En herlig vinterdag ute…

Sent i går kveld fikk jeg melding fra en av mine gamle Øytunvenner som lurte på om jeg ikke ville bli med han og noen venner på båltur i dag. Godt pakket inn i dyna og på vei inn i drømmeland visste jeg ikke helt…

MEN, da jeg våknet til strålende solskinn, 10 minus og en logrende hund ved sengekanten visste jeg at dette var dagen for å la skole være skole og nyte en herlig utedag! 🙂
Kløven ble pakket med mat og drikke, jeg tok med en bærepose ved og på under en halvtime var vi ute av døren og på vei til skogen. Dagens skog var ved Sognsvann. Møtte de andre der rundt klokken ti før vi i samlet flokk fulgte hvitkledde stier og veier innover til et passende tjern. Rex var helt i 100! Tydelig at også han har savnet ute livet. Nesa gikk sikk- sakk, halen rundet og rundt og hunden opp-ned-høyre-venstre-rundt på en gang (iallefall nesten…).

Etter en stor halvtime fant vi oss et vann med sol på andre siden av der vi var, Egil måtte nesten sjekke isen:

man kan vel trygt konkludere med at isen ikke er trygg når sprekken går på tvers av hele vannet…

Derfor gikk vi rundt vannet der vi fant oss en flott bålplass midt i solas varmende stråler. Rex løp bajas i skogen rundt her og vi møtte flere hunder på veien. Tydelig at hundefolket er seg selv likt; trekker helst ut på stien og vekk fra de veiene alle andre ferdes på 😉
Blant hundene vi møtte var to ekstremt glade flatter som vasket ned hele Rex (omtrent) samtidig som de logret, danset og lekte med hverandre. Ekte glede!

Siden vi valgte en allerede etablert bålplass (alltid et godt valg om man ønsker å tre varsomt i naturen) var det litt begrenset med ved i området rundt oss (levende trær får leve videre og vi plukker jo helst fra bakken… 🙂 ), så det var bra jeg hadde med meg en pose hjemmefra. Vi fikk fart i bålet med kun 1 fyrstikk (!), ikke min fortjeneste, og snart kunne vi nyte både vintergrader, snødekte trær, bållukt og båltoast 🙂 Lykkeland!

Vi var ute ett par timer og jeg kjenner hvor utrolig godt det gjorde. Hele kroppen er glad, så nå er det håp for godt masterarbeid en liten tid fremover 🙂
På veien til og fra tok vi både buss og t-bane så da kan vi krysse av dagens miljøtrening, fysisk trim fikk Rex gjennom turen, sansene (spesielt nesa) fikk testet seg med tur i ny skog med nye lyder og lukter. Vel hjemme og etter en liten middagshvil trente vi også litt apport, så da har nesen og hjernen fått kjørt seg også. Han jobbet bra i første apportsøk, men var litt umotivert og ukonsentrert så vi avsluttet med nummer fire som var superenkel før Rex krøllet seg sammen forran ovnen og koste seg. Der har han ligget siden vi kom hjem (minus middagen) og nå kommer han vel snart krypende opp i skuvsenga med meg for kveldens obligatoriske kosestund forran tv-en. Bra dag og vi kan krysse av «dagens 5» i dag 🙂

Bilder fra dagen:

021212d

Fantastisk vintervær

021212c

Rex får seg nye venner i sola…

021212e

Full fart og glad setter ❤

021212a

Bålkaffe, båltoast og pølser = ekte bålkos!

021212b

Fint vær, fin hund, fin natur…

Takk for turen alle sammen og takk for flott vært naturen 🙂

Reklame

Nå var det nok…

I dag orket jeg ikke mer av tall, grafer og dataanalyser. Hodet gikk i spinn og jeg måtte bare finne på et eller annet… Samtidig har Rex den siste tiden blitt fôret på ekstrem fôret til appetitt siden vi fant et restelager etter jakta og ikke kan la fôret bli dårlig. Ekstremfôr laget for trekkhunder og jakthunder med 6-8 timers arbeidsdager er ikke akkurat velegnet fôr til hunder som for det meste tilbringer dagene på sofaen med beina i været….

