex bestemme hvordan vi skulle komme oss hjemover. Det var kanskje det dummeste jeg hadde gjort, for da bar det rett inn i kratt og skog og opptil 15-meters stup. Men, vi klarte å komme oss igjennom turen, og når vi kom ned på stien var det bare å jogge hjemover. Det gikk passe fort, for før det var gått 10 minutter var vi kommet oss hele veien hjem hvor vi avsluttet med en spurtkonkurranse fra garasjen og til døra. Rex vant, uten tvil 😛

Ja, takk for Kristoffer og Rex, har vært en god tur i dag, og vi alle er fornøyde! Utenom kanskje Sigrid som må være hjemme og lese til eksamen mens gutta har det gøy på tur 😛


Rex på tur opp til venstre ved brua. Som man ser va det skog på siden, og en fin sti å gå på 🙂


Træe vi trente litt hopp og sprett på 😉


Og vi fant visst nån hundespor. Glemte å nevne det der over, men va litt artig å finne sånne spor når vi først va på tur i skogen.


Rex som hadde bynnt å bestemme turn, og rett uti vanne 😛


Der e den veien Rex og æ kom fra, ikke lett for et menneske å komme sæ igjennom iallefall 😛


Og der e stupe ned han bestemte sæ for å gå første gangen. Da tok æ en sjæfsavgjørelse og gikk ned en anna plass 😛 Og derifra kom vi oss ned på stien igjen og jogga hjem 🙂

Familien «utenfor stien»…

Dagens ferd har vært en opplevelse. Været sto oss bi og hele familien la i vei. Kristoffer valgte først at vi skulle gå til venstre for der hadde han ikke gått før, så fant jeg ut at vi tok neste til høyre for der så Kristoffer en sti jeg aldri hadde sett før. Denne stien forsvant ganske snart inn i tettvokst skog og plutselig var familien på ekspedisjon i ukjent terreng med egne bein som eneste veiviser.

Vi fulgte åsen bortover mens vi gradvis jobbet oss oppover i terrenget. Først gikk vi gjennom løvtrær og bregner (slappe og brune for anledningen) på noe som antakelig en gang i tiden har vært en vei/ sti, men som nå var så godt som totalt gjengrodd. Vi kavet oss fremover, Rex dro og jobbet ivrig av sted (og siden jeg enda ikke hadde fått beltet mitt fra Kristine hang jeg etter så best jeg kunne:P). Merkes godt at iveren hans er ganske mange hakk større med en gang vi befinner oss i nye områder. Mens vi gikk der og trasket oss fremover i livlig prat og solskinn hørt vi «flaks, flaks, flaks» og brått fløy det opp en brun fugl rett forran oss på stien (ok, 10-15m kanskje. men nesten rett forran). Rex holdt i det øyeblikket å gå ut av sitt gode skinn og et var bra han var i bånd, eller så tror jeg ikke sitten hadde vært like kjapt gitt… Er utrolig morro å se og kjenne hvordan den vanligvis så sedate hunden min bråvåkner og alle instinktene hans skyter inn og overtar hele han iløpet av sekunder. Fra vanlig surring og snusing på stien går han til helspent og 100% fokusert på FUGL. Utrolig morro. Litt synd at Rex ikke oppdaget fuglen før den fløy, men gøy var det nå å se fugl alikevel. Rex ble smålig gira etter dette og de første 100-metrene dro han på som en gal (*kremt* her skulle jeg vel egentlig roet han ned litt mer… får bli neste gang). Før vi visste ordet av det var vi ute av lauvtrærene og hadde kommet oss ett godt stykke opp i høyden.

