En herlig vinterdag ute…

Sent i går kveld fikk jeg melding fra en av mine gamle Øytunvenner som lurte på om jeg ikke ville bli med han og noen venner på båltur i dag. Godt pakket inn i dyna og på vei inn i drømmeland visste jeg ikke helt…

MEN, da jeg våknet til strålende solskinn, 10 minus og en logrende hund ved sengekanten visste jeg at dette var dagen for å la skole være skole og nyte en herlig utedag! 🙂
Kløven ble pakket med mat og drikke, jeg tok med en bærepose ved og på under en halvtime var vi ute av døren og på vei til skogen. Dagens skog var ved Sognsvann. Møtte de andre der rundt klokken ti før vi i samlet flokk fulgte hvitkledde stier og veier innover til et passende tjern. Rex var helt i 100! Tydelig at også han har savnet ute livet. Nesa gikk sikk- sakk, halen rundet og rundt og hunden opp-ned-høyre-venstre-rundt på en gang (iallefall nesten…).

Etter en stor halvtime fant vi oss et vann med sol på andre siden av der vi var, Egil måtte nesten sjekke isen:

man kan vel trygt konkludere med at isen ikke er trygg når sprekken går på tvers av hele vannet…

Derfor gikk vi rundt vannet der vi fant oss en flott bålplass midt i solas varmende stråler. Rex løp bajas i skogen rundt her og vi møtte flere hunder på veien. Tydelig at hundefolket er seg selv likt; trekker helst ut på stien og vekk fra de veiene alle andre ferdes på 😉
Blant hundene vi møtte var to ekstremt glade flatter som vasket ned hele Rex (omtrent) samtidig som de logret, danset og lekte med hverandre. Ekte glede!

Siden vi valgte en allerede etablert bålplass (alltid et godt valg om man ønsker å tre varsomt i naturen) var det litt begrenset med ved i området rundt oss (levende trær får leve videre og vi plukker jo helst fra bakken… 🙂 ), så det var bra jeg hadde med meg en pose hjemmefra. Vi fikk fart i bålet med kun 1 fyrstikk (!), ikke min fortjeneste, og snart kunne vi nyte både vintergrader, snødekte trær, bållukt og båltoast 🙂 Lykkeland!

Vi var ute ett par timer og jeg kjenner hvor utrolig godt det gjorde. Hele kroppen er glad, så nå er det håp for godt masterarbeid en liten tid fremover 🙂
På veien til og fra tok vi både buss og t-bane så da kan vi krysse av dagens miljøtrening, fysisk trim fikk Rex gjennom turen, sansene (spesielt nesa) fikk testet seg med tur i ny skog med nye lyder og lukter. Vel hjemme og etter en liten middagshvil trente vi også litt apport, så da har nesen og hjernen fått kjørt seg også. Han jobbet bra i første apportsøk, men var litt umotivert og ukonsentrert så vi avsluttet med nummer fire som var superenkel før Rex krøllet seg sammen forran ovnen og koste seg. Der har han ligget siden vi kom hjem (minus middagen) og nå kommer han vel snart krypende opp i skuvsenga med meg for kveldens obligatoriske kosestund forran tv-en. Bra dag og vi kan krysse av «dagens 5» i dag 🙂

Bilder fra dagen:

Fantastisk vintervær

Rex får seg nye venner i sola…

Full fart og glad setter ❤

Bålkaffe, båltoast og pølser = ekte bålkos!

Fint vær, fin hund, fin natur…

Takk for turen alle sammen og takk for flott vært naturen 🙂

Reklame

En herlig helg…

Dette har vært en flott helg med mye hjemmekos og fullstendig masterfri. Utrolig godt for den stakkars hjernen min å få en dag fri fra tall og dataskjerm!

Rex får fortsatt løpe en del løs og det går for det meste veldig bra. Han begynner å huske dette her med «vent» igjen, selv om vi har et lite stykke å gå der (….), og han begynner å komme hver gang jeg ber han om å komme. Han styres hit og dit også, så dette er veldig bra 🙂 Men som ved alle andre situasjoner når ting går bra; det må jo skurre litt så i dag avsluttet han med å «bare skulle»…. Stakk i det minste ikke av 🙂

Dagens tur gikk til stranden og vi fikk både miljøtrening, sosialisering, fysisk trim og nesebruk ut av turen, med kveldens kosestund forran tven er vi vel nesten i mål med 5-om dagen? Bra jobbet! 🙂

Vi lar bildene fortelle resten av eventyret 🙂

Fortsatt fine høstfarger i skogen, burde nesten ta noen portrettbilder av Rex før vinteren kommer for fullt. Høstfargene er så fine til gordonsetterne.