For å si det på en litt pen måte begynner jeg å bli gal av tall og Rex begynner å bli relativt godrund… Så i dag tok jeg ansvar for begge deler og vi tok med oss sykkelen ut på tur. Fordelen med at vinteren ikke ser ut til å komme tilbake til oss med det første er jo at veiene er bare og sykkelen fortsatt kan brukes. Og for en deilig tur det ble! 🙂

Vi syklet en av de kortere rundene våre og Rex jobbet bra hele veien. Han trakk jevnt, men han var kanskje vel ivirg på snusingen og litt lite fokusert på arbeidsoppgaven som trekkhund. Ikke så rart når det er måneder siden sist vi var ute med sykkelen. Høyre og venstre, samt rolig deimot husket han enda. Et problem med at han var litt ufokusert på oppgaven sin var at med en gang vi traff en hund begynte han å vingle mot den.. Da vi syklet oftere var han veldig flink til å høre etter når jeg sa «fortsett», men i dag ga det mer problemer. Ble ingen store problemer, men krevde litt mer fokus fra meg og at vi stoppet opp eller tok han inn på siden av sykkelen mens vi passerte (sykler som regel med han forran sykkelen).

På slutten begynte Rex å miste litt av piffen, så runden var i grunn akkurat passe lang. Godt for både hund og eier å komme seg ut en tur. Forhåpentligvis kan vi kanskje få til flere sykkelturer før vinteren kommer? Bra trening for Rex og mentalt bra for hodet mitt innimellom all masterskriving. Vi håper jo på en bra skisesong og da bør kanskje litt av dette ekstremfôrflesket til Rex byttes ut med ekstremfôrmuskler? 😉

En herlig helg…

Dette har vært en flott helg med mye hjemmekos og fullstendig masterfri. Utrolig godt for den stakkars hjernen min å få en dag fri fra tall og dataskjerm!

Rex får fortsatt løpe en del løs og det går for det meste veldig bra. Han begynner å huske dette her med «vent» igjen, selv om vi har et lite stykke å gå der (….), og han begynner å komme hver gang jeg ber han om å komme. Han styres hit og dit også, så dette er veldig bra 🙂 Men som ved alle andre situasjoner når ting går bra; det må jo skurre litt så i dag avsluttet han med å «bare skulle»…. Stakk i det minste ikke av 🙂

Dagens tur gikk til stranden og vi fikk både miljøtrening, sosialisering, fysisk trim og nesebruk ut av turen, med kveldens kosestund forran tven er vi vel nesten i mål med 5-om dagen? Bra jobbet! 🙂

Vi lar bildene fortelle resten av eventyret 🙂

Image

Fortsatt fine høstfarger i skogen, burde nesten ta noen portrettbilder av Rex før vinteren kommer for fullt. Høstfargene er så fine til gordonsetterne.

Image

Ikke den beste kvaliteteten; men frihetsgleden lyser iallefall 🙂Image

Jippi!

Image

Rex fant seg også en ny (og litt rar?) liten venn…

Image

Leketid!

Image

Vanligvis er Rex skeptisk til sjøen, spesielt bølgene er skumle, men etter at han fant noe spennende ute ved det skjæret her overvant han skrekken med nysgjerrigheten.

Flott tur med verdens antakelig beste gordonsetter! 🙂

Travle dager og nye apportoppdrag…

I går var det full fart på friluftskolen, noe jeg får betale for i dag. Løp om kapp med barna i går og i dag har jeg vært superstøl i låra. Hadde antakelig godt av å få løpt fra meg litt;-)

Når jeg ikke jobber med friluftskolen jobber jeg med masteren. Begynner å forstå litt av det jeg driver med, så kanskje blir jeg ferdig til fristen?

Dessverre blir det litt kjedelige dager for Rex av dette her, men i dag fikk han prøve seg på noe nytt. Vi har en del ved som pappa har kappet opp i skogen, men hvordan få den hjem når man ikke gidder å bære den selv?
Jo da, man tar to stykk gordonsettere som kjeder seg og får dem til å apportere dem inn. Det gikk i rasende tempo med logrende haler. Flinke arbeidshunder:-D

Gleder meg til jeg har litt mer kontroll på masteren, da kan jeg kanskje få til litt mer turliv:-)

Travle, ikke jaktende dager…

Livet som masterskrivende student er rart. Tiden blir borte uten at man helt får med seg at den har vært der.