Bregner, gult gress og løvtrær var byttet ut med grønn lyng, mose og furutrær. Vi hadde nå kommet oss såpass opp i høyden at vi fikk en flott utsikt over det vanlige turterrenget vårt. Plutselig så ting helt annerledes ut enn de gjør når vi vandrer rundt «der nede». Solen begynte nå også å snike seg nedover, i øst skimtet vi ett svakt rødgult lys som strak seg for siste i dag over åskammen ved siden av oss. Hvem trenger vel kunstgallerier når man kan få slike vakre opplevelser rett bortenfor stuedøra? Det lukter bedre, høres bedre ut og gir utrolig mye mer. I allfall til meg. Og mens vi sto her på toppen og nøt tilværelsen fikk Rex teftet av noe igjen. I retning rett ned… Så han fikk bare gå til kanten, men nesa hadde rett den for før vi rakk å komme helt bort til kanten flakset det opp enda ett befjæret dyr (antakelig noe orrhønete eller røyete) til fuglehundens glede og smålige frustrasjon (hvorfor kan han ikke løper etter den liksom? «Rex, du kan ikke fly…»)

På toppen av åsen fant jeg og Kristoffer oss en flott plass for å bygge hus, med kveldsolen rett inn stuevinduet;) he he. Herifra hadde vi en noe spennende vei ned igjen da vi måtte følge åskammen langt bortover før vi fant oss en akseptabel klatreskråning, det meste gikk bare rett ned uten noe annet enn glatt sten. Men vi fant oss til slutt en litt mildere skråning der Rex vi øvd seg på å gå bak og vi tobeinte fikk testet balansen og klatreevnen. Vel nede fulgte en delvis sti ett stykke før Kristoffer fant seg en ny liten topp han skulle over. Rett etter her fant vi en ganske tydelig sti som plutselig førte oss til skogen rett ved den vanlige turveien vår. Til Rex sin store glede (?) skulle han nå endelig få undersøke denne skogen. Det gik på kryss og tvers hit og dit innenfor båndets grenser og vi endte opp med alle beina i en myr. En våt myr. Takk og lov for nesten vanntette sko (de begynner å ha ett lite behov for litt stell etter en noget fuktig høst) og evnen til å gjette rett på tuer med feste. På myren fikk Rex gå litt løs, en frihet han selvfølgelig benyttet til å dra avgårde. Rart han er mest i bånd? Fjottehund! Men vi fant han igjen rett borti skogen heldigvis og med han trygt tilbake i «lenken» vandret vi hjem til vårt varme og fine hus etter en herlig dag i skogen. Ca. 30 min etter at vi kom inn døra åpnet himmelen seg og regnet har holdt oss inne resten av kvelden… 🙂

De brune fuglene ble etter konferering med mor og far, samt fugleboka, gjenkjent som orrhøne. Moro!

Var det hit pip-pipen fløy?

Friluftshund.net skuer utover sitt landskap

Sol ! :)

Det hender at det faktisk hjelper å klage litt, for etter ukesvis (føles iallefall slik) med bare regn, grått og kjipt vær våknet jeg i dag til sol, kjølig luft og blå himmel. Hurra!

Fortsatt i eksamensmodus, men man måtte ut på tur når vi endelig hadde såpass bra vær en dag. Rex var litt overivrig i dag så tenkte egentlig å bare følge veien inn til snuplassen og tilbake slik at vi kunne trene litt innkalling og Rex kune løpe litt løs, men plutselig så jeg en sti jeg bare måtte ta og da ble det plutselig tur i nytt område.

Vi startet med ett kvarters vandring langs veien. Rex svinset hit og dit, mens jeg prøvde å trene litt innkalling. Han er i ett veldig «jeg skal bare tisse her og snuse her først»- modus for tiden, utrolig irriterende egentlig, så da konsentrerte vi oss om å bare rose ordentlig når han kom inn til meg uten all verdens avbrytelser. Dette med innkalling er egentlig ganske tricky. Når hunden kommer kan man jo ikke være sur, det å komme skal jo alltid være koselig, men når frustrasjonsnivået over en mindre lydig hund øker skal jeg innrømme at det ikke alltid er like lett å huske på å være smørblid når han kommer inn… Men han stakk ikke av her, han bare brukte litt tid på å komme. Om jeg sier skarpt «nei» etterfulgt av «hit» kommer han stort sett ganske greit selv om han surrer rundt en eller annen busk, men hadde vært greit om han kom uten at jeg trengte å bli streng…

