Prosjekt sprek og sunn 2010 er i gang…

På turen min til Sri Lanka var det flere av oss jentene som fant ut at vi i 2010 skulle gjøre en innsats for å bli både sunne og spreke, i tradisjonell nyttårsforsettånd. Planen var egentlig å begynne 1.mars, men jeg var så rastløs i dag at det ble en aldri så liten tjuvstart.

Jogget/ gikk en 40 minutters tid med Rex i «herlig» sluddvær. Føre var rimelig tungt, for hvert steg fremover gled man litt tilbake da snøen ikke hadde fått festet seg i det noe hardere underlaget under. Lykken på turen var at noen hadde kjørt opp stien langs elva vår med scooter, hvilket gjorde det noe enklere å nå toppen og starten av turen vår. Vinteren byr tydeligvis på spennende fysiske utfordringer om jeg skal opprettholde planen om jogging 3-4 dager i uken. Med dette underlaget får jeg ekstra trening, hvilket egentlig bare er positivt da kondisen fortsatt ikke er noe å skryte av he he, men vi jobber med saken 😉 De siste to ukenes respirasjonsproblemer var forøvrig også gjeldende enda. Kondisen min er jo relativt elendig i utgangspunktet, men jeg merket godt i dag at sykdommen min ikke akkurat har gjort pusten noe bedre. Men regner med at det ordner seg ganske greit når jeg er helt frisk igjen.

Skal man si noen ord om Rex sin innsats i dag kan vi vel si at den var heller laber. På morgenturen med Kristoffer bare surret han og på løpeturen i dag var det så vidt han gadd å trave en gang. Vet ikke helt hva dette var for noe, for så uengasjert pleier han absolutt ikke å være. Får satse på at han bare hadde en dårlig dag, evt at han syntes det var nok med løping i går og ikke hadde lyst i dag.

Jeg har også gjort noe jeg har tenkt at jeg skulle gjøre lenge i dag: pusset turstøvlene. Så nå står de her i stua og tørker opp siste rest med fett, straks klare for masse herlige eventyr 🙂

En sprek dag i snøen for Rex…

I dag har Rex hatt en god dag. Han bør iallefall synes det spør dere meg.

Først gikk jeg og han en liten times tur før jeg måtte på jobb i dag. Vi valgte i dag å følge skiløypa og her var det fast nok til at jeg kunne gå uten å gå igjennom noe særlig. Det var digg. Siden det utenfor løypa var masse snø og Rex ikke fikk så alt for lang tur i går (mest mentaltrening i går) ble det litt løsslipp på han i dag. Hadde mest fokus på at han ikke skulle dra ut for langt, hvilket egentlig gikk av seg selv da han måtte svømme med en gang han kom utenfor stien. Rex følger gjerne spor og spennede lukter ut av stien, men så fort han havnet utenfor måtte han svømme og kave seg igjennom snøen så det gikk rimelig greit å kalle han inn igjen på den smale sti

Vi trente også litte grann på innkalling. Fungerte sånn tålelig greit. Hadde to bra innkallinger da han kom mer eller mindre med en gang og på slutten hadde vi en ganske artig en synes jeg. Han hadde forvillet seg opp i skogen på en liten åsrygg rett forran meg og jeg prøvde å kalle han inn. Først vurderte han saken og så med en litt skarpere tone fra meg fant han ut at han skulle komme. I full fart, i allefall så full fart man kan få i dypsnø, kom han mot meg. Helt til han oppdaget at veien han hadde tenkt seg ut bare ledet til en vegg som gikk rett ned. Litt utaktisk kanskje? Så da ble det bråstopp, setter med forvirret uttrykk som måtte se seg om litt før han glad og fornøyd fant en god vei ned og kom i ett forrykende tempo til meg. Han har godt tempo når han først kommer nå, så kanskje vi skal terpe litt på innkallingen fremover mens det enda er tunge forhold utenfor løypa? Tipper det er litt enklere nå. Rex har forøvrig også gjenopptatt en lenge glemt kunst: kommandoen «vent». På Lillehammer brukte vi denne mye for å slippe å kalle han inn støtt og stadig. I stedet sier jeg «vent» og så står han sånn ca på samme plass og venter til jeg har kommet opp og slipper han ut igjen. Dette har han ikke kunnet i hele høst (så godt som iallefall), men i dag visste han plutselig hva det betydde igjen. DIgg! Håper det holder seg slik for jeg synes det er en knakandes fin kommando

Og som om ikke en liten times kaving og løping i snø var nok fikk Rex nesten en time på joggetur med Kristoffer mens jeg var på jobb i dag. Heldige hunden. De hadde visst hatt godt tempo og bra arbeid. Spreke gutter.