Ikke den beste kvaliteteten; men frihetsgleden lyser iallefall 🙂

Jippi!

Rex fant seg også en ny (og litt rar?) liten venn…

Leketid!

Vanligvis er Rex skeptisk til sjøen, spesielt bølgene er skumle, men etter at han fant noe spennende ute ved det skjæret her overvant han skrekken med nysgjerrigheten.

Flott tur med verdens antakelig beste gordonsetter! 🙂

Et ubehagelig møte…

Morgenturen vår i dag startet med pjuskregn og vått buskas etter en regnfylt morgen. Rex er som settere (og hannhunder…?) flest en liten vimsemann som lar nesa styre ferden. Den ferden går som regel under og mellom det han kan finne av busker, trær og gress med spennende lukter. Etter en regnfylt morgen fører dette naturlig nok til en relativt våt hund etterhvert. Det skulle han kanskje angre på en halvitmes tid ut i turen…

Som forhenværende hestejente vet jeg at strømtråder er ubehagelig og at fuktig pels er en effektiv teknikk for å gi strømgjerdet best mulig anledning til å si ifra om at meg bør du ikke passere…

Denne erfaringen fikk stakkars lille Rex lære på den harde måten i dag ved selvutprøving. Nesa tok han med på tur i full fart under hestegjerde og plutselig kjente han støtet i nakken. Som en forskremt liten fugleunge føyk han sammen og kom klynkende og krabbene tilbake til meg for trøst etter denne vonde opplevelsen. Jeg har lenge prøvd å fortelle han at strømgjerder kan være farlige, men det var visst først i dag han skjønte det. Stakkars lille vofsen. Ikke rart strømming av hund kun er lov for erfarne dressører med godkjenning. Dette var iallefall noe Rex syntes var forferdelig, garantert effektivt mot hestebeiter! 😉

Etter et par minutter var han kommet over traumen og vi kan krysse av dagens miljøtrening, all miljøtrening trenger vel ikke å være av den positive sorten?
Resten av turen fortsatte i solskinn og med mer svinsing blant busker og gress etter nesa.

Rex har luktet ganske «hundegård» den siste tiden, så etter turen fikk han et nytt ublidt møte; denne gang med sjampoflaska og nå ligger en sauekrøllete gordonsetter i sola for lufttørking.

Årets første sjøbad…

Endelig har vi duppet oss i saltvannet i år også 🙂

Østlandet er for tiden angrepet av sommeren for fullt med temperaturer mellom 25 og 30 grader nær døgnet rundt og strålende sol hele dagen. Veldig fint for dem med sommerferie, ikke fullt så fint med meg som skal prøve å gjøre skolearbeid og sliter alvorlig med konsentrasjonen i varmen….