Alle fuglehundeiere vet vel at jaktstart var på mandag. Rypebestandene varierer rundr omkring i både norge og sverige, men man kan vel tørre å påstå at det generelle inntrykket er svake bestander med lite fugl i år. Skogsfuglen har det vel noe bedre enn rypa, men selv om enkelte områder har bra med fugl er det stort sett fuglefattig i år. Årsaken er vel flere. Smågnager år i fjor gir godt med predatorer i tilegg til at de klimatiske faktorene heller ikke har vært helt på fuglenes side med ruskevær og kuldeperioder sent på våren. Naturlige svingninger slår vel også til.

For oss med firbeinte kamerater er jo høstukene helt spesielle, men i år har vi det fortrinn at vi kan få mye ut av ukene selv uten våpen. Om man har en hund som trenger å skjerpe dressuren sin litt er vel dette riktige høsten å gjøre det på. Legg igjen kruttet hjemme og fokuser heller på hundetreningen, eller hold igjen noen skudd ekstra i år. Det beste hadde vel vært å gi fuglene helt fri fra stresset løse hunder bringer med seg, men det klarer iallefall ikke jeg når jeg vet hvor glad Rex blir av å finne dem;-)

Denne uken skulle han egentlig vært med pappa på jakt, men det ble droppet til fordel for dressur. Vi har trent en del apport denne uken og han er flinkere enn han har vært noen gang før tør jeg påstå. Kanskje vi kan klare å ta et apportbevis før han blir pensjonist? He he, det hadde vært noe.

Kos dere med høstvakre fjell og hundetrening, la rypene fly en gang ekstra i år;-)

Et ubehagelig møte…

Morgenturen vår i dag startet med pjuskregn og vått buskas etter en regnfylt morgen. Rex er som settere (og hannhunder…?) flest en liten vimsemann som lar nesa styre ferden. Den ferden går som regel under og mellom det han kan finne av busker, trær og gress med spennende lukter. Etter en regnfylt morgen fører dette naturlig nok til en relativt våt hund etterhvert. Det skulle han kanskje angre på en halvitmes tid ut i turen…

Som forhenværende hestejente vet jeg at strømtråder er ubehagelig og at fuktig pels er en effektiv teknikk for å gi strømgjerdet best mulig anledning til å si ifra om at meg bør du ikke passere…

Denne erfaringen fikk stakkars lille Rex lære på den harde måten i dag ved selvutprøving. Nesa tok han med på tur i full fart under hestegjerde og plutselig kjente han støtet i nakken. Som en forskremt liten fugleunge føyk han sammen og kom klynkende og krabbene tilbake til meg for trøst etter denne vonde opplevelsen. Jeg har lenge prøvd å fortelle han at strømgjerder kan være farlige, men det var visst først i dag han skjønte det. Stakkars lille vofsen. Ikke rart strømming av hund kun er lov for erfarne dressører med godkjenning. Dette var iallefall noe Rex syntes var forferdelig, garantert effektivt mot hestebeiter! 😉

Etter et par minutter var han kommet over traumen og vi kan krysse av dagens miljøtrening, all miljøtrening trenger vel ikke å være av den positive sorten?
Resten av turen fortsatte i solskinn og med mer svinsing blant busker og gress etter nesa.

Rex har luktet ganske «hundegård» den siste tiden, så etter turen fikk han et nytt ublidt møte; denne gang med sjampoflaska og nå ligger en sauekrøllete gordonsetter i sola for lufttørking.

Fuglehundtrening og sommerferie…

image

Vi har forflyttet oss til fjellet i tøndelag og nyter sommerdagene her med lange dagsturer i fagre fjell og rolige kvelder i skuvsenga med bok/ bena i været for Rex.

Vi har også fått trent ett par kvelder på treningsterrenget for fuglehunder som ligger på hjerkinn. På dag en var det litt varierende innsats fra Rex, men det har bedret seg utover. Sist kveld vi var der fikk vi besøk av en hund på ett annet parti akkurat da Rex skulle ha sitt første slipp. Da ble det litt mye surr for Rex, han var mer opptatt av den enn fjellet. Etterhvert fikk vi løst det opp og utover dagen jobbet han stadig bedre. Ser man bort fra slapp innsats i vierkrattet… Veien var visst enklere å løpe på. Den som skjønner seg på det… 😛

Jeg fikk med meg noen tips og råd på hvordan jeg skulle føre Rex. Less is more;-) gøy med litt fjelltrening.