Nå skal jeg lage meg en leseplan for semesteret. For en gang skyld får jeg faktisk gjort dette før studiestart… Og så blir det sikkert litt apporttrening før vi legger oss i dag.Terping av «gripe» (forberedelse på å flytte øvelsen ut) og avlevering (som han egentlig begynner å bli litt flink på)

En liten tur i stallen…

Da har vi vært på besøk hos Kristine og Aiko igjen og fått litt stallukt i pels og klær.

Planen var litt spontan og at jeg egentlig skulle ut på ridetur med Kristine, men forsinkete busser og vanlig Kristine & Sigrid surr førte til at det ble litt for sent for slike prosjekter. Men vi fikk da gjort litt annet som var vel så koselig.

Når vi kom kjørende med bussen så vi plutselig Aiko og Kristine på tur med Marianne og Chantie, så da var det bare å kaste seg av bussen fortest mulig og slå følge med disse på sise delen av turen deres. Chantie hadde løpetid så Rex ble jo litt på tuppa kan man si, og værre skulle det bli utover kvelden. Turen her var ikke så lang, bare en 10- 15 minutter hjem til Marianne og herifra ble det bil til butikken for å handle middag. Gratinert tacorgryte i tacoskåler (ikke spesielt spennende, risen i taco- gryten ødela litt) ble dagens meny og vi ble begge overmette i magen som vi pleier. At man aldri lærer…

Etter litt magehvil på sofaen bar det ut i stallen for å hilse på hester og se på Kristine møkke bokser. He he, kjekt å se andre jobbe litt Fikk også æren av å leie inn «lille» Oliver, Kristines 8 mnd gamle dølaføll. Han har nå vokst seg til størrelsen av en middels islandshest, så jeg er litt spent på hvor stor og skummel han skal bli som voksen. Bare vant til islandske pelsballer jeg så meget takknemlig for at jeg fikk leie inn han og ikke de andre dyra. Eneste var jo at han var ung og Rex stakk ut av stallen akkurat når vi skulle inn (fordi noen folk kom og klappet han slik at han trodde han var fri fra sitten.. søren). Litt mye å holde fokus på for meg, er ikke så alt for glad i å ha en svart setter på løsslipp i mørket med vei i nærheten. Men med en litt uerfaren unghest i hånda måtte jeg konsentrere meg litt om han også og det gikk sånn tålelig greit. Så fort han var inne var det ut  finne Rex og han var heldigvis bare rett borti svingen og kom som ett lyn når jeg ropte. Hurra!

Like etterpå kom Chantie for en liten kveldsflørt med gutta og da skal jeg si det ble høy puls på mr. Rex. Han slo på all sin sjarm og for en sjarmerende kjekkas han kan være. Brystkassa frem og halen fòr som en hjulevisp. He he, utrolig artig å se på. Dessverre for Rex ville ikke damen ha så mye av denne flørtingen hans og han ble noe forsiktig avvist. Og så kom jo Aiko på banen og sa «hallooooo! Hun er min!!», så da var det best å gi seg. Den stressete setter fikk pent legge seg ved mine føtter å roe ned:=)

Når vi omsider var ferdig med møkking, hestestell (og vask av unghest), fôring, flørting og annen stallmorro (som f.eks stand på stallpus som Rex drev med) var det tid for toblerone og bilder fra Kristine sin Roma-tur med Truls før vi oppdaget at bussen hjem gikk straks og vi måtte fly av sted. En hyggelig dag som ga god hestelukt i hår og klær. Vi sees igjen snart Kristine og Aiko!

O`herlige vinterland…

Mens jeg skriver dette glitrer solen utenfor på det snødekte sørland. Det er liksom helt greit å ikke være på Sri Lanka lenger når man våkner opp til slikt vær som i dag. Strålende sol, minus 7 og rett og slett en perfekt vinterdag.