I dag tok jeg konsekvensen av at jeg uansett ikke får gjort noe på dagtid og tok heller med meg Rex på tur. Vi startet med å gå til nærmeste kiosk for å kjøpe en solo- is til meg og ett frimerke til brevet mitt. Deretter gikk turen gjennom noen bakveier blant bolighusene til vi kom oss ned til sjøen. Her var det klaustrofobisk mange folk som kom vandrende med engansgriller og store håndklær. Tipper det har vært smekkfullt på hovedstranda i dag!  Jeg er ikke superglad i tette folkemengder så vi tok turen videre inn i skogen på de morsomme stiene. Her fikk vi se en gammel dame på sykkel som nesten falt og ble fryktelig sint på alle de dumme steinene (eventuelt røttene) i skogen. Det var jo helt uforsvarlig og folk kan jo skade seg… Lar de punktumene symbolisere hva jeg tenkte om det 🙂
Etter en liten runde i skogen fant vi stranda vår og her møtte vi en liten cavalier ved navn Rufus. Eierne hans prøvde å lokke han ut i vannet, men selv om han gjerne brasket seg mot Rex var han for pysete til å teste badevannet. Rex på den andre siden vasset gladelig rett uti. Tror han var litt varm i solsteiken gitt for han ble stående uti der lenge. Jeg lot meg friste jeg også og vandret uti. Var først litt kaldt, men tok ikke lange tiden før»kaldt» ble omgjort til «deilig nedkjølende». Rex er glad i å vasse, men ikke like glad i å svømme. Når jeg la på svøm utover ville han egentlig være med (antakelig bare for å følge meg), men han turte ikke å forlate den trygge bakken. Han er egentlig flink til å svømme, men han får litt panikk når han mister bakkekontakten, noe som gjør at han kaver seg rundt i steden for å nyte svømmingens gleder. Veldig synd, derfor prøver jeg av og til å lære han at svømming også er trygt. Som i dag, da prøvde jeg å ta han med litt lengre utover. Han svømmer så fint som bare det, men så slår halvpanikken inn og han ender opp som en dupp med bakbeina rett ned og hodet kavende over vannskorpen. Tullehund! 😛 Men han fikk komme tilbake på trygg grunn, så får vi øve videre en annen dag 🙂

Jeg satte han fast i en stein på grunna før jeg la ut på svøm på den  obligatoriske turen rundt badebøyen. Jeg kom ca 10 tak utover før jeg plutselig så Rex på land. Han hadde kommet seg løs fra steinen min! 😦 Så da var det bare å snu rundt, svømme det man hadde mens man pratet og holdt kontakt med en ristende og gressbeitende setter. Heldigvis kom det ingen andre hunder på den lille tiden det tok for meg å komme meg inn igjen så vi slapp unna med at han bare vandret på land. Bandt han da i ett tre før jeg i ro og mak fikk tatt svømmeturen min 🙂  DEILIG å bade igjen! Det er det beste med sommeren; å kunne plaske rundt i vannet halve dagen. Elsker å svømme, spesielt i sjøen. Gir sommeren det lille ekstra 🙂 Så om det fortsetter med slikt vær utover sommeren spørs det om fjellplanen skal byttes ut med badeliv i stedet?  he he… Deilig var det iallefall og årets første bad kan krysses av i kalenderen 🙂

For Rex sin del ble det jo litt jackpot med den svømmeturen: både fysisk trim og miljøtrening i form av uvanlig aktivitet i uvanlig naturen (Svømming i sjø). En vakker dag skal han lære seg å svømme som Shana. Hun var jo ofte med på hele svømmeturen hun 🙂

Bålkveld med friluftsgruppa UMB

I kveld har vi vært ute i skogen sammen med friluftsgruppa på UMB og fyrt bål. Bålkveld er ett konsept vi i gruppa innførte etter jul og dette var vel tredje kvelden. I dag var vi 7 stk samt Rex, ett koselig oppmøte og det ser ut til at bålkveldene er ett initiativ folk liker. Ikke at det er så rart, for hva er vel koseligere enn å sitte rundt ett sprakende bål med hyggelige mennesker mens natter senker seg over skogen?

Med bålet følger også litt bålmat og i dag sto pinnebrød på menyen. Pinnebrød er en fantastisk enkel måte å høyne kosefaktoren ved bål. Det er enkelt å lage og smaker fortreffelig. I dag hadde vi bare enkel deig, men putter man oppi ost, krydder eller andre spennende smakstilsetninger blir det enda bedre. Man kan også lage en søt versjon av deigen.

Oppskriften på dagens deig var omtrentlig slik:
Ca 1 liten dl olje, ca1ts salt, ett par (5-8?) dl melblanding av grovt og lyst mel, tyttemjøl og en dæsj hampmel, en pakke tørrgjær og nok vann til at deigen fats, jevn og formbar ettergod elting.
Transporteres i plastpose og ved bålet rulles en passende bit deig til en pølse som tvinnes rundt pinnen. Grilles på passende varme til brødet blir gyllent:-)

Rex klarte også å finne seg ett fang, så da ble kvelden komplett. En koselig kveld med god mat og mye prat om hva folk ønsket seg av aktiviteter i gruppen.
Deilig med bållukt på klær og hår:-)
Rex fikk også møtt masse nye mennesker og siden de hadde hender som kunne klappe han var han i grunn ganske godt fornøyd med det😉

