I dag valgte familien friluftshund å ta middagen i skogen. Vi pakket en pose med grillpølser, pølsebrød, samekniv (mikroøks:P) og sag før vi vandret av sted mot bålplassen vi er så heldige å ha rett borti skogen her.
På veien stoppet vi for å hogge med oss litt ved, men vi var så heldige å finne ett nedfalt grantre at vi da bare saget opp det og pakket det med oss videre. Bra for naturen, bra for oss
Vel framme på bålplassen satte jeg i gang med å bygge bål, Rex samlet kongler og Kristoffer hentet ved og pølsepinner. Rex er ikke spesielt glad i bål, tror han er litt redd for flammene, men etterhvert skjønte han også gleden av varmen som bålet gir. Og ikke minst ferdiggrillet pølse som man kan spise. Nam, Nam sa Rex til det
Etter at grillingen var ferdig tok jeg og Rex en liten runde i skogen slik at han fikk trent seg litt mer. Jobbet med kontakt og inkalling og Rex var nesten eksemplarisk. Håper det fortsetter slik, deilig å kunne ha han litt løs uten være redd for at han skal forsvinne fra meg
Her er noen bilder fra en koselig tur i skogen (som varte i nesten 3 timer):
Kristoffer fungerte som ved- og matbærer.
Mens Rex bar fungerte som trekkhunden min.
Å jobbe med bålet er svært viktig i starten og her får Rex lære litt om akkurat det. Han er fortsatt litt skeptisk men syntes det var betryggende å ha meg mellom seg selv å bålet mens han studerte dette merkelige, flammende fenomenet.
mmm, middagstid!
Får man først fyr holder det seg godt og varmt i bålet lenge.
Men når bålet har gjort sin nytte og man skal forlate bålplassen er det viktig med skikkelig slukking. ALDRI forlat ett rykende, glødene eller varmt bål. Vann er genial måte å slukke bålet på:)
Liten fotomontasje av Rex som kommer på innkalling
Hverdagens små og store eventyr 