Litt inn på veien vår oppdaget jeg en ny sti som først førte oss opp til en hytte i skogen, eller skal jeg si ett telt med en trevegg. Merkelig konstruksjon, så ut som ett partytelt i tre og presenning med en gigantisk ovn inni og masse julepynt. Sikkert noen lokale sin festplass i skogen. Videre derifra fulgt vi stien videre til vi kom til ett kryss der vi enten kunne gå tilbake til veien eller prøve en ny sti. Selvfølgelig måtte jeg teste ut en ny sti og den endte i ingenting, men vi fulgte bekken til vi fant ett passelig sted å komme over (var stort sett for mye vann og for bredt til at det gikk ann å passere) for så å følge en ny sti/tømmervei videre innover. Litt oppover her så jeg på klokken at det var på tide å tenke på studier igjen og vi tok veien rett ut i skogen der jeg tenkte at vi skulle komme tilbake til stien som er en del av «runden» vår (hvilket vi gjorde). Inni skogen her var Rex løs, men type rett ved meg og vi måtte starte vår alternative vei ved å passere en myr. Og tror du ikke jeg klarte å plumpe? Endelig har vi opphold så man slipper å bli våt på tur og så klarer jeg søren meg å plumpe hele venstrefoten langt ned i myra… arg! Men heldigvis har jeg tjukke og gode sko med ullsokker inni så minus lukta som kommer av myrvann gikk det helt fint:P

Vel over myra kom vi inn i ganske åpen skog og Rex virket svært ivrig etter å undersøke denne skogen så da lot jeg han få søke ut. Han oppførte seg først veldig bra. FIn kontakt, begrenset søk hvor han jevnt krysset forran meg slik at han alltid var innenfor rimelig rekkevidde. Eksemplarisk på innkalling var han også. Vi hadde to slike slipp før han på det tredje fant stien vår og av sted løp han. Fjottehund!

Jeg ropte og plystret, men bikkja var borte. Gikk litt opp på høyden for å se om jeg så han, men ingen hund å se så da gikk jeg litt videre på stien. Her så jeg sporene hans og fant ut at det var like greit å bare komme seg tilbake på skogsbilveien, sikkert der han kom uansett. Riktig tenkt! Rett før jeg nådde ut på veien kom Rex løpende i full fart på nabostien og inn til meg. Delvis flink og delvis ikke flink, men han fikk go` ros fordi han så tydelig var på vei inn til meg og ikke jakt når han kom. Han fikk alikevel fotkommando og gikk fot ett lite stykke til jeg fant ett nytt åpent skogsfelt jeg kunne trene litt «hold deg i nærheten» på. Dette gikk fint og på vei ut igjen dro han avsted, men ble ganske fortumlet når han kom ut på skogsbilveien og oppdaget at jeg ikke kom etter han. He he, han ble liksom bare stående og titte inn i skogen etter meg. Vandret litt frem og tilbake i skogkanten før han til slutt satte seg ned for å vente. Da flyttet jeg litt på meg for å se om han kom, men det gjorde han ikke. Han løsnet heller seg selv ut for så ta ferden rundt en liten bakketopp ved siden av meg. Da kalte jeg han inn med en kort kommando og i full fart kom han inn. Hurra! Herifra var det vel egentlig bare strake vegen hjem og nå ligger bikkja fornøyd og slapper av mens jeg nok en gang skal hive meg over oppgaver og eksamensforberedelser etter en flott og innholdsrik lørdagstur i skogen:)

Dagens bilder er tatt med ett noe dårlig mobil kamera, men opplevelsene må dokumenteres:

Bekken vi måtte fine en vei over. Den var jevnt over mer enn 50 cm, så vassing var ikke ett alternativ i dag

Rex venter på at jeg skal finne meg en vei over og benytter tid til å se på verden rundt seg

Litt i bredeste laget her kanskje?

Godt man har vanntette støvler når dette skjer med trærene man prøver å gå på…

Setter i farta! Rett etter at han ble sluppet ut på første skog-/myrsøk

En sprek dag…

Oi, oi! familien friluftshund har vært spreke i dag. Først dro Rex og Kristoffer på en halvtimes joggetur på morgenen og etter skolen dro jeg og Rex ut i en halvitmes tid til med intervalltrening før jeg måtte sprinte hjem for å motta ny vaskemaskin (hurra). Etter at vaskemaskinfolket hadde dratt igjen ble det en halvtimes intensiv styrketrening på meg. Svei godt på siste settet, så meget spent om jeg egner meg for noen som helst grad av beveglse i morgen….