En actionfylt kveldstur

Hohei! På torsdag var vi til dyrlegen med Rex for å undersøke og røntge den skulderen han har haltet på. De første undersøkelse viste ingenting som direkte kunne tyde på å være årsaken til haltheten og vi fikk klarsignal til å starte normal bruk igjen. Den «offisielle» avlesingen av bildene skjer til uken, men mest sannsynlig finner de ikke noe der heller. Så nå får han lov til å leve ett normalt og aktivt Rex liv, så får vi se om han blir halt igjen. Vinteren nærmer seg og da øker jo belastningen igjen i forhold til sommerbruken med skikjøring og annen morro. En heldag med opplevelser i byen og på veterinærhøgskolen var god hjernetrim for Rex, men kvelden bød på mer fysisk trening. Se under 🙂

Det har vært litt stille fra oss, er ikke helt tilbake i bloggrytmen enda. I tillegg har det heller ikke vært all verdens å blogge om da Rex har hatt båndtvang og jeg har hatt fullt opp med returen til skolebenken. Oppgaver, timeplaner og leveringer hoper seg opp i rekordfart og jeg har etterhvert konkludert med at det var fint jeg tok mye fag i fjor, for denne høsten har jeg mer en nok å henge fingrene og det er stor fare for at jeg trekker meg fra alle fag med undervisning og forholder meg til en høst med oppgaveskriving i stedet. Forrige helg skulle vi ha vært på andre etappen av Jotunheimstien, men grunnet en blanding av ulike årsaker ble turen avlyst og vi klargjør oss heller for neste tur som blir 20.- 23. oktober. Litt kaldere i været, men blir antakelig en bra tur for det 🙂

På torsdagskvelden tok vi frisk skulder for god fisk og med eksotisk besøk fra en venn av en venn av Tale fra USA spente vi hundene for saccovognen og satte av gårde innover grusveien mot pumpehuset for å la litt innesperret energi få komme ut. Vi startet med tre hunder forran vognen, men de yngste to løp ganske snart i fra Kaisamor (til maarten, ikke Eirik). Rex har hatt 3 uker fritak fra aktiv trening og Ymse er bare ett trekkmonster, enkelt og greit. Kaisa ble derfor tatt ut og satt på siden av vognen som håndhund mens de to andre enkelt dro saccovognen innover i ett forrykende tempo. På flatmark og i oppoverbakkene fikk vi ett jevnt og fint tempo for det meste. De dro godt begge to og Rex imponerer meg fortsatt som trekkhund i drag. Andre turen nå og han jobber som bare det. Tror han har godt av å dra sammen med noen andre, da slipper han ikke unna og må jobbe. Er jo litt krefter i den lille settern, så artig å få utnyttet dem til egen underholdning også 🙂 Der det var fint og jevnt tempo på flatene tok det helt av i nedoverbakkene. Med full brems, to folk og ekstrabremsing med foten gikk det likefullt unna i ett forrykende tempo og vi hadde enkelte svinger der vi ikke var helt sikre på om det skulle gå bra. Ikke helt hva jeg ønsket for skulderen til Rex og ikke helt hva hjertet til oss tobeinte hadde godt av. Heldigvis har jeg tydeligvis noe av hundekjøreren i meg enda og vognen ble manøvrert med suksess gjennom alle skumle svinger. Og når de actionfylte øyenblikkene gikk bra kan vi ikke kalle det annet enn utrolig morro. Gøy med godt trøkk i hundene og artig med litt kjøring igjen. Vårt amerikanske besøk fikk også prøvd seg og vi var alle enige om at dette var kongemorro!

En forrykende artig kjøretur og med nye bremseklosser og noe bedre dressur på dyrene (Ymse var helt døv og Rex 80% døv for «roooolig») tror jeg dette kan bli en artig mosjonsform for hundene og en flott oppladning til vintersesongen.

I helgen er vi på tur til Østerdalen for å hilse på Eirik og Kaisa. Nye eventyr følger til uka håper vi 🙂

En liten tur i stallen…

Da har vi vært på besøk hos Kristine og Aiko igjen og fått litt stallukt i pels og klær.

