Det er hyggelig med adventstiden. For hver dag kommer vi nærmere enn tid på året der vennskap, familie og hygge står i fokus. Jeg er en av de heldige som både har gode venner og en god familie der julen handler om å hygge seg sammen, være sosial og spise masse god mat. Som man ser av de siste ukers medieoppslag er det ikke alle som er like heldige som meg. VG har i kjølvannet av Reidun (88) sin åpenhet om julens ensomhet opprettet «julesentralen» i samarbeid med Røde Kors, et hyggelig tiltak for at litt flere skal få noen å feire julen sammen med. Ensomheten er ikke et spesielt «julefenomen» og det finnes mange som føler seg ensomme året rundt. Det finnes flere organisasjoner og samlinger av frivillige som prøver å gjøre ensomheten litt mindre påtrengende, en av dem er Røde Kors. Kanskje forsettet for 2013 skal være å bli en besøksvenn?
Som hundeeier har jeg jo allerede en venn som er med meg i tykt og tynt. Rexern trøster når dagen er kjip, logrer og danser av lykke når vi skal noe gøy og ønsker meg alltid hjertlig go`morgen eller velkommen hjem. Men i disse dager er ikke det hans viktigste jobbe. Med masteren som en konstant skygge er hans viktigste jobb å lufte meg. Han MÅ jo ut hver dag og det er i grunn ganske herlig å bli dratt ut av døra av en logrende og dansende setter! 🙂
I dag var vi på morgentur i perfekte 4,8 minus og glødene morgensol. «Lokalavisen» hadde visst mange spennende saker i dag. Rex gikk med nesa i bakken konstant. *sniff, sniff*… *tass, tass*… *sniff,tasse, sniff* En flott start på dagen som ga oksygen og frisk giv til en masterbefengt hjerne. Det er enda et stykke igjen, men masteren begynner i det minste å ta form! 🙂 Gleder meg til den er levert, da skal jeg forhåpentligvis dra på en laaang dagstur med Rex, ryggsekk og ski på beina i strålende sol! 🙂
Kalenderen til Rex åpnes forøvrig hver dag, og for de som ikke måtte ha gjettet det enda:
Kalendergavene er stort sett tyggebein 🙂
Nom, nom, nom! Kos, kos, kos!
Hverdagens små og store eventyr 