Godt å røre på seg, noe jeg tenker hver gang jeg får sparket meg selv bakt til å gjøre det. Alikevel tar det lang tid mellom hver gang… Merkelig system det der…

I kveld var det første kveld på barmarkskurset. Hadde søksteori og oppdaget at det finnes utrolig mange måter å søke på. En interssant og spennende dag på kurs, endelig noe som var helt ferskt (selv om fornuften nok en gang gjør en gjeldene gjesterolle…).

Har også lest ferdig om apport i boka vår i dag, så da blir det «hold»- terping fra i morgen av. Så får vi se når han er klar for å terpe videre på annen lærdom

Røde kors, regn, trening og Fame…

I går var jeg på nok en undervisningsdag i førstehjelp med Røde kors. I dag hadde vi om akutte sykdommer, HLR på barn og blødninger + den bevisste pasient. Nok en dag med spennende lærdom. «Eksamen» nærmer seg, blir spennende å se hvordan det går. Får dessverre ikke vært med på barmarkskurset ser det ut til, men forhåpentligvis blir jeg iallefall godkjent 1.hjelper

Skulle egentlig vært på kurs i dag også, men ulike ting førte til at det ikke ble noe av. I stedet ble det jogging med verdens tyngste ben. Jeg aner ikke hva som har skjedd med dem, men i dag føltes det som om vi var på slutten av ett intervall (du vet de metrene du tvinger deg igjennom for å presse deg maks) hele tiden. Tror rett og slett bare det var en av mine dårlige dager. Har noen av dem innimellom der kroppen bare ikke vil funke slik den bør:p Men vi satte «hunderekord» på turen i dag. Møtte hele 4 hunder mens vi var ute. Først de to harehundene som bor rett borti veien her, så en harehund til på veien hjem og mens jeg sto å pratet med eieren der kom det enda en hund. Moro! Rex er litt overgira på å skulle hilse så, da fikk han ikke lovtil det  i dag. Han må lære seg å roe ned med hunder i nærheten igjen. Litt for ivrig i det siste, sikkert fordi vi møter så få. Stakkaren savner vel kanskje en hundevenn. Kanskje på tide med en tur til Aiko og Kristine?

Jeg har nå fundert ganske mye på dette med apporten vår. Vi har jo jobbet mer eller mindre seriøst med den ganske lenge uten å komme over dette med at han plutselig bare ikke liker den lengre. Etter å ha fundert en del frem og tilbake har jeg nå kommet frem til det at vi tar minst en ukes pause fra alt som ligner på apporttrening, mens jeg frisker opp teorien min. Tenkte å lese «apport» boken min + apportdelen i «fuglehunden» fra perm- perm og så starter vi rett og slett bare helt fra scratch. Nå kan han jo holde ganske bra, men vi starter alikevel helt fra scratch og bygger videre derifra med litt jevn og aktiv trening fremover. Så om flaksen er på min side får vi ett gjennombrudd og har vi virkelig flaks, kanskje Rex kan apportere julegaven sin selv i år? Lov å drømme

I kveld var jeg og Kristoffer på kino. Vi så nyinnspillingen av fame, en morsom og underholdene film i samme gladsjanger som high school musical, men med litt mer seriøst preg. En oppdatert og god versjon av en gammel og brilliant klassiker. Manuset var en del endret, men konseptet var jo mer eller mindre det samme enda. Jeg var meget godt fornøyd, merker jeg savner tiden da jeg gikk i tensing og kunne leke på scenen selv… Kanskje jeg skulle prøvd meg som skuespiller igjen? :p he he

Og så lurer jeg bare på en ting: Hvorfor kan ikke livet mitt også være en musikal? Kongelig om jeg kunne danset og sunget meg nedover gaten og vips ble det fullt liv med dansende, spillende og syngende mennesker rundt meg *drømme*