Planen var litt spontan og at jeg egentlig skulle ut på ridetur med Kristine, men forsinkete busser og vanlig Kristine & Sigrid surr førte til at det ble litt for sent for slike prosjekter. Men vi fikk da gjort litt annet som var vel så koselig.

Når vi kom kjørende med bussen så vi plutselig Aiko og Kristine på tur med Marianne og Chantie, så da var det bare å kaste seg av bussen fortest mulig og slå følge med disse på sise delen av turen deres. Chantie hadde løpetid så Rex ble jo litt på tuppa kan man si, og værre skulle det bli utover kvelden. Turen her var ikke så lang, bare en 10- 15 minutter hjem til Marianne og herifra ble det bil til butikken for å handle middag. Gratinert tacorgryte i tacoskåler (ikke spesielt spennende, risen i taco- gryten ødela litt) ble dagens meny og vi ble begge overmette i magen som vi pleier. At man aldri lærer…

Etter litt magehvil på sofaen bar det ut i stallen for å hilse på hester og se på Kristine møkke bokser. He he, kjekt å se andre jobbe litt Fikk også æren av å leie inn «lille» Oliver, Kristines 8 mnd gamle dølaføll. Han har nå vokst seg til størrelsen av en middels islandshest, så jeg er litt spent på hvor stor og skummel han skal bli som voksen. Bare vant til islandske pelsballer jeg så meget takknemlig for at jeg fikk leie inn han og ikke de andre dyra. Eneste var jo at han var ung og Rex stakk ut av stallen akkurat når vi skulle inn (fordi noen folk kom og klappet han slik at han trodde han var fri fra sitten.. søren). Litt mye å holde fokus på for meg, er ikke så alt for glad i å ha en svart setter på løsslipp i mørket med vei i nærheten. Men med en litt uerfaren unghest i hånda måtte jeg konsentrere meg litt om han også og det gikk sånn tålelig greit. Så fort han var inne var det ut  finne Rex og han var heldigvis bare rett borti svingen og kom som ett lyn når jeg ropte. Hurra!

Like etterpå kom Chantie for en liten kveldsflørt med gutta og da skal jeg si det ble høy puls på mr. Rex. Han slo på all sin sjarm og for en sjarmerende kjekkas han kan være. Brystkassa frem og halen fòr som en hjulevisp. He he, utrolig artig å se på. Dessverre for Rex ville ikke damen ha så mye av denne flørtingen hans og han ble noe forsiktig avvist. Og så kom jo Aiko på banen og sa «hallooooo! Hun er min!!», så da var det best å gi seg. Den stressete setter fikk pent legge seg ved mine føtter å roe ned:=)

Når vi omsider var ferdig med møkking, hestestell (og vask av unghest), fôring, flørting og annen stallmorro (som f.eks stand på stallpus som Rex drev med) var det tid for toblerone og bilder fra Kristine sin Roma-tur med Truls før vi oppdaget at bussen hjem gikk straks og vi måtte fly av sted. En hyggelig dag som ga god hestelukt i hår og klær. Vi sees igjen snart Kristine og Aiko!

Årets første tur…

Jeg synes ikke halvtimesturen i går kvalifiserer som ordentlig tur derfor blir først dagens tur klassifisert som årets første. Jeg jobbet kveldsvakt i dag så jeg og Rex fikk en flott tur i strålende solskinn og glitrende snø. Folk kan si hva de vil men snø og kulde er fantastisk!

Solen som glimtrer frem mellom trærene, snøen som glitrer og de varme strålende som tiner opp ett stivt og kaldt ansikt. Herlig, herlig. Jeg digger snø, ikke annet å si enn det.

Dagens tur gikk mot Skau-Skau på en brøytet, men alikevel godt snødekt vei. Må innrømme at jeg angrer littegranne på at skiene står igjen i garasjen i Oslo når vi har slike forhold. Knall vær og perfekt knirkesnø på flate og fine veier for snørekjøring… Surt, men man får takke seg selv for å ikke ha tiltro til sørlandets vinterevner og ta beina fatt i stedet. Er nesten like bra. Fokuset vårt på dagens tur var vel egentlig vare å kose oss, men helst uten for mye surr og virring fra Rex sin side. Hvilket egentlig fungerte meget bra. Han jobbet stort sett jevnt og trutt, men fortsatt noen av sine vanlige surringer og stopper. Når han først drar da så drar han jo som det arbeidsdyret, om han bare alltid han hadde jobbet slik. Da kunne det gått fort i svingene på ski ja