God sommer videre! 🙂

Joggings…

I dag har vi vært spreke. Eller som pappa sa det; «jeg er mest imponert over deg, Rex forventer jeg jo såpass av» 😛 he he

Etter at jeg pådro meg beinhinnebetennelse i Jotunheimen for noen år siden har det vært heller dårlig med jogging på oss. Litt sporadiske turer her og der, men jeg synes jogging er hat om jeg ikke er i relativt ok form (altså må jeg jogge en måned eller to før jeg synes det er gøy) derfor har det blitt heller lite. Sykkelen min er for øyeblikket på utredning for å finne ut av hvorfor den hele tiden punkterer. Derfor måtte jeg i dag ty til joggeskoene igjen slik at Rex kunne få ut litt overskudd og bli en lykkeligere hund. Samtidig har kondisjonen min veldig godt av å jogges litt, så bra for begge det her.

Vi løp en variert løype som startet på grusvei før vi løp gjennom ett kubeite med varierende terreng, deretter på en skogssti og så litt blanding av skogssti og grusvei. Var vel ute i ca 40-45 min med godt tempo det meste av veien (imponerte egentlig meg selv litt der). I nedoverbakkene og på asfalten gikk vi i raskt tempo for å senke belastningen på knær og beinhinner litt. Fungerte bra.

Var egentlig overraskende greit å jogge i dag, lurer på hva jeg har gjort rett før joggeturen for å få til det? Jeg er liksom sånn, noen dager så kan jeg omtrent jogge uendelig, mens andre dager orker jeg knapt 100 meter (i dag var en mellomting). Lurer på hva som påvirker til hva…? 🙂

Rex var flink i dag, trakk jevnt og trutt uten krumspring eller for hardt arbeid. Satte seg raskt og lydig når vi kom over flaksende skogsduer og var vel generelt glad for å få strekke på beina sine. Men det var nå varmt for han også, for nå ligger han her slakt ut og peser.

Introkurs kajakk…

I dag har jeg gjort noe jeg egentlig har hatt lyst til å gjøre veldig lenge; padlet havkajakk.

Friluftsgruppa på UMB hadde våttkort introkurs i dag med instruktør fra http://www.kajakkopplevelser.com/ . Vi var 12 studenter og jeg vil tørre å påstå at det var en suksess. Takket være litt NSB surr ble vi noe forsinket, men etterhvert var alle kommet frem og vi kunne starte. Første delen var en teoridel om sikkerhet, hva man bør tenke på før man legger ut på padletur og litt om hvem vi var, hva vi forventet og hva dagens kurs skulle besto i. Deretter fulgte vi opp med tørrtrening av padleteknikk (så sikkert veldig intelligent ut der vi stå i en ring og vridde på oss selv og padelårene…) og kameratredning. Så ble det kombinert lunsj og klargjøring av kajakker for vanndebuten.

Å komme seg ut i kajakken gikk fint for de fleste, men instruktøren ville ha oss til å «danse samba» (= vrikke på hofta slik at kajakken gynget fra side til side) og jeg var sekundet fra å gå i vannet allerede ved brygga. Heldigvis kunne jeg ta tak i bryggekantetn og redde meg inn med det. Like bra gikk det ikke for en av gutta på kurset, han gikk rett rundt og fikk dermed testet både badetemperturen og teorien fra land. Ingen skade skjedd og flinke studenter sørget for at han snart var på plass i kajakken igjen. Neste steget var øving på forskjellige enkle padleteknikker som rygging, endring av retning og rett frem. Vi lærte at det egentlig er midten av kroppen som skal padle, ikke armene som man gjerne tror på forhånd. Det ble en utfordring. Vanskelig å få alt til vris i riktige retninger og ikke minst at de riktige musklene jobbet. For meg gikk det bedre når vi rygget og der fikk jeg skikkelig tak, på snurringen  derimot slet jeg med å ta i like mye på begge sider og det ble litt klønete. Øvelse gjør heldigvis mester, så det ble bedre etterhvert selv om jeg enda er godt plantet på ferskingstadiet 😉

