Når det regner ute…

… kan man trene inne! 🙂
Dagens tips fra oss må bli å benytte den våte og mørke senhøsten til å trene apport (og annen moro) innendørs. Et hus eller en leilighet kan ha uante utfordringer for en hund som er vant med å bruke vind og trekk for å finne lukt.

Det har regnet i Oslo mer eller mindre i hele dag, så da jeg kom hjem etter en våt dag utendørs på jobb var det ikke akkurat utetrening av bikkja som sto høyest på lista. Han må alikevel få sitt og i dag har vi trent litt på apporten igjen.
Verdien av litt vennskapelig konkurranse har jeg nok nedvurder tidligere, for da jeg dro fram dummien i dag galloperte og travet 12 poter seg på plass lenge før jeg rakk å tenke på å samle dem inn:

221013

Guttakrutt er veldig klar for å leke med den grønne saken

Gutta- krutt syntes tydeligvis at forslaget om apporttrening er det beste jeg har kommet med på lenge og det ble en utfordring for frk. hundedressør å holde styr på dem slik at de kun søkte etter apporten når det var deres tur, aller helst ville alle tre gå ut i søk hver gang. Med myndighet, et våkent blikk og en smule akrobatikk klarte jeg stort sett å holde orden i rekkene, frem til hunden som var i søk fant apporten og kom tilbake for å returnere den… Da ville helst de to andre hjelpe til med å bære  dummien frem til meg, ikke helt slik det er tenkt at det skal være. Helst skal jo de to som ikke jobber vente på tur slik at den som er på jobb faktisk får gjort jobben sin…
Valpen var værst så han fikk bare et forsøk før han ble sagt opp og fjernet fra treningen. Får heller trene med han på egenhånd litt til tror jeg, så kan de andre to få lov til å være så flinke som de faktisk er i fred og ro. Det holder med et sett tenner per apport…

Kjørte to runder med apport i dag. Først den med alle tre, da fikk de to eldste tre søk hver. Med halen logrende i været og nesa på høygir traver de rundt høyt og lavt på leting etter akkurat riktig lukt. *der!* og så snaper vi den opp før vi med krum nakke og stolt hale logrer oss tilbake til Sigrid. Flinke gutter! 😀

221013a

Flinke (og egentlig veldig glade) apporthunder

Etter middag fikk Rex en runde til alene. Sjeldent han har vært så gira som han var i dag, tror konkuransen fra runde en skjerpet fokuset. Tok først 3 søk der han bare skulle lete frem dummien, så prøvde vi oss på dobbeltapport. Om det er det det heter, vet ikke helt hva riktig terminologi er. Iallefall var det slik at han fikk kommando om «søk apport» og da han kom tilbake med den første ble han sendt ut igjen etter nummer to rett etter avlevering av den første. Hadde den grønne dummien og en apportbukk i tre. Dette med dobbelapport har pleid å være litt vanskelig å få til med Rex, men i dag fungerte det veldig bra. Første søket løp han rett over apportbukken (hadde gjemt den bak dørterskelen) for så å tverrsnu og plukke den opp da nesa fikk ferten av den. På kommando nummer to gikk han rett ut i søk og kom raskt tilbake med dummien. På siste (og andre) runden med dobbelapport fant han dummien først og da ble det litt vanskeligere få han til å lete ordentlig etter apportbukken. Litt ekstra motivasjon måtte til før nesa fanget bukken. 1-2-3 og Rexern var tilbake med logrende hale svært stolt over egen innsats. Gøy når det fungerer så godt så da ga jeg mens humør og innsats var på topp. Bra jobb i dag, gøy å se at alternativ trening også aksepteres 🙂

En gladnyhet kom fra skiforeningen i dag: Tirsdag morgen fikk vi inn følgende melding fra vår løypebas på Ringkollen:«0 grader, overskyet, litt snø i lufta og 6 cm kram snø på bakken. Jeg ser på muligheten av å kjøre en tur med glattematta i løpet av dagen.»
Hurra! Vinteren er på vei! 😀

Reklame

Northuginspirert treningstur…

Til jubel fra tribunen (og NRK kommentatorene) kastet Petter Northug seg over målstreken til gull på 15km i dag. Nok en gang viser Norge at det er vi som er født med ski på beina! Hurra! 🙂

Ute skinte solen og i det Petter krysset mållinjen begynte skiene i gangen å rope på meg. Inspirert av langrennsgutta innsats i dag (og ikke minst jentenes i går!) tok jeg på meg skiklærene, plystret på Rex og av sted vi vandret. Bort i skiløypa, ut i solen og 50 herlige minutter på ski! 🙂

Føret var ganske hardt og tidvis isete etter flere dager med sol og varme, så det var litt vanskelige smøreforhold. Jeg valgte rød silver smøring, men spørs om ikke klister hadde vært dagens triks? Antakelig hadde det ikke utgjort noen forskjell, for Rex løp så fort i starten at all smøringen var sikkert vekke i første sving 😉

Full speed og jeg kunne bare stake litt for å holde farten oppe… Men så kom det en oppoverbakke og da ble så klart snusing og tissing viktigere enn trekking… Late hund! 😛
På flatene og i nedoverbakkene (der han ikke fikk «bak»-kommando) trakk han kjempebra. Full fart og stort sett var han flink til å holde seg på rett side av skiløypa 🙂

Hardt føre ga god anledning for meg til å øve meg på skøyting. Noe som i dag ble en liten utfordring. Brukte markaskiene i dag. Lettere og raskere, men absolutt uvant når hele vinteren har blitt tilbrakt på tyngre, stålkantbesatte fjellski… Og ikke minst; 10- 15 cm kortere ski. Hvem hadde trodd at 10- 15 cm skulle ha så mye å si? Plutselig ble rytmen og teknikken en helt annen. Særdeles uvant, flere ganger jeg hekta og nesten gikk på trynet. Heldigvis kom jeg helskinnet fra det og med så mange store muskelgrupper i bruk som det blir når man skøyter ble det en real treningsøkt ut av denne flotte skituren.

Nå sover Rex på sofaen (selvfølgelig med beina i været), mens jeg funderer på hva dagens middag skal bli.