Halvveis til Skau- Skau oppdaget vi blodspor i snøen og som de nysgjerrige sjelene vi er måtte dette undersøkes nærmere. Det gikk ett spor inn i skogen, som vi selvfølgelig måtte følge for å finne ut av hvor det gikk og hva slags dyr som hadde laget det. Det første klarte vi ganske greit. Gikk litt rundt omkring noen trær og litt videre før det forsvant og vi fant ett nytt spor som gikk tilbake igjen mot veien. Jeg tror ikke disse sporene var av samme dyr. Spor en så ut som ett klovdyr, men det hadde falt mye snø nedi så absolutt ikke lett å se. Men i og med at det gikk innimellom og under ganske små trær er jeg egentlig litt usikker på om det kan ha vært ett klovdyr (stemmer da for hjort utifra sporstørrelsen, men veien taler litt i mot). Så hva spor en egentlig var får bli ett mysterium vi ikke klarte å løse i dag, men morsomt å følge det alikevel. Spor nummer to var ferskere, tydeligere og mye mer spennende synes Rex. Han gravde seg omtrent ned i snøen for å følge det. he he. Herr harepus har nok vært ute en tur, iallefall slik jeg tolket det ut ifra husken min. En stund siden jeg bladde i sporboka nå, kanskje på tide å børste støv av den igjen? Men det var ett hoppedyr med langt bakfottrykk og da har man liksom bare hare og ekorn igjen så vidt jeg husker og størrelsen tilsier at ekorn ikke er aktuelt. Så da bestemmer vi oss for at det var harespor

Det var uansett veldog gøy å følge sporene, morsomt å undersøke naturen litt. Barnet i en blir vekket til live og man får brynet hodet litt. Artig. Liker sporing, skulle egentlig gjort mye mer av det. Veldig spennende å lære, se og oppleve naturen slik. Spor er alltid en av vinterens høydepunkter. Etter sporene måtte vi hjem for at jeg skulle rekke jobb, men Rex var godt fornøyd med dagens «jakt» og basing han og krøllet seg raskt sammen i buret sitt når vi kom hjem. Kjekt for meg at han la seg der frivillig så slapp jeg å stresse med å flytte han inn dit før jeg skulle på jobb.

Det er liksom helt greit å gå på tur når verden ser slik ut… Får litt skifeber!

Hvem sitt blod er dette montro? Det fant vi aldri ut, men denne blodflekken ga oss iallefall en spennende tur ut i skogen

Og inn her gikk spor nummer 1, litt lavt under greinene for en hjort kanskje? 😛

Men Rex luktet noe annet spennende borti skogen, hva var det montro?

Kanskje denne her? Vi velger iallefall å tro at dette sporet er fra en harepus, så får mer lærde folk gjerne komme med andre forslag;)

Godt luktet det uansett synes iallefall Rex

Lekedag i snøen…

I dag har Rex fått min fulle oppmerksomhet igjen og vi tok oss en tur på jordene borti her for litt løping og leking.

Han er fortsatt ganske vanskelig på denne innkallingen, vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre for å skjerpe han inn til å høre bedre etter og snart er han jo i «selektiv hørsel» alder, så er det egentlig håp om å få det til? Kanskje jeg må ta en intensiv og konsentrert periode(siden jeg er så god på det…) etter utlandet for å skjerpe han inn litt, starte litt fra scratch? Får se hva vi gjør, han fikk iallefall løpe løs i dag. Noe han satte stor pris på. Løp rundt og koste seg med å lukte på kvister og steiner, strekke på bena, leke med pinner og spise snø. Koste seg gjorde han Og bortsett fra at han en gang stakk utenfor gjerdet for å hilse på en hund (som han klarte å tulle det til med… fjottehund… hva skjedde med å være snill og grei?) og heller ville lukte på rådyrspor fremfor å komme en gang, var han tålelig grei til å komme når jeg ropte. Etter å ha «luktet, smakt, og undersøkt» litt bare, bare, bare….