Dagens høydepunkt var kameratredning. Det kjennes regelrett litt feil å skulle vagge kanoen frem og tilbake når man vet at det betyr at i snart går rundt, med hodet godt under vannet. Instinktene er ikke helt enig i det der. Heldigvis overvinner hjernen instinkter om man vil .*svoop* og der hang jeg opp ned i vannet med beina i kanoen og huet under vann. What to do? Føltes unektelig litt ubehaglig ut, men har jo padlet litt elvekajakk i bassen tidligere og hengt opp ned der, så kom meg greit ut. Så var det kaving og basking i vannet for å få kajakken i rett posisjon slik at min kompangjong kunne hjelpe meg med tømmig av vann og stabilisering slik at jeg fikk krabbet og kavet meg opp i kajakken igjen. Gikk i grunn ganske greit og badetemperaturen i indre Oslofjord er absolutt fin i disse dager:)

En dukkert var i grunn ganske digg. Eneste skåret i seiersgleden over å ha bestått «ildprøven» var at mitt høyt elskede «olympiaparken»-pannebånd forsvant ned i havets dyp :`( Beste pannebåndet jeg har hatt, bittert at jeg var klønete nok til å miste det…. Får prøve å se om jeg kan finne meg ett som ligner.

Fikk prøve meg på egenredning også, det fungerte heller dårlig og selv med hjelp var det ett realt kav før jeg kom meg opp i en kajakk  halvfull av vann. Kajakk med vann i er veldig ustabilt og det var halvekkelt å padle de få meterne inn til land slik at vi kunne finne en pumpe å tømme kajakken med som fungerte ordentlig.

En artig dag på kurs, havkajakk er akkurat like bra som jeg trodde på forhånd og ser man bortifra at jeg har ett godt stykke igjen før jeg skal padle alene vil jeg si at jeg lærte en god del. Håper det byr seg nye padleanledninger snart 🙂

Etter padling ble det vafler hjemme hos meg, takk til snill mor som villig åpnet både hus og vaffeljern 🙂

Trehundstur og skytetrening…

I går var jeg på skytetrening. Jeg er jo relativt fersk som våpeneier og jeg har nok god nytte av å øve litt (noe forsåvidt kanskje de fleste jegere har). Var sammen med to andre mer erfarne skyttere og det meste av treningen for min del i dag var å øve meg på å kaste opp haglen for deretter å følge leirduen uten å fyre av skudd. Så mens de andre skøt sto jeg ved siden av med tomt våpen og sikringen på og øvde meg på å sikte. Nyttig trening, haglen havnet stadig nærmere riktig punkt på skulderen. Noen ganger til så har jeg kanskje full kontroll på hvor haglen havner?  På slutten skøt jeg 6 skudd og fikk ett treff. Utifra det jeg husker av den korte tiden det tar fra man bestemmer seg for å skyte til skuddet, var leirduen relativt rett på der jeg siktet med haglen, så om det stemmer vet jeg at jeg kan sikte relativt rett på og forvente treff. Men ingen garanti for at hukommelsen min stemmer, så må nok bli noen flere turer før jeg kan si noe. Gøy å få trent og kjenne at det funker 🙂

Baksiden med skytetrening er at man blir støl. Høyreskulderen bærer preg av rekylmottak i går, er visst mer en sikteevnen som må trenes før høsten…. I dag har vært en rolig dag med mye innenfor kategorien «ordne og fikse», men vi hadde i starten av uka besøk av Nikita (noe de to hannhundene syntes var veldig spennende og flott :)). Tre hunder ga interssante utfordringer på tur, men vi kom oss helskinnet igjennom tirsdagens trehundtur. Takk og lov for at Nikita er rolig og snill i bånd, at Tjappo hører på hva man sier og at Rex roes ned med en kløv på ryggen 😉 Og ikke minst at vi ikke traff noe spennende de kunne sette avgårde etter, da kunne det jo brått blitt spennende.

Tre glade settere på tur

Tre glade settere på tur

Sommergrønn turskog

Sommergrønn turskog

Ku og hund på sommerbeite 1: Tjappo og svart kalv

Ku og hund på sommerbeite 1: Tjappo og svart kalv

Ku og hund på sommerbeite 2: Rex og "irsk setter"-kalv

Ku og hund på sommerbeite 2: Rex og «irsk setter»-kalv

Etter tur er det godt å hvile ut i flokk :)

Etter tur er det godt å hvile ut i flokk 🙂