Etter 6 uker mer eller mindre sittende på ett eller annet transportmiddel og med en fortsatt noe skjør hals ble det ikke noen hard tur i dag selv om været mer enn inspirerte til det (får ta det igjen når jeg har hentet skiene til helgen ). Vi gikk en times tid bare oppi skogen her, men det var iallefall en knakandes flott time. Vår vanlige sti opp til turterrenget langs bekken her ser det ikke ut til at noen har gått siden vi var her sist, så første utfordring var å tråkke seg ny vei oppover bakkene. Heldigvis har noen måkt av og til så det var ikke snø dypere enn til knærene mine ca og med Rex som svært ivrig ploghund gikk det relativt radigt og greit oppover. Løsnø er tung å gå i, så det ble noen pauser på veien oppover (huff, denne kondisen SKAL bedres i 2010 :P) hvilket ga meg en ypperlig anledning til å trene Rex i å stå stille uten å gjøre noe annet enn å stå stille. Dette synes for det meste Rex er bare tull og tøys, så han virrer rundt, piper og klager. Men jeg sto der jeg, fikk igjen pusten og nøt naturen og etterhvert ga Rex opp og ble med på å nyte naturen han også. Da fikk han lov til å gå videre. Han ble noe bedre mot slutten så tror dette er en metode vi egentlig kan ta i bruk litt fremover for å få bukt med (den utrolig stemningsødeleggende) pipingen hans.

Det er ganske tydelig for meg at sørlendinger ikke er vant til slike snømengder som vi har i år. Bare ett lite skispor var laget utenom der tømmerbilene hadde fått brøytet seg vei. Sammenligner man med Lillehammer som er en real vinterby så gikk det skispor i alle retninger i skogen her. Får hente skiene mine og skape revolusjon:P Til fots var det absolutt greiest å følge den brøyta veien og så vi gjorde. Det var en flott tur i passelig vintervær og mot slutten kom jammen meg solen frem også. Da måtte jeg bare stoppe opp og nyte verden litt. Med solen varmende i ansiktet sto vi lenge helt i ro og bare nøt naturens stillhet, varme og friske luft (første og siste har vært mangelvare de siste 6 ukene…). Det er egentlig ganske merkelig å stå sånn i skogen på vinteren. Snøen demper så utrolig mye av støyen fra byen at når vi står oppi skogen her blir plutselig alt helt stille. Det er ikke en lyd utover ens egen pust og knirkingen fra jakka. Uten snøen hører vi gjerne tog og biler i det fjerne, men i dag var det bare øredøvende stillhet. Og ja, jeg vil kalle det øredøvende. Det virker som om ørene får litt sjokk av å ikke måtte ta i mot noen lydbølger så de skaper en slik summelyd i stedet. Høres ut som vibrasjon som stopper opp. Kanskje det er trommehinnene som nullstiller seg?

Vi hadde egentlig bare mål om en kosetur i dag, men da jeg har bestemt meg for å bli noe mer seriøs og målbevisst i mitt hundehold (som så mange ganger før… he he) jobbet vi i dag med en enkel ting (ved siden av pipingen som bare var på starten). Når man skal gå på ski er det veldig greit med en hund som trekker rett frem og på din side av skiløypene. Spesielt kjekt er dette i møte med andre. Rex er ikke helt stø på å holde seg til rett kant så dagens mål var å jobbe med dette (lett inspirert av en på en av forumene mine som hadde gjort dette med stor suksess). Når Rex trakk rett frem eller litt til venstre for mitt «spor» fikk han ros eller bare jobbe i fred, når han surret seg bortover mot feil side av veien fikk han «nei» og da surret han seg tilbake på plass uten noe mer arbeid fra meg. Flink hund! Vi jobbet konsekvent med dette og i dag var han egentlig ganske flink, holdt seg for det meste på riktig side av veien og på veien hjem måtte han bare korrigeres en gang. FLinke hunden! Kanskje vi hadde en god dag i dag, men fortsetter det slik skal dette bli en fin vinter

Lenge siden noen har vandret på stien vår ja…

Men når man har en ploghund så går det ganske så greit alikevel 🙂

Små gleder og inspirasjoner i hverdagen…

I dag har jeg gjort absolutt ingenting natur- eller hunderelatert. Pappa luftet alle dyrene til frokost og utover det er det mest hunderelaterte jeg har gjort vært å overkose Rex litt. Stakkarn har jo litt kos å ta igjen etter 6 uker. Men Rex liker jo tilværelsen som kosebamse og midlertidig fanghund, så det går jo greit

Men i mangel av naturopplevelser tenkte jeg å skrive litt om to opplevelser fra i går, som er naturelaterte og inspirerende.