Vi har også vært litt seriøse i dag. Trente lineføring på vei til jordet. Dette gikk helt greit, men han dro av og til litt brått ut for å lukte på noe. Han har defintivt vært flinkere før, men var ikke helt ubrukelig heller. Dette er jo noe han egentlig kan, men før vi evt skal finne på å starte i noen lydighetskonkurranse må vi nok terpe litt presisjon. Har ikke vært så streng med hvordan han går så lenge han går ved siden av meg uten å dra i båndet. Vil nok ha han til å gå noe mer fokusert og mer på rett plass ved kneet mitt. Men det skal vi klare om jeg får dressurånden over meg

Trente også litt apport i dag. På jordet kastet i litt air kong, noe Rex syntes var kjempe morro. Han løp ut i meget godt tempo og på de fleste kom han like fort inn igjen for så å sette seg perfekt forran meg. Vi jobber med at han skal komme inn på siden av meg, men det var ikke så greit å få til utendørs så da vektla vi ikke det i dag. Viktigst i dag var at han var effektiv ut og inn + at han hørte på det jeg sa og at han ikke slapp den uten å ha fått beskjed om det. På veien hjem fikk han også gleden (?) av å bære kongen ett godt stykke, slik fikk vi fokusert litt på «hold» også.

Vel hjemme ble det litt mer apport da Tjappo kjedet seg og ville gjøre noe gøy. Rex lå egentlig i gangen og slappet av, men tok ikke mer enn to apporter med Tjappo før han var på plass ved oss for å være med på moroa. Jeg digger konkurranse mellom hundene, de jobber jo mye bedre

Løpe, leke, snuse, kose seg

Jobbe litt… men det var gøy det og

Kan jeg få løpe nå?

🙂

Ekspedisjon villmark…?

I dag våknet vi til at det snødde. Hurra!

Riktignok var det bare noen små, lette krystaller men snø er snø Vi tar det vi får når forholdene er sparsommelige.

Siden veiene var så glatte i går fant jeg ut at vi i dag skulle dra på ekspedisjon ut i «villmarka», eller rettere sagt krysset vi fossen vi pleier å gå langs med som nå har blitt bekk igjen. Dette gikk veldig fint. Rex ventet pent på andre siden til han fikk beskjed om å komme etter meg. Han vurderte mulighetene sine og etter nøye kalklulering kom han over på min side i løpet av to små sprang. Han begynner å bli god på dette med terreng nå. Og bedre ble han nok av dagens tur. Vi klatret først opp en fjellskrent, så fulgte vi ryggen bortover før vi slapp oss litt ned igjen i skogen. Her fant vi en gammel vei vi fulgte ett stykke oppover og tilbake igjen før jeg fant en «fjell»topp jeg mått bestige.

Denne bestigningen gikk nesten smertefritt, Rex var bare litt for overivrig til tider så vi hadde noen litt unødvendige diskusjoner underveis om hvem som egentlig skulle bestemme rute og tempo. Jeg vant (fordelen av å veie ca 3 ganger så mye som bikkja + ha han festet i bånd). Oppe på toppen fant jeg ett morsomt tre jeg kunne klatre i. Lenge siden jeg har klatret nå og det merket jeg godt for å si det slik. Ble kjapt sliten i armene kan man si. Og så vil jeg bare få lov til å meddele at jaktstøvler ikke er spesielt godt egnet som klatresko…. he he, men jeg kom meg opp og fikk en flott utsikt over bygda vår.

Etter en liten pause begynte vi på turen ned igjen. Rex var fortsatt ganske gira så var en liten jobb med å holde han bak, men det gikk greit. Lars ringte på veien og det var jo hyggelig som allitid å skvaldre litt med han, men da jeg fant ut at jeg og Rex var litt på utur måtte jeg legge på slik at vi kunne finne rett vei hjem;)

Vi måtte første over ett gjerde, deretter krysset vi ett jorde, så måtte vi gjennom en hage før vi omsider var på veien vår hjem. Unnskyld til alle vi måtte ha krysset eiendommen til, var ikke meningen å snike.

Nå skal jeg av sted for å ta nøffe-vaksine, bilder kommer senere.

——————————————————————————————————————

Tilbake fra nøffevaksine og her er noen bilder fra dagens ekspedisjon:

Hvorfor følge stien nr man kan lage egen?

Krangle- trær

Nesten smilende meg