Rundt her jeg bor har det de siste to vinterne blitt preppet løyper. I områder der snøen vanligvis ikke har vært tok det knapt en vinter med snø igjen før noen ildsjeler med engasjement og vilje fikk ordnet med scooter og løypelager (vet ikke hva det egentlig heter) og preppet løyper til glede for alle i lokalmiljøet. Etter at de først var etablert har flere engasjert seg og hjelper til med prepping av løyper og man har etterhvert fått ett ganske ok løypenett som muliggjør skikkelige turer nesten rett utenfor stuedøra. Og det så godt som i midt i byen. Dette felles samarbeid bygger på en urnorsk tradisjon som i mange tilfeller er nær utryddningstruet: nemlig dugnadsånden.

Jeg er ikke så gammel, men jeg husker alikevel hvordan det stadig vekk var dugnader overalt før. Dugnad for kosting av nabolaget om våren, dugnad for maling av skolen, dugnad for penger til lokalmusikken, dugnad med vårrengjøring av stallen. Siste dugnaden jeg husker å ha hørt om var den jeg selv arrangerte i stallen for i 2004 ca. Hvorfor er det så lite av sånt nå for tiden? Jeg har som student engasjert meg i ulike aktiviteter, men det føles litt som å stange i veggen fra tid til annen. Folk vil ha alt, men ingen vil gjøre noe for å få det. Har vi blitt late? Er dugnadsånden allerde død? Jeg synes tanken om felles innsats for å skape verdier som kommer alle, og andre, til gode er fantastisk. Derfor begriper jeg ikke at denne dugnadsånden kan død.

Er det ikke fantastisk at noen, selv på julaften, gidder å bruke sin egen fritid på å kjøre opp skiløyper så du kan få gått på ski uten problemer? Eller at noen baker kaker så skolemusikken har noe å lodde ut? Jeg digger dugnadsånd og håper den snart får sin renessanse. Jeg bør bli litt mer til vi og så kan vi i fellesskap skape gode verdier og gratisgoder for alle. Død over egoet, hurra for felleskapet. Litt ofret fritid for masse god og morsom fritid? Jeg stemmer for!

Inspirerende opplevelse nummer to i går var å møte nabo- Tim, en mann på godt og vel 80 år som selv en ensom lørdagsformiddag spente på seg skiene å la ut på tur (i de tidligere nevnte dugnads-prepareteløyper). Tenk det. Her klager jeg på at jeg blir sliten av å gå opp en bratt bakke med drahjelp fra bikkja, mens gamle mannen på 80 år farter av sted på ski helt alene. Jeg vil også bli sånn når jeg blir stor, sprek, gammel og tøff. Kanskje på tide å gjøre sannhet av alle påstander om at jeg skal bli sprek? Begynne å trene og sånn?

På tur med gamle frøkna…

Da prosjekt slappe av enda ikke har ført til at helsa er på topp igjen ble det en rolig dag i dag. Jeg skulle egentlig vært i Sverige med Marckus og Alex for å danse rundt til gode schlager rytmer, men 13 timers søvn og en skranten helse satte en stopper for det.

I stedet ble det sløving og «bli frisk» hjemme. Merker energien i kroppen er på plass igjen etter i dag, selv om respirasjonssystemet mitt fortsatt er litt rustent. Det har vært på stedet hvil ett par dager nå, så om det blir der tror jeg at legen er noe å vurdere… Vi får se.

I dag ble det ett lite hundebytte i familien. Pappa skulle ut på skitur i marka med Tjappo, og med mamma borte hadde vi med det en hund til overs. Da jeg ikke har helsa til de helt store anstrengelsene slo jeg meg sammen med Shana, eller gamle frøken i huset, mens pappa fikk gleden av å ta med seg Rex på tur. Så da ble det to hunder for snørekjøring på pappa mens jeg og Shana tok oss en liten tur ut her hjemme.

Shana nærmer seg 9 år med stormskritt og med D-hofter og to ødelagte knær skulle man egentlig tro hun snart nærmet seg pensjonisttiden. Men den gang ei. Shana er en seig og sprek dame (om enn med litt rar pels og manglende muskler) som er mer leken enn unggutta hun bor med for tiden. Vi gikk bortover veien da jeg kom i ulykke for å sparke borti en klump med snø. Da var frøken Shana helt med og gikk konstant i småhopp og tripping ved siden av meg i påvente av at en ny snøklump som hun kunne fange skulle komme. Hun blir svært engasjert, og kanskje vel intens? I slike situasjoner så jeg har full forståelse for pappas lekeforbud. Men jeg må innrømme at det frister litt å bølle med henne så da tok vi oss en liten lekerunde. Riktignok med meg og ikke snø som leketøy. Det gikk bra i ca 5 minutter, men så tok energien overhånd og Shana måtte roe ned. Artig at en gammel hund er så med:) Helsa mi er som sagt ikke på topp og kulda hjelper ikke akkurat på lungene, så det ble bare en halvtimes tur. Men det var godt å komme seg ut, vinteren er og blir best selv om jeg for øyeblikket har en kropp mer innstilt på 25 grader pluss enn 10 grader minus. Satser på at det jevner seg ut snart.

Turfølget mitt, ung og sprek lurvefrøken:)

Jeg har verdens tøffeste mamma som har strikket noen kule vanter til meg mens jeg har vært borte. De funket gull. Hurra for mammas strikkedilla! 😀

Tilbake i Norge…

Da var jeg tilbake i Norge etter nesten 48 timer med transport.

Turen hjem startet med at vi tok toget hjem fra Goa (trist å forlate paradis, skulle gjerne hatt ett par dager til på stranda). Vi trodde turen skulle ta ni timer, men før vi visste ordet av det hadde den visst tatt 12,5 i stedet. Passelig slitne var det veldig godt å komme frem til hotellet i Mumbai for mat og litt søvn. I hvertfall for de fleste utenom meg. Dagen vi dro til Mumbai begynte jeg å brygge opp en nese, hals og lungesak som utover tiden i India bare ble værre. Siste natta i Mumbai kan vel sies å være blant toppene. Jeg hadde tidvis vondt for å puste inn i lungene og på toppen av dette lå jeg hele natten i påvente av å spy. Ikke vet jeg hva det var, kanskje hvitløken i suppa jeg spiste til middag (er egentlig allergisk men litt pleier å gå bra)? Ikke vet jeg, bedre ble det heldigvis når magen fikk vrengt seg på morgenkvisten og heller fylt seg opp med litt loff (jippi! :P). Litt slitne, men ellers ved godt mot kom vi oss til flyplassen i god tid, klare for den 10 timer lange flyturen hjem. Flyet var ett luksusfly og minus pustebesvær hadde jeg det egentlg fortreffelig hele veien. Vel fremme i London skulle vi egentlig tatt ett nytt fly hjem, men forsinkelser og litt dårlig planlegging førte til en meget ufrivillig natt på en av bekkene på Heathrow. 2000 kroner ekstra og en halv dag senere kom vi omsider frem til Oslo på morgenkvisten. Veiene sklites og det var en sliten kropp som kom hjem til ett kobbel av logrende og glade hunder.

Rex lagde av en eller annen merkelig grunn ikke en lyd, men han logret, hoppet og danset som normalt. Superglad for å se meg igjen (Hurra). Dagen har vel egentlig forhold seg ganske rolig etter dette. Jeg fikk spist mammas nybakte brød med brunost og gulost (NAM!!!) og ellers har jeg vel egentlig bare sløvet med dataen og tven. Målet nå er en rolig dag i morgen for å bli frisk til helgen og studiestart.

Indian time…

Da har stduieturen kommet til sin slutt og 5 fantastiske uker paa Sri Lanka er over. Det har vaert mye buss, mye sol og mye folk og opplevelser. Men jeg har mer eller mindre storkost meg hele veien. Man kan gjerne dra tilbake:) Turen ble avsluttet med god middag og fest paa stranda med lokale antrekk paa alle jentene. Artig:)

Fredag 12. tok åtte av oss turen til India og vi landet i Mumbai fredag kveld. Vi skulle egentlig vaert 12, men 2 fikk ikke godkjent visumet sitt, en fikk ikke visum i tide og en siste dro heller til foreldre i qatar. Litt svinn maa man vel regne med? Mumbai er en stovete by med masse trafikk og artige folk. Taxiene er fantastiske og vi har kommet oss rundt bade hit og dit. I gaar var vi paa elephanta Island og Caf`e Leopold, mens vi i dag har vaert paa marked som forte til at jeg kjopte meg en knall rosa Sari. He he, lekkert;) Naa sitter vi 5 stk og leter etter billetter til Goa som er planlagt reisemaal i morgen for det bli retur til Norge til uka. Blir rart aa komme hjem igjen etter saa mange uker i varme og sydlige strok:)

PS: NGK har endret kriteriene sine til avlshunder fant jeg ut i dag. Det vil si at det naa kreves enten 1 x 1AK eller 2 x 2AK paa jaktprove for at Rex blir godkjent. Bare aa komme seg av sted da paa prove da. 2. AK maa vi vel klare om han kommer i fugl? Kravene til helse og utstilling er mer eller mindre uendret.

Nok en hilsen fra sor…

Da har vi kommet oss inn i siste etappe av turen. Vi har bevegt oss ned fra den kjoelige og behagelige hill country og har beveget oss ned til sorkysten. Her er det varmt og klamt konstant (begynner faktisk aa se litt frem til sno og kulde naa:P), men blir mer badeliv og strand da. Det er ganske digg. I dag kan jeg melde om en lett rodlig tone paa armene ispedd en noe dypere rod farge paa ryggen (det var dette med aa huske at solenbrenner ogsaa naar man skvulper rundt i vannet…). Blir brun og fin for paaske i aar:)

De to siste dagene har vi hatt forelesninger paa University og Ruhuna. To veldig spennende forelesninger egentlig. Denne forste handlet om okonomi og utvikling, mens forelensing nummer to handlet om gender dimensions in conflict. Spennende tema med en dyktig foreleser. Det ble noen gode diksusjoner om kjonnsroller kan man si, he he. Vi tenker delvis likt og delvis veldig ulikt (f.eks at kvinner er «weak» ble ikke tatt saa alt for godt i mot av 15 viljesterke nordkvinner). Paa ettermiddagen i gaar skulelv i ha sportskonkurranser med studenter paa universitetet, men pga en volleyballturnering ble det bare til fotballkamp. Da jeg ca har like mye folelse for fotball spilling som en elefant har for aa traakke paa en edderkopp ble jeg heller en aktiv deltaker i avdeling sidelinje. Her ble vi etterhvert god underholdning da Ellen, som er tidligere turner, begynte aa vise frem triksene sine. Plutselig var det full battling mellom Ellen og to lokale gutter. Og dommerene i den norske avdelingen hadde ingen tvil om at Ellen gikk av med seieren:) Jeg fikk ogsaa testet meg litt paa aa staa paa hendene og med ett par kloke tips fra Ellen folte jeg faktisk for forste gang i mitt liv at jeg hadde kontroll paa hva jeg drev med. Montro om ikke dette er ett prosjekt for sommeren? All handstaende aktivitet har fort til en stol rygg, to stole armer og to stole skuldre. Den ene skulderen har ogsaa faat seg litt ekstra juling da jeg og sindre kraesjet under gjengens bolgelek i gaar. Litt feilberegning av vinkelen, men ingen alvorlige skader og bolgelek er forstatt knall. Saapass med bolger enkelte steder her at jeg burde hatt ett brett og en surfeinstruktor:)

I morgen skal vi gjennomfore turens kanskje mest spennende opplevelse. Vi skal tilbringe helgen hos en Srilankesisk- familie to og to studenter sammen. Jeg skal bo med matilde og dette tror jeg blir veldig spennende, goy og ikke minst laererikt. Jeg er litt daarlig paa aa ta kontakt med folk, saa godt jeg har med meg matilde som er litt flinkere. Tror det skal bli veldig goy!

Etter disse dagene er det bare en knapp uke igjen for vi flyre til India, der planen enda ikke er helt klarlagt i forhold til Goa-tur eller ei, for jeg om to ukers tid kommer hjem til sno og vinter haper jeg. Og en logrende setter om planen gaar som jeg vil (altsaa at Rex blir glad for aa se meg igjen). Siste meldinger om han er at han trives i sin lille flokk (stakkaren maa nyte det mens han kan, snart er han jo alenehund igjen), trekker bra paa tur og ellers surrer rundt i